Høydesymptomer kan merkes hos noen allerede over 2000 moh. Høyere enn over 2500 moh er det ikke uvanlig å merke høyden.
For å forebygge høydesyke bør oppstigningen foregå langsomt.
Over 2500 meter over havet bør man ideelt sett ikke øke sovehøyden med mer enn 300 meter i løpet av 24 timer.
En ekstra hviledag bør tilbringes i oppnådd høyde for hver 1000 meters stigning.
UNNGÅ UNØDVENDIGE ANSTRENGELSER
Unngå å anstrenge deg unødvendig under akklimatiseringen. Gå sakte, hvil ofte, drikk nok væske.
Unngå alkohol, koffein og for mye salt- og proteinholdig mat. Drikk masse, mye mer enn du føler at du trenger, slik at urinen holdes lys.
I prinsippet bør ikke acetazolamid (Diamox) være nødvendig hvis man planlegger god tid på oppstigningen. Dessverre er ikke alltid dette tilfellet.
Ved bruk bør man være klar over at middelet har bivirkninger i form av prikninger og stikninger i ulike deler av kroppen samt økt vannlating.
Siden noen kan få en kraftig allergisk reaksjon, bør en prøvedose hjemme anbefales.
TUNGPUSTET
Hovedsymptomene på mild og moderat høydesyke er hodepine, kvalme, slapphet, svimmelhet og manglende matlyst.
Hodepinen er som regel verst om morgenen og intensiveres ved fysisk anstrengelse.
Tretthet og apati kan være dominerende og søvnen er dårlig.
Noen puster ujevnt, med lange pauser og kan våkne opp med gisping og kvelningsfornemmelser. Oppkast er ikke uvanlig.
Ansiktsfargen er ofte blek og de syke har et typisk medtatt og mimikkfattig ansiktsuttrykk.
De har vanligvis ikke feber, men føler at de fryser lett. Pasientene er som regel mer tungpusten ved fysisk anstrengelse enn andre turkamerater.
Tungpustethet i hvile er et alvorlig tegn og krever videre undersøkelser med tanke på væskeansamling i lungene (lungeødem).
De fleste med mildere former for høydesyke blir friske etter to og fem dager uten nedstigning.
Tidlig diagnose er viktig. Man skal aldri foreta videre oppstigning ved symptomer på høydesyke.
Hvis det skjer en forverring etter 24 timer, er nedstigning helt nødvendig.
Ved symptomer eller tegn på alvorlig høydesyke, som nedsatt balanse, endret bevissthet eller lungeødem, må nedstigningen skje umiddelbart uten opphold.
LIVSTRUENDE HØYDESYKE
Mild høydesyke behandles ved å stoppe oppstigningen og tillate videre akklimatisering i oppnådd høyde.
Etterhvert som høydesyken eventuelt forverres blir de fysiske tegnene mer fremtrendene.
Tilstanden kan gå over i former livstruende former som væskeansamling i lungene og svelling av hjernen, høydelundeødem og høydehjerneødem.
Symptomer og tegn på livstruende høydesyke er ustø gange og dårlig balanse.
Samtidig foreligger det gjerne endret bevissthet, forvirring, nedsatt hukommelse, økende sløvhet og eventuelt koma i de mest alvorlige tilfellene.
Det kan også lammelser, sløret syn, blindhet og kramper. Pasienten kan også ha tungpustethet i hvile.
Tørrhoste forekommer, leppene kan være blålig og knatrelyder kan høres over lungene. Pasienten kan ha høy puls og feber.
Livstruende høydesyke må behandles svært raskt og øyeblikkelig nedstigning eller evakuering er påkrevd.
Artikkelen gjengitt med tillatelse fra boka Førstehjelp på tur, Fjell-, høyde- og reisemedisin (Fri Flyt AS) Boka kan kjøpes her.
