Fra 1. juni 2014 blir det forbudt å produsere, importere og selge tekstiler som inneholder miljøgiften perfluoroktansyre (PFOA) i Norge. PFOA er svært vanlig å bruke som impregnering i alt fra klær til tipper til bilseter. For sportsbransjen betyr dette blant annet at man ikke kan importere og selge plagg laget med mye av dagens Goretex.
LES OGSÅ: – Vi trenger mer tid
Linket til fedme og kreft
– Hva er farlig med PFOA?
– PFOA er skadelig for reproduksjonen hos mennesker. En dansk studie har vist at jentebarn født av mødre med høye verdier av PFOA i kroppen under svangerskapet har større risiko for å bli overvektige ved 20 års alderen. Dyrestudier har også vist at stoffet kan være kreftfremkallende. PFOA brytes svært sakte ned og spres gjennom næringskjeden – i dag fødes alle babyer med PFOA i kroppen, sier Audun Heggelund, sjefingeniør i Miljødirektoratet.
Kristine Bjerve Gutzkow, forsker hos Folkehelseinstituttet, utdyper:
– Når mor er gravid, går en del av PFOA over til fosteret og i morsmelken. Det har vært publisert data som viser dårligere spermkvalitet hos gutter født av kvinner som hadde høyt PFOA nivå i blodet.
Ikke farlig å bruke skallplagg
– Er det farlig for forbrukere å bruke skallbekledning med PFOA i impregneringen?
– Nei. Det er ikke det vi er bekymret for. Det er summen av PFOA i miljøet fra produksjon, bruk og destruksjon som er farlig, sier Heggelund.
– Hva med de som jobber i butikk og daglig tar i impregnert bekledning?
– Jeg kjenner ikke til at det gjort målinger på dette. Men man har gjort målinger på skismørere og fabrikkarbeidere som har håndtert PFOA fra gamle Goretex fabrikker, og i begge disse gruppene har det blitt funnet uvanlig høye nivåer av PFOA i kroppen.
– Hvor skal man kaste gamle plagg med PFOA?
– Per i dag har vi ikke noe annet system per i dag enn å kaste dem i restavfallet.
Goretex faser ut PFOA
På et informasjonsmøte denne uka informerte Goretex om at de vil fase ut all bruk av PFOA i løpet av 2013. PFOA er et såkalt C8 stoff. Tallet angir mengden av PFOA. Gore vil nå bruke C6 i impregneringen.
– Er det bedre?– C-hvasomhelst vil hope seg opp i høye konsentrasjoner i naturen. Alle perfluorerte stoffer er så kjemisk stabile at de ikke vil brytes ned i miljøet. Dermed vil mengden i naturen bare øke og øke etter hvert som vi tilfører mer gjennom produksjon og i produkter. C6 er ikke fullt så ille som C8, men det klart beste miljømessig er å unngå perfluorerte stoffer, sier Heggelund.
– EUs forbud gjelder fra 2016. Hvorfor går Norge foran?
– Beskyttelse av mennesker og miljø mot et helse- og miljøskadelig stoff har vært målet, og derfor har det nasjonale forbudet blitt innført. Vi har jobbet med det norske forbudet og forbud på EU/EØS-nivå parallelt. Samtidig kjenner miljøgifter ingen landegrenser, og det er derfor svært viktig å få på plass internasjonale reguleringer, sier Heggelund.
FAKTA: PFOA
HVA ER DET?
PFOA (perfluoroktansyre) er betegnelsen på et kjemisk stoff som består av åtte karbonatomer med en fluorert sidekjede knyttet til en syre. Det er et syntetisk stoff som ikke naturlig hører hjemme i miljøet. PFOA er et såkalt PBT-stoff som betyr at det er vanskelig nedbrytbart og hoper seg opp i naturen. PBT står for persistent, bioakkumulerende og giftig.
HVORFOR BRUKES DET?
PFOA har vann- og fettavstøtende egenskaper. Derfor brukes de blant annet i impregneringsmidler for å gjøre produkter vanntette og smussavstøtende
HVORFOR ER DET FARLIG?
PFOA brytes svært sakte ned i naturen. Stoffene kan hope seg opp og lagres i mennesker og dyr. I tillegg øker konsentrasjonen av stoffene jo høyere opp i næringskjeden man kommer. Stoffene kan være giftige for livet i vann, gi fosterskader og er sannsynligvis kreftfremkallende. Det er muligens en sammenheng mellom PFOA i blod og overvekt.
HVOR FINNES PFOA?
Impregneringsmidler
Tekstiler (fritidstøy)
Tepper
Maling og lakk
Bonevoks og polish
Slipp-belegg i kjeler og stekepanner
Mat- og bakepapir
Brannskum
Skismøring
(Kilde: Erdetfarlig.no og Miljødirektoratet)
