Barents Snota ultralight er et romslig telt for 1, hvor du kan sitte oppreist. Vi liker godt at åpningen til Barents Snota 1 Ultralight er plassert på venstre side. Vi skal forklare hvorfor.
PÅTENKT: Det norske teltmerket Barents har vært på markedet et par-tre års tid og de ansatte i firmaet på Melhus besitter mye erfaring med å designe telt for nordiske forhold. Foto: Egill Danielsen
Barents produserer en rekke tunnel- og kuppeltelt telt i 2, 3 og 4-personers utgave, mens Snota 1 Ultralight er så langt det eneste enpersons-teltet.
Snota Ultralight er konstruert etter tunnel-prinsippet, men skiller seg fra større tunneltelt ved at her er én veldig lang og én veldig kort teltstang. Den lange stangen sørger for takhøyde og generelt innvendig volum, mens den korte løfter og spenner teltduken over fotenden.
Egnet telt for fjelltur?
Barents Snota 1 Ultralight er et 3-sesongs telt der både teltduk og bunnduk er tynn, men likevel ganske solid med tanke på vær og vind. Mange plugghemper og barduner bidrar til at teltet tåler mye vind. Men i fotenden bør du finne spesielt godt pluggfeste til den enslige bardunen dersom det blåser opp til storm.
Vi merker at Snota 1 Ultralight er gjennomtenkt til å være et særlig funksjonelt, ultralett enmannstelt men ikke så lett at det går ut over slitestyrken.
fotenden er det kun én bardun. Den fungerer bra men du trenger godt pluggfeste i uvær.
GODT FESTE: I hodeenden finnes hele seks barduner. Foto: Egill Danielsen
Stort fortelt
Barents Snota 1 Ultralight har en nokså spesiell planløsning. Her er faktisk ytterteltet nesten like stort som innerteltet – og det i et enmannstelt. Både det store ytterteltet og et par andre egenskaper som vi kommer tilbake til, gjør dette teltet mer funksjonelt i dårlig vær enn en del andre ultrakompakte enmannstelt på markedet.
Innerteltet har takhøyde på 100 centimeter der det er høyest. Det gjør det mulig for de fleste å sitte oppreist i teltet. Liggelengden er 230 centimeter og på det laveste der buen spenner opp fotenden, er innvendig høyde 40 centimeter. Dette er rause mål i denne kategorien telt.
Fullt så raus er ikke liggebredden som er 85 centimeter på det bredeste, med innsmalning til 70 centimeter i fotenden. Her er det ikke plass til så mye mer enn litt ekstra klær og en toalettveske ved siden av liggeunderlaget. Resten av bagasjen er henvist til ytterteltet.
Innvendige stangkanaler
Snota 1 Ultralight er lett å sette opp med tydelig refleksmerkede åpninger i stangkanalene. Kanalene ligger på innsiden av ytterduken, slik det er vanlig på mange norskproduserte telt. Dette gjør teltet mer aerodynamisk og vinden får ikke like godt tak som om stangkanalene lå utenpå.
Teltstengene er av lettvekstypen og 9 millimeter tykke. Dette er med andre ord ikke teltet man drar ut med på vintertur om det er fare for tunge snøfall. Vi har flere ganger opplevd at denne typen teltstenger kneler under vekten av en natts vinterlig nedbør. Barents presenterer da heller ikke Snota som noe vintertelt, men et krypinn for en person for turer vår, sommer og høst.
Snota 1 Ultralight er ikke et selvstående telt. Konstruksjonen gjør at det kreves en del plugger i bakken for å spenne opp teltduken. Denne telttypen er derfor mindre egnet enn selvstående kuppeltelt om du camper på steder med mye svaberg og dårlig pluggfeste.
Teltet er dessuten høyt til å være såpass lite og Barents har derfor utstyrt det med hele seks barduner i hodeenden. To av disse har som funksjon å trekke teltduken ut for å skape avstand til innerteltet og økt volum i ytterteltet.
I fotenden, derimot, finnes det kun en enslig bardun. Da blir det viktig med ekstra godt pluggfeste om det blåser opp til skikkelig ruskevær.
Ultralett, men ikke sååå lett...
Teltet har til sammen syv barduner og rikelig med pluggfester til de 15 millimeter lange medfølgende lettvektspluggene av aluminium.
Med en totalvekt på 1,38 kilo tynger Snota 1 Ultralight lite i sekken til å være et såpass romslig minitelt.
Det finnes dog enda lettere 1-persons telt på markedet og Barents opplyser at de helt bevisst ikke prøver å sette rekord i færrest mulig gram. Begrunnelsen er slitestyrke og det vises gjennom at bunnduk og yttertelt har vannsøyle på henholdsvis 5 000 og 3 000 millimeter, noe som er mye til å være et telt i ultralight-kategorien.
Teltstoffet virker også fysisk solid til å være så tynt som det er. Vi har prøvd teltet i både høstlig og vårlig vestlandsuvær og synes Snota-teltet absolutt er tillitsvekkende.
Brattere teltvegg
Ventilasjonen i begge ender av teltet virker gjennomtenkt og fungerer bra. God avstand mellom ytterduk og innertelt gir også redusert risiko for kondens. Særlig liker vi at Barents har gjort det mulig å løfte teltduken langs sidene for å øke ventilasjonen. Dette gjøres med en helt enkel hempe og tilluften man får langs bakken er gull verd når det er sommervarmt men kan også være nyttig i fuktig vær.
VENTILASJON: Avstanden mellom ytter- og innertelt er god. Foto: Egill Danielsen
PRAKTISK: Å kunne løfte teltduken langs sidene gir ekstra ventilasjon når det trengs. Foto: Egill Danielsen
Verd å merke seg er også at den relativt høye fasongen gir brattere vegg i hodeenden enn en del telt med lignende grunnkonstruksjon. Sammen med de smarte bardunene som trekker teltveggen ut, reduserer dette sjansen for kontakt mellom inner- og yttertelt.
At Snota er – til telttypen å være – relativt høyt også i motsatt ende, forebygger det samme i fotenden, noe særlig lange personer drar nytte av.
Innvendig høyde, avstand mellom ytter- og innerduk sammen med stort volum og areal i ytterteltet gjør Barents Snota 1 Utralight bedre egnet i dårlig vær enn mange andre ultrakompakte enmannstelt. Prisen å betale er litt høyere vekt enn de letteste teltene på markedet.
Vi blir dessuten raskt glade i løsningen med åpning på venstre side når man ligger i teltet. Som høyrehendt, noe 9 av 10 mennesker er, kjennes det mest naturlig å støtte seg på venstre albue når man lager mat eller rydder i teltet.
Når åpningen er til venstre, er det lett å betjene både primus og andre gjøremål med nettopp høyre hånd.
Har blitt en favoritt
Vi opplever Barents Snota 1 Ultralett som et meget godt telt som det er vanskelig å finne svake punkter ved, slik vi har opplevd med flere av produsentens andre telt. Vi har også testet Barents Stetind 3 ultralight, vinterteltene Polar,Arctic,Finse og Trollheimen Classic.
Snota er enkelt å sette opp, har uvanlig god takhøyde og veldig god ventilasjon. Teltet fremstår også solid og pålitelig til bruk vår, sommer og høst.
Skulle vi ønsket oss noe, ville det kanskje vært en ekstra bardun i fotenden. Og at de geniale bardunene som trekker ut teltveggen i hodeenden også hadde forbindelse til innerteltet og strakk dette samtidig.
Snota 1 har «ultralight» i navnet, men er tyngre enn de letteste 1-persons teltene på markedet. At det er såpass romslig og solid må ta skylden for dette. Men er du ute etter et telt med litt høyere komfort enn de mest minimalistiske, da er Barents minste telt et toppvalg.
Allerede abonnent?
Bestill abonnement og få tilgang til artikkelen.
Alle abonnement gir full tilgang til hele vårt digitale univers. Det inkluderer UTE,
Terrengsykkel, Fri Flyt, Klatring, Landevei og Jeger sine nettsider, app og e-magasin.
1 måned
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Fri Flyt
3 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
2 utgaver av Fri Flyt Magasin
12 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
8 utgaver av Fri Flyt Magasin
Betal smartere med Klarna.
Abonnementet fornyes automatisk etter bindingstiden. Si opp når du vil, men senest før perioden utløper.
Utemagasinet.no er friluftsfolkets nettsted. Gjennom grundige utstyrstester, turreportasjer, og intervjuer med aktuelle friluftsprofiler får du inspirasjon og tips til dine egne turer.