Norrønas bærekraft-direktør: – Det er komplisert med resirkulerte fibre

Norrøna er godt kjent blant friluftsinteresserte nordmenn, gjennom generasjoner.

For 12 år siden endret Norrøna en av de mest populære fleece-jakkene sine fra å inneholde ny polyester til resirkulert polyester. Intensjonen var å gjøre plagget mer miljøvennlig. 

– Det var en katastrofe. Etter en måned begynte den å nuppe. Vi hadde ikke gjort leksen vår, forteller Brad Boren, som er direktør for bærekraft og innovasjon i Norrøna.  

Norrøna brukte episoden til å etablere 14 kvalitetspunkter som alle nye produkter nå må igjennom.

Det innebærer at tar omtrent tre år med testing og utvikling før klær, sekker, soveposer eller telt fra Norrøna er klart for markedet.   

– Det er komplisert med resirkulerte fibre. Kanskje må vi endre strukturen fordi fibrene er svakere, forteller Brad. 

Da isklatreren og skikjøreren fra Colorado begynte i Norrøna for 21 år siden, var materialene primært bomull og Gore-Tex.

Klærne fra Norrøna var kjent for kvalitet – og for at de var dyre. De dominerende kolleksjonene var Trollveggen og Finnskogen. 

I dag er det en betraktelig videre skala – med dedikerte kolleksjoner for ulike aktiviteter.   

– Bruken har endret seg med årene. I dag er det et større marked for lettvektsprodukter. Man trenger ikke nødvendigvis en kraftig Gore-Tex på en sommertur. Kvalitet er en av grunnpilarene våre. Vi oppfordrer til at klærne våre skal være noe man bruker lenge og være stolt av, sier Brad.

Gjennom jobben er han engasjert i  i ni internasjonale bærekraft-programmer i friluftslivs- og tekstilbransjen. Blant dem er Fashion For Good (FFG), et globalt initiativ med et felles mål om en renere tekstilindustri.

Ifølge FFG kjøpes det i gjennomsnitt 60 prosent mer klær enn for femten år siden, men vi beholder dem halvparten så lenge som før.

Her er store multinasjonale merker som Adidas, Zalando, Chanel, PVH og Stella McCartney representert.

Norrøna er minst. 

– Vi er egentlig for små til å være med, men FFG gjorde et unntak for oss. Fra vår side er det interessant å være med å utvikle, gi råd ved teknologiske aspekter og innovasjoner. Vi må også sørge for at vi har de beste råmaterialene hvis vi skal nå målene våre.

– Hvordan erfarer du arbeidet med nye materialer og fibre sammenlignet med hvordan det var da du kom til Norrøna? 

– Vi ser på de gamle klærne våre at mange vil reparere dem, ofte er det de som kundene vil fikse på og det er vi stolte av. Reparering er en del av vår arv siden 1929 og det påvirker også hvordan vi utvikler klær, sier Brad.

«Vi må også sørge for at vi har de beste råmaterialene hvis vi skal nå målene våre.»
Brad Boren, direktør for bærekraft og innovasjon i Norrøna

Norrøna har laget et veikart som ligger tilgjengelig for publikum på nettsidene, med mål om å være så sosialt og miljømessig ansvarlig som mulig.

I praksis handler det blant annet om inspeksjoner ved fabrikker, at produksjon skjer i lavsesong for å redusere overtid og fasilitere levelønn hos fabrikkansatte.

Ett av målene for 2020 er å benytte 100 prosent resirkulert polyester. I 2014 var det 16 prosent. I 2018 var det 58.

«Ja, det koster oss mer, men vi prøver å ikke overføre det til kunden.»
Brad Boren, direktør for bærekraft og innovasjon i Norrøna

(Artikkelen fortsetter under bildet) 

Ved 2017-målingen Norrøna nummer fire når det gjelder andel resirkulert polyester.

– Patagonia, det eneste andre friluftsmerket som var nær toppen lå på 10. plass. Det er det ikke så mange som vet, sier Brad, smiler.

Ofte blir blir bærekraftige plagg og produkter knyttet til høyere kostnad, og Norrøna ligger i det øvre sjiktet, sammenlignet med for eksempel Stormberg.   

– Ja, det koster oss mer, men vi prøver å ikke overføre det til kunden. Vi burde nok snakket mer om dette, for folk vet ikke hva som koster. Rick Ridgeway i Patagonia (visepresident for miljø i Patagonia red.anm.) sa til oss da han var på besøk for noen år siden at dere må jo fortelle det, slik at det kan inspirere andre produsenter. Jeg sa, ok, great, forteller Brian, og fortsetter: 

– Det er komplisert. Jeg liker å dykke inn i dette og stille spørsmål til industrien. Ofte er mye av det knyttet til tunge dokumenter og byråkrati. Jeg ble irritert da jeg så alle dokumentene til Sustainable Index, for hvis ideen er å gjøre det komplisert så blir det altfor tungt og kostnadskrevende for de små selskapene. Vi ble medlemmer av Bluesign i 2016 fordi de gjør mye godt arbeid innen kjemikaliebruk ved fabrikkene. Men jeg er tilhenger av å automatisere så mye vi kan. Finne gode modeller som fanger alt fra kjemikalier, hvor lett klærne er for forbrukerne å vedlikeholde, sosiale aspekter. Slik får vi til en endring i industrien, mener Brad.   

I tekstilindustrien benyttes i dag 13 prosent resirkulert polyester. Norrøna ligger dermed godt an på det feltet.

42 prosent av nylonen er også resirkulert.  Metoden har vært å dele veikartet med forhandlerne, og involvere dem i hvordan de skal klare å få til forbedringer. 

Det har vært viktig, for selv om Norrøna er godt kjent blant sporty nordmenn, er Norrøna er sjelden den største kunden ved tekstilfabrikkene. 

– Bransjen har en lang vei å gå. Vi prøver å rydde så godt vi kan. Folk forstår ikke alltid forskjellen mellom fibrene og det kompliserte arbeidet med få ned karbonavtrykket. Buksa i Lofoten-kolleksjonen vår har nå 95 prosent resirkulert polyester. Det har vært litt av en prosess å komme dit. Vi må nå 100 prosent på en måte som ikke kompromisser på varigheten til plagget. Det jeg pusher hardt, er at vi må gjøre leksa vår først. Det er realiteten vår, sier han.  

Norrønas bærekraft-sjef er også leder i Textile Exchange (TE) sitt forum for biosyntetiske fibre, i selskap med aktører som Patagonia, Gap, Adidas, Columbia, Nike, REI og Ikea. 

– Vi er involvert der vi tenker at vi kan være med og få til en endring. Selv er jeg opptatt av at vi ikke repeterer hverandre. Er plantebaserte produkter mer varig enn oljebaserte produkter? Alt dette er komplisert. Jeg vil gjerne være med i disse diskusjonene. 

– Det å benytte resirkulerte plastflasker i tekstiler, var det en bra løsning eller et feilspor med tanke på det vi nå vet om mikroplast?

– Jeg mener det er ok fordi mange land ikke har panteordning, og at flaskene dermed blir til noe annet enn søppel. Dette er også et spørsmål om teknologi. Det er ofte lite som kan gjenvinnes til ny fiber, ofte er det snakk om kun 1-2 prosent, forteller Brad.  

«Når du tør å riste i det, studerer hvordan et fiber kunne vært, hva ville vært den perfekte Lofoten-jakka, kan vi gjøre noe bra med den?»

Han mener industrien må dele kunnskap og erfaringer med hverandre og være ærlige i det arbeidet.

– Noen vil holde tilbake inntil de kan bevise noe, og så oppfordre alle til å følge etter. Vi prøver ikke å si at vi er best, og det er heller ikke viktig å være først. Mye er gjort og det bra, for det er en skitten industri. Vi må jobbe mot syntetiske fibre som hjelper miljøet. Hvordan kan vi lage produkter som fanger karbon? Hele prosessen må forandre seg, og det er det som gjør dette spennende.  

Boren mener Patagonia var forbilledlige med inntoget av økologisk bomull, som har blitt betraktelig mer utbredt i tekstilbransjen. 

– Det var dem jeg lærte av i 2002-2004, også  i arbeidet med resirkulert polyester. Jeg er nok mer orientert mot fiberselskaper enn mot mote. Kanskje er mitt talent å kombinere gode ideer? For meg handler alt som råvarene, sier han. 

I fjor lanserte Norrøna en egen Oslo-kolleksjon, med mer urbant preg. Klærne ble superpopulære. Men hva var den utløst av? Var det identiteten til Norrøna som slo inn, eller var det kvaliteten på klærne? 

– Vi vil være forsiktige med å selge for mye av en stil og overfylle markedet, fordi vi er mer interessert i bærekraftig vekst enn raske trender, sier han. 

« Vi må jobbe mot syntetiske fibre som hjelper miljøet. Hvordan kan vi lage produkter som fanger karbon? Hele prosessen må forandre seg, og det er det som gjør dette spennende.»

I desember 2019 åpnet Norrøna en egen flaggskipbutikk i New York. Kanskje ikke det mest umiddelbare arenaen for et friluftsmerke. 

– For oss handler det om synlighet. De som kjenner oss rangerer oss høyt, men de er få. I New York er vi nå ved siden av Patagonia og Burton. Vi lar folk få se fargene, kjenne på materialene. Flaggskipbutikkene har vært en suksess. Folk er interessert i Norrøna, vi tar det steg for steg. Det er slik vi gjør det. 

– Hva tenker du om tiåret vi nå er inne i? 

– Spør du meg, synes jeg at alt er spennende. Om ingenting skjedde, ville alt vært som før, produksjonen ville vært lineær. Når du tør å riste i det, studerer hvordan et fiber kunne vært, hva ville vært den perfekte Lofoten-jakka, kan vi gjøre noe bra med den? Det synes jeg er kult. Og også hvordan kan Gore lage noe bedre og mer varig. Alle partnerne våre har blitt med på å bevege seg i samme retning som oss. Det er så mye kulere enn at vi repeterer oss selv, og da er mulighetene også store. Jeg får ikke gjort alt jeg vil, men vi har en tiårsplan og høye mål. I dag vet jeg ikke hvordan vi skal komme oss dit. Men med et steg av gangen, kanskje vi kan endre dynamikken, sier Brad Boren.