Varmere med mindre klær i soveposen?

Det er rett og slett grunnleggende feil. Energi i form av varme kan bare overføres en vei: fra et varmt legeme til et kaldere. Dermed er det en umulighet at kroppen din kan varme opp soveposen og at den så kan varme deg tilbake. 

Isolasjon

En sovepose produserer ikke varme, men isolasjonen bremser varmetapet fra kroppen til omgivelsene. Kroppen produserer varme gjennom forbrenning. Varmeproduksjonen varierer med aktivitetsnivå og fra person til person.

Dersom varmetapet ditt er større enn kroppens varmeproduksjon vil kroppstemperaturen synke og du begynner å fryse. Jo bedre isolasjonen er, jo lavere temperatur vil du takle før det blir for kaldt, og mer klær i soveposen betyr i alle praktiske forhold mer isolasjon.

Det eneste som eventuelt kunne gi dårligere isolasjon er om du har på så mye klær at isolasjonen i posen blir klemt flat, men det vil antagelig bli ubehagelig før det blir kaldt.

De fleste ting blir normalt enklere å se om vi tar de mest ekstreme eksemplene. For hva om du er på vei opp på et høyt fjell og natta faller på med klarvær og minusgrader. Du har tatt med en ganske tynn sommersovepose for å spare vekt. Vil du da holde varmen best om du kryper i posen med den store dundressen du har på, eller om du tar av dundressen? De fleste vil være enige i at det vil være varmest med dundress nede i posen.

Dersom man mener det er det vanskelig å være uenig i at det blir varmere nede i den tykke vintersoveposen når du tar på ett ekstra lag med undertøy – for prinsipielt snakker vi om akkurat det samme.

Om vi har på oss klær nede i soveposen vil dette bidra til økt isolasjon og det er derfor ingenting som tyder på at det skal få oss til å fryse lettere.

Standarden ISO 23537 som regulerer måling av temperaturgrensene til soveposer, foreskriver at testdokka skal ha på et sett undertøy og angir hvilken isolasjonsevne det skal ha. Det bidrar til isolasjonen rundt dokka. 

Kalde hender og føtter

Den andre forklaringen man ofte ser på at det er varmere med mindre klær i posen, er at det gjør det mulig å varme en kald kroppsdel på en varm. Med litt akrobatikk i posen kan du for eksempel varme kalde tær mot låret.

Det er forsåvidt riktig, men det er en avgjørende hake ved dette:

Når kroppen taper mer varme enn den klarer å lage, reagerer den med å senke temperaturen i armer og føtter. Når vi fryser på føttene og hender er det altså ofte fordi kroppen totalt sett taper for mye varme.

Om vi varmer en fot på et lår, vil kroppen «trekke tilbake» denne varmen så fort vi tar foten bort igjen. Dersom vi i stedet tar på mer klær vil totalt varmetap fra kroppen reduseres, og kroppen kan kanskje etter hvert prioritere føtter og hender.

Av og til er det selvsagt behov for å varme kalde kroppsdeler mot varm hud. Men det er ikke lettere å opprettholde varmen på føttene i det lange løp ved å ta av seg klær – snarere tvert imot.

Så kan man til slutt lure på hvordan denne myten har oppstått. En mulighet er at noen har krøpet rett i soveposen med klær de har brukt hele dagen og som derfor er fuktige.

Da vil kroppen tape varme når fuktigheten skal fordampe fra klærne, og man kan oppleve at det blir varmere i posen når man tar av seg våte ytterplagg.