John E. Jonsson kunne blitt bonde han også, som så mange av de andre gutta fra bygda Trång – like vest for Östersund. Men han ville ikke. Han ville skape noe annet, og gikk sammen med svigerfaren for å lage sin egen lille minifabrikk.
I 1925 var John i full sving på hjemmeverkstedet. Der dreide og banket han aluminiumsplater om til kjeler for kjøkkenbruk. Det fikk han bra til.
Kjelene ble populære blant husmødre som fyrte med vedovn og trengte effektive kokekar tilpasset hullene i ovnsplata.
Merkenavnet skulle vise til røttene – og til teknologien: De fem første bokstavene i Trangia tok han fra navnet på hjembygda, de to siste sto for «i aluminium».
Men verden går videre, og noen ganger går den ikke helt i din retning. I løpet av 1940-tallet tok elektriske ovner over for vedfyringen, og Jonssons aluminiumskjeler var plutselig ikke like aktuelle der hjemme. Men den driftige jämtlendingen hadde skaffet seg ett bein til å stå på: I 1935 hadde John lansert kokeutstyr for utebruk: stekepanner, småkjeler, bokser og mugger. Nå var det på tide å omstille seg for å overleve.
Et besøk i en sportsbutikk i Östersund røpet at alt kokeutstyret i campinghyllene var laget for brenntabletter. Det var tungvint og ineffektivt. Dette kunne John gjøre bedre. Ideen hans putret i hodet en tid, før den ble formulert slik: Hva om vi lager et spritbasert kokesett som alle kan bruke, som er lett å rengjøre og inneholder alt du trenger for å lage og servere mat på tur? Og som i tillegg er lett å bære, tåler lang tids bruk uten å bli ødelagt eller slitt, tar liten plass, og ikke slokner når det blåser?
På bildet ser du nøyaktig hva John endte opp med i 1951, etter mye grubling ved tegnebordet og verkstedbenken: Et kokesett med todelt vindbeskyttelse, der brennkammeret ligger i den nedre delen og kokeutstyret hektes på den øvre. Midt der inne brenner en lite rødspritflamme tålmodig, og lar seg justere eller slokke ved hjelp av en dreieskive. Rødpsrit – det mest naturvennlige brennstoffet.
Kaffekjelen hører selvsagt med i settet, og en solid reim spenner det hele fast under transport.
Det første stormkjøkkenet fra 1951 likner svært på de 70.000 som hvert år sendes fra fabrikken i Sverige og ut til turfolk i tretti land verden over. Med andre ord: John fikk det godt til på første forsøk. I dag er det barnebarna som eier og driver familiebedriften med 17 ansatte.I løpet av de 62 åra som har gått siden det aller første stormkjøkkenet ble laget hos Trangia, har nye aluminiumslegeringer og tallrike små vrier på detaljene gjort utstyret både lettere og mer solid.
Men i dag har små og supereffektive multifuel-brennere forlengst jekket ut det trauste, gamle stormkjøkkenet blant kresne turfolk som vil koke vannet fortest mulig.
Det skjønte Trangia tidlig, og stormkjøkkenet fås selvsagt også med brenner for flere typer drivstoff.
Men har du litt bedre tid og liker det helt enkle og ukompliserte?
Da kan du fortsatt nyte følelsen av å lage middag i skogen på akkurat den samme måten som John E. Jonsson gjorde i 1951.
