For oss er bål kos, mestring for små fyrbøtere, matlaging og beskyttelse mot insekter om sommeren.
Vi liker å gjøre det enkelt, pragmatisk og sikkert.
Å la små og store kose seg med drømmende blikk på ilden er noe av det beste vi vet.
Det gir en ekte følelse av ro i sjela, og i historien «menneske møter natur» er dette det stemningsfulle høydepunktet.
Et bål gir nesten gode-minner-garanti!
UTSTYR TIL BÅL
Det blir verken varme, kos eller stilige bilder om dere ikke får fyr på bålet. Litt utstyr gjør det lettere:
Turøks
Turøksen vår er ganske kort, med et cirka 40 centimeter langt skaft. Etter å ha knekt flere treskaft, har vi byttet til plast. Du kan helt fint ta med en vanlig øks også, men den er tyngre og tar mer plass.
Det er viktig at øksen er skarp, så vi passer på å slipe eggen mellom turene, og har alltid på sliren når øksa ikke er i bruk.
Dersom du ikke har slire, kan du feste for eksempel papp rundt eggen med gaffa¬tape. Litt mer knot å ta av og på, men det funker som beskyttelse.
Det finnes også sager til turbruk, men vår erfaring er at øks er mye mer anvendelig og praktisk.
Fyrstikker, tennstål – eller kanskje en tyripinne?
De fleste opptenningene våre gjør vi med fyrstikker/lighter og en liten håndfull peis-tennbriketter.
Vi pleier også å ha med tyripinne og tennstål – magiske hjelpemidler som kan tenne selv når de er våte!
Tyripinnen er en liten, slank «trekubbe» laget i sammenpresset, naturlig tyrimateriale fra furutrær, som du spikker fliser av til bruk i opptenning. Det kan erstatte eller supplere tennbriketter.
Tennstålet beskrives best som en gnistlager. Det består av en rillete plate og en pinne i stållegering. Ved å gnikse disse mot hverandre lager du gnister til å tenne opp kokeapparat eller bål.
Alt oppbevares i en ziplock-pose, og siden det er viktig å holde disse hjelpemidlene tørt og gjerne varmt, har vi gjerne posen i innerlomma på jakka hvis det er kaldt.
Enkelte ivrige turfolk mener at tennbriketter og tyripinne er juks og et ballespark til norsk friluftsarv, og at det eneste akseptable er bjørkenever, tyrived og treskjegg (mer om dette lengre ned i artikkelen).
For en småbarnsfamilie er det viktigere å få til bål fort og uten mye styr, enn å være kulturbærere.
På populære utfartssteder kan det ofte være ribbet for tørt brensel på bakkenivå.
Da er et godt triks å bruke tau til å rive ned tørre kvister og greiner fra litt oppi trærne.
Vi bruker et babyfinger-tykt tau på rundt 5 meter. Dette har reddet oss en god del ganger, og har blitt døpt «vedlassoen».
NATURENS TENNBRIKETTER
Hvis man vil back to basic og har tid til å teste opptenning på gamlemåten, får du følgende gode alternativer til tennbriketter:
BJØRKENEVER
Never er barken til bjørketreet, og fordi den har mye olje i seg, er den lett å få fyr på.
Fra et levende tre skal du bare ta fliker som allerede er løse.
Dersom du finner en død bjørk, kan du skrelle av barken i større striper og stykker.
TYRIVED
Tyri er furuved som er gjennomtrukket av kvae (harpiks).
Når en furu dør, råtner ytterveden og kvaen trekker seg innover.
Den setter seg i den innerste veden, kjerneveden, og denne blir da til det som kalles tyri.
Hos levende furuer finner du ofte tyri rundt «sår», der kvae har blitt skilt ut for å beskytte såret.
Den beste tyrien finner du ofte i røttene til velta furuer. Da kalles det tyrirot.
TRESKJEGG/SKJEGGLAV
Dette er de lyse, tørre, skjeggete vekstene som henger ned fra gran i gammel skog.
Disse tipsene finner du også i boka Utenetter av som kan bestilles her.
