Vender fokus fra suvenirmarkedet til norske genserkunder

Oldefaren hennes startet Svale Trikotasje i 1927, som i dag er kjent som Norlender.

I begynnelsen lagde de også klær i bomull, men på veien besluttet men å ha fokus på ull og ullgensere. Den lille tekstilfabrikken på Osterøy har vært i familien Tveiten i snart 100 år.

– Det er ikke mange som prioriterer å kjøpe norsk. Brorparten av omsetningen vår kommer fra eksport til utlandet – Norlender-genseren kan du kjøpe i butikker i alle kanter av verden. Her til lands finner du Norlender-gensere på husflider, urnorske butikker, og på mange turiststeder som i Lofoten, Tromsø og Nordkapp, forteller hun.

Mesteparten av salget til Norlender kommer på sommeren, og mye går faktisk til turistene.

Det er ironisk nok ikke særlig godt salg i vintermånedene, da går det derimot mer i eksportmarkedet. Nå har Norlender også måttet permittere og kjøre minimumsbemanning. De ser for seg en helt annerledes sommer i 2020.

Den norske annerledes-ulla

Norsk ull er slitesterkt, og norske sauer har tålt ekstremt mye vær og vind sammenlignet med mange andre. Det gjør at den norske ulla har ekstra lange fibre.

– Genserne tåler en trøkk og vi vet at de holder seg.

Det kan hende at de får en henvendelse fra en kunde med en revnet genser som han ønsker reparert, en genser de ikke har hatt inne i kolleksjonen på 20 år.

– Den reparerer vi med glede, forteller Tveiten.

Den lille fabrikken på nordsiden av Osterøy har et titalls ansatte i et lite bygg fra 40-tallet. Her lages gensere med inspirasjon fra strikkemønstre fra generasjoner bakover i tid. Det er strenge regler for enkelte plagg, for eksempel skal en islender-genser ha ermer og en (eller to) ringer i halsen. Det er slitesterke plagg i relativt upopulær norsk ull.

– Ulla har bakteriehemmende egenskaper som gjør at den svært sjeldent lukter av svette. Ull er selvrensende, og vi anbefaler å ikke vaske genseren mer enn absolutt nødvendig. Heng genseren på lufting og den vil rense seg sjølv. Jo mindre ein genser blir vasket jo lengre varer den, sier Stephanie Tveiten.

Mange som opplever ull som stikkete eller vondt å ha rett på huden. Hvorvidt ulla stikker avgjøres av om den er godt vasket. Vaskingen utføres på tekstilene før de formes og sys sammen. Vasken sliper av fibre og gjør ulla tettere og mykere. Har du en stikkete genser hjemme, er egentlig røff og hyppig bruk den beste måten å gjøre den mykere på, er Stephanie sitt råd.

 Vestlandsarven

Norlender-fabrikken føyer seg inn i en klubb med ull- og tekstilprodusenter fra vestlandsregionen, og de har gode naboer i produsenter som Oleana og Dale. Det var mange flere av disse bedriftene her oppe før, da kunne man spore nesten hele produksjonsprosessen innad i Hordaland. Siden den gang har nettverket vokst, og i dag hentes råstoff fra bl.a. Sandnes Garn og Hillesvåg Ullvare.

– Det skjedde noe med bransjen på 90-tallet, da handlet det om at alle skulle ha billige klær. Da var det mange av tekstilbedriftene som strøk med – men vi har holdt sammen også. Jeg vil si det er mer samarbeid enn rivalisering, selv om vi egentlig er konkurrenter, sier Stephanie Tveiten.

Det er lite kompetanse på tekstil i Norge, særlig sammenlignet med andre land. Vi prøver å utdanne våre egne folk her også, og samarbeider med andre i bransjen, forteller hun. Men det understrekes også at norsk ull er en slags nisje. Genserne til Norlender er av det røffere slaget, og ikke like populært som f.eks. merinoull, som dominerer i de fleste friluftsplagg.

Ullruta

For å invitere inn flere interessenter og gjøre norsk ull mer tilgjengelig, har vestlandsbedriftene opprettet den såkalte «ullruta».

Ullruta er en pakketur i samme stil som «Norway in a nutshell», utviklet med bedrifter og myndigheter i regionen.

Den inviterer både lokale reisende på besøk, og tiltrekker busslaster med turister til fabrikken for omvisning, og de vil også ha åpent denne sommeren.