Så mye betyr liggeunderlaget ditt for varmetap

Jeg husker jeg våknet av at jeg frøs – spesielt på ryggen. Skjelvende famlet jeg fram klokka i et håp om at det nærmet seg morgen, men måtte skuffet konstatere at vi ikke en gang hadde passert midnatt. Kort fortalt ble det lange nattetimer før morgensola begynte å varme på det mørkegrønne teltet.

Svenske studier

Selv om soveposen her var ganske tynn, tror jeg at liggeunderlaget var den viktigste grunnen til at jeg frøs. For selv om vi i stor grad fokuserer på soveposens temperaturgrenser, så påvirkes de i mye av underlaget du velger.

I standarden for testing av temperaturgrenser for soveposer er det angitt at underlaget som brukes i testen skal ha en isolasjonsevne på 0,85m2K/W. Det tilsvarer et ganske tykt underlag, ment for vinterbruk.

Med et slik underlag fastsatte en svensk studie T-comfort for ekspedisjonsposen Ajungilak Denali 5 seasons til 18,1 minusgrader. Når de i stedet byttet til et 10 mm tykt underlag av skumplast, med en isolasjonsevne på 0,23 m2K/W, observerte de en reduksjon i T-comfort til 13,8 minusgrader for samme pose, altså en endring på 4,3oC.

En kunstfiberpose på 1100 gram endret T-comfort fra +3,2 grader til +8,3 grader da den ble testet med de samme to underlagene – en forskjell på 5,1 grader.

Disse målingene viser at dersom du velger et tynt skumplastunderlag, kan du regne med at posens komforttemperatur blir omkring 4-5 grader dårligere enn hva den er merket med i henhold til EN 13537. Resultatene tyder også på at endringen blir størst for de letteste posene.

Amerikansk studie

Amerikanske forskere har gjennomført en svært omfattende studie der isolasjonsevnen til åtte ulike soveposer ble målt uten underlag og med fem forskjellige underlag med tykkelse fra 0,5 til 2,5 tommer. Underlagene var spesialprodusert til studien var like med unntak av tykkelsesforskjellen.

Resultatene viste hvor viktig liggeunderlaget er, og at en alltid må vurdere kombinasjonen av liggeunderlag og sovepose når en skal på tur. To kunstfiberposer i testen økte isolasjonsevnen med 24 prosent da man byttet fra tynneste til tykkeste underlag.

For dunsoveposer kunne tilsvarende økning være over 50 prosent, og var altså langt større enn for kunstfiberposene. De tynneste dunposene fikk dessuten størst økning i isolasjonsevne når man økte tykkelsen på underlaget. For svært solide kunstfiberposer fikk man derimot lite ekstra isolasjonseffekt igjen fra de tykkeste underlagene.

Samme størrelsesorden

Resultatene ble angitt som isolasjonsevne, ikke med temperaturgrenser, så det er vanskelig å sammenligne direkte med resultatene fra de svenske forskerne. Men overslagsberegninger tyder på at endringen i temperaturgrenser for kunstfiberposene var minst like stor som det de svenske forskerne observerte.

Forsøkene viste også at små forskjeller i tykkelsen på underlaget kunne utligne forskjellen i isolasjonsevne mellom en tykk og en tynnere sovepose.

Den praktiske verdien

Det er flere viktige momenter man kan ta med seg fra disse resultatene. For det første at soveposen er avhengig av et godt underlag for i praksis å gi de temperaturgrensene den er utstyrt med.

Det er også viktig å forstå at den totale isolasjonen til kombinasjonen av underlag og pose øker jo flere og tykkere underlag man bruker. Om du fryser i vintersoveposen din kan det altså hende at du kan løse problemet med et ekstra liggeunderlag i stedet for ny sovepose.

Til slutt bør de som sverger til dunsoveposer merke seg at disse er enda mer avhengige av underlaget enn kunstfiberposer. Det skyldes at isolasjonen i en dunpose klemmes lettere sammen, slik at isolasjonseffekten av dun du ligger på er ganske liten. Kjøper du en lett sommerdunpose er det altså svært viktig at du kombinerer den med et godt underlag.