Vintertelt, også kalt helårstelt eller ekspedisjonstelt, har kraftigere duk og stenger enn telt som er beregnet for sommerhalvåret.
Et skikkelig telt til vinterbruk koster ofte mer og bør takle snø, vind og vær, men tar du godt vare på det, kan du ha glede av det i årevis.
Vi har testet både tunneltelt og kuppeltelt fra ulike teltprodusenter
Tunneltelt vinter
Vi har testet Barents Arctic 3 Polar, som har rette vegger og to innganger. Et fantastisk telt med god ventilasjon, stormklaffer og myggnetting – som gjør aktuelt som helårstelt. Dette finnes også for 4 personer.
Helsport Spitsbergen 3 er også et godt vintertelt, som er enkelt å sette opp, selv med votter på. Spitsbergen har 18 kraftige barduner, og er ment for å tåle det meste av vær.
Hilleberg Kaitum veier 4,1 kilo og er et godt alternativ for deg som vil ha et lett telt som kan fungere hele året, og som har god plass både inne og i forteltet. Det er litt lettere enn Hillebergs flaggskip-telt Keron, som vi også har testet.
Kuppeltelt vinter
OPPSETT: Hilleberg Staika er et solid kuppeltelt som egner seg for vinterbruk. Foto: Egill Danielsen
Bergans Helium Expedition Dome 2 er et solid, selvstående kuppeltelt for to, som veier kun 2,99 kilo. Et godt kjøp, mener vår utstyrstester og teltekspert.
HIlleberg Staika 2 er også et sikkert valg, men dette teltet koster litt mer.
The North Face Bastion er et stødig firemannstelt i all slags vær. Med sin kuppelformasjon og stenger på kryss er det vindstabilitet. Den romslige plassen innvendig setter du pris på når du ligger værfast.
Vintertelt med eller uten stormmatter?
I Norge lærer vi at et vintertelt skal ha stormklaffer. Likevel kommer telt fra mange av de utenlandske aktørene uten stormmatter, og som trygt kan brukes i like krevende forhold.
Det finnes ingen fasit, men vi synes stormklaffer gir en fordel med at du kan spa snø eller legge en stein på klaffene og dermed sørge for at teltet står enda stødigere. Særlig der hvor det er vanskelig å få ned pluggene.
Med stormklaffer unngår du at snø føyker inn mellom ytter- og innerduk. Ulempen er at du får et relativt tett telt og ofte større problemer med kondens. Stormklaffene bidra til å øke vekten på teltet.
Skal du ha stormmatter er det viktig at teltet har gode ventileringsmuligheter. Her synes vi at Barents Arctic 3 Polar imponerer.
Skal du velge telt uten stormmatter, er det best om ytterduken går helt ned til bakken og at det er nok bardunfester til å holde teltet på plass hvis det blåser opp.
Skal du på langtur eller større ekspedisjoner, er det bra å vite at det finnes løsninger med forsterket teltduk, samt flere påtenkte detaljløsninger øker både komfort, sikkerhet og brukervennlighet om vinteren.
Sikring av vintertelt
Teltduken kan ryke, men det er mer vanlig at bardunfester eller stenger er det som svikter først.
Hvis det er så sterk vind at det er fare for at noe skal ryke, handler det først om å feste og sikre teltet ordentlig.
Til vintertelting brukes snøplugger, som er kraftigere teltplugger. Gjerne ski og staver også, for å sikre at teltet står støtt i vinden.
SIKRING: Hvis du skal telte om vinteren, trenger du et vintertelt som tåler både snø, is og vind. Foto: Sandra Lappegard Wangberg
Tunneltelt eller kuppeltelt til vintertur?
Tunneltelt er enklest å slå opp, og er mest utbredt på vinterekspedisjoner.
På kuppelteltene vi har testet må du sette opp innerteltet før du kan feste på ytterteltet. Det kan gjøre en kald vinterdag enda kaldere, når du må fikle med små hemper eller borrelås som skal festes til teltstanga.
Blir det uvær og full storm, er det lettere for én person å slå opp tunnelteltet alene om det trengs, noe som kan være en utfordring med kuppelteltene.
Fordelen med kuppeltelt er kryssende stenger som gjør at det tåler mer vind og blåst fra ulike kanter.
Mange kryss og mange stenger vil som regel gjør teltet mer stabilt, men samtidig tyngre og mer komplisert å sette opp. Kuppeltelt har også mindre fortelt enn tunnelteltene.
Høyde og form på teltet har også mye å si. Høye telt får vesentlig mer vindfang, det samme gjør rette teltvegger.
Et lavt og aerodynamisk telt takler vind mye bedre, men prisen er som regel skrå vegger og lav takhøyde, noe som går utover komforten inne i teltet. Særlig for lengre personer.
LAGARBEID: Vinterfriluftsliv er litt mer utfordrende enn på stille sommerdager. Foto: Kristoffer H. Kippernes
Kriterier vi er opptatt av når vi tester vintertelt
Stabilitet: Hvor godt teltet står i kraftig vind/nedbør, med tanke på bardunering, størrelse og konstruksjon. De letteste teltene får naturligvis ikke like høy score på stabilitet som de tyngre teltene, men kan være stabilt nok for mange turer.
Komfort: Størrelse på inneområdet, både innertelt og fortelt, og antall innganger. Målene på innertelt er oppgitt fra produsent.
Oppogned: Hvor raskt og enkelt det er å rigge teltet, antall stenger etc.
Praktiskeløsninger: Lommer, tørkesnor, ventilasjon, stormklaffer, bunnduk etc.
Totalvurdering: Vekten er veid med alt som er med av utstyr på en tur, inkludert pakkpose og eventuelt reparasjonssett. Pris er ikke vektlagt i totalvurderingen av teltet.
Allerede abonnent?
Bestill abonnement og få tilgang til artikkelen.
Alle abonnement gir full tilgang til hele vårt digitale univers. Det inkluderer UTE,
Terrengsykkel, Fri Flyt, Klatring, Landevei og Jeger sine nettsider og e-magasin.
12 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
8 utgaver av Fri Flyt Magasin
99,-
per måned
3 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
2 utgaver av Fri Flyt Magasin
119,-
per måned
1 måned
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Fri Flyt
139,-
per måned
Abonnementet fornyes automatisk etter bindingstiden. Si opp når du vil, men senest før perioden utløper.
Utemagasinet.no er friluftsfolkets nettsted. Gjennom grundige utstyrstester, turreportasjer, og intervjuer med aktuelle friluftsprofiler får du inspirasjon og tips til dine egne turer.