– Vi opplever en nostalgibølge som er veldig sterk. Vi merker det i Norge, men også i Europa og USA. sier Christine Madsen, markedssjef i Dale of Norway.
Særlig interesse er det for de tykke grove gensere som er typiske utendørsplagg. Det har også inntatt motebildet.
– Stor passform, mønstre og spenstige fargekombinasjoner. Vi tør litt mer på strikk og ull, sier Madsen.
Kortversjon
• Norsk ull og strikk er populert, og tykke ullgensere er trendy som turplagg og mote.
• Influenser Ingrid Raadim samarbeidet med Dale of Norway skapte en bestselger med retro-preg og friske farger. 29. februar lanseres 2024-versjonen.
• Norsk ull som er Svanemerket og ettertraktet i et grønnere globalt marked.
Vis mer
Da Dale lanserte Ingrid-genseren i samarbeid med influenser Ingrid Raadim Hennig i 2023, brøt den med det meste annet fra norske fabrikken.
Farger som rødt, hvitt og blått var byttet ut med rosa, mintgrønt og lyse pasteller.
Dale brukte garn som de allerede hadde på lager, produserte opp 100 eksemplarer og var spent.
Nordmenn er visst mest glad i ensfarget mørkeblå.
– Under en time etter lansering var den utsolgt, forteller Madsen.
PÅVIRKET: Inspirasjonen til influenser Ingrid Raadim Hennig sin inspirasjon har vært alle vintage-genserne hun har samlet opp gjennom flere år – og fargene nordpå.
Design og farger gjenspeiler Instagram-bildene hennes fra Lofoten med vakre solnedganger, turkis sjø og hvite fjell.
– Strikkegenserne mine er sjeldne funn som har enorm etterspørsel i bruktbutikkene. Jeg ville gjenskape retro-følelsen og ta opp igjen knæsje farger og store mønstre og tilgjengeliggjøre det for dem som ønsker seg disse genserne. Vanligvis må du lete i evigheter for å finne slike, sier hun.
4 faktorer som kan forklare trenden
Utendørsbølge med økt bevissthet på norsk natur og kortreiste verdier
Slow fashion som opprør mot fast fashion
Ull behandles og vaskes varsomt, som øker levetiden til plagget
Dyrtid og stram økonomi øker fokus på mer varige plagg
Markedssjefen i Dale lurer på om det kan være enda en grunn.
– I det siste har jeg tenkt litt på at ullgensere er litt mer kjønnsnøytralt og generasjonsnøytralt. Det er lettere å arve en ullgenser og de varer i tiår etter tiår. En jente på 20-30 år kan lett bruke sin fars ullgenser. Det er ikke mange andre plagg man kan gjøre det med. Den binder generasjoner sammen, sier hun.
Stilmessig er de mest etterspurte ullgenserne de mest tradisjonelle variantene.
– Setesdalskofta og lusekofta blitt er portrettert i Vogue Scandinavia. Men lusekoften er nødvendigvis ikke det nordmenn er mest interessert . Det finnes allerede mange av de i landet, på loft og hytter, forteller Madsen.
SETESDAL LUSEKOFTE: Ett av Norges mest kjente mønstre, med tinnknapper og ullbånd. Fra: Dale of Norway
NORLENDER FINNØY: Ribbestrikket i norsk ull, og produsert på Norlender sin fabrikk på Osterøy utenfor Bergen.
MARIUS-GENSEREN: Norges mest strikkete mønster. Sandnes Uldvarefabrik eier håndstrikkeoppskriften, mens Rauma Ullvarefabrikk har enerett på maskinstrikk-varianten
STRIKKER SELV: — Jeg foretrekker norsk ull, uten tvil. Ettersom jeg bruker plaggene mine mye under aktivitet er det et must at de puster godt, samtidig som de skal være varme, sier Linka Neumann.
– Jeg foretrekker kardegarn, fremfor kamgarn. I kardegarn ligger fibrene hulter til bulter, mens i kamgarn ligger fibrene parallelt. Kamgarn gir tettere og tyngre plagg som puster mindre. Norsk ull fra Rauma og Hillesvåg ullvarefabrikk er favorittene mine, sier Linka Neumann.
Hun mener det er stor forskjell på garnkvalitet. Hun har funnet ut hva hun liker best.
– Det har ekstremt mye å si. Skal du ha plagg til friluftsliv og er mye ute, bør garnet tåle en god del. Islandsk ull (alafosslopi og lettlopi) inneholder dekkhår i tillegg til underull, som gjør plagg vannavstøtende og ekstremt varme. Dersom det ikke står noe annet enn «norsk ull» på garnet, så er garnet laget av ull fra norsk hvit sau som inneholder kun underull. Norsk ull er veldig slitesterkt og disse plaggene kan vare år etter år. De holder også fasongen veldig bra, mener Neumann.
Sparer man penger på å strikke selv?
– Tja. Som regel får man lyst på flere ullgensere enn man trenger. Hvis man ikke selger dem eller gir dem bort til venner og familie, vil jeg si nei. Da kan man potensielt ende opp fattig ved å bruke alle pengene sine på garn.
Hva kjennetegner en bra ullgenser, synes du?
– Et godt garn, farger som passer sammen og et fint design! Den må ikke være for trang. Jeg foretrekker når ullgenserne er litt romslige. Hva som er en bra ullgenser for deg er ikke nødvendigvis det for meg. Jeg er opptatt av at fargene man bruker skal passe mottakers utseende og personlighet, sier hun.
Eksempel på noe av det fineste du kan få av norsk ull. Videre kommer det an på hvordan garnet blir spunnet. Foto: Rauma Ullvarefabrikk
Norsk ull er mangelvare
Rauma Ullvarefabrikk merker godt etterspørselen. De leverer garnnøster i både merinoull, alpakka, bomull og mohair, men er mest stolt av garnet de spinner selv, i 100 prosent norsk ull.
I 2023 omsatte garnfabrikken på Veblungsnes for 108 millioner kroner. I tillegg eier de Røros Tweed, som hadde en omsetning på 83 millioner kroner i fjor.
– Vi merker stor interesse for å strikke selv. Det vi har av maskinstrikk er veldig lite i forhold, forteller styreleder Arnstein Digernes.
På verdensbasis produseres det årlig 3 millioner tonn ull. Australia er størst, fulgt av Kina, Russland og New Zealand.I Norge produseres det rundt 4000 tonn ull i året.
Norsk ull er svanemerket, noe som indikerer at det tilfredsstiller en rekke nordiske miljøkrav. Det er særlig to grunner til at norsk ull er svanemerket:
Dyrevelferd
Fullt innsyn i verdikjeden
Lite bruk av kjemikalier
De strenge kravene representerer ingen ulempe for norsk ullindustri i møtet med det globale, grønne skiftet og nye EU-direktiver.
– Det er økende etterspørsel etter produkter av norsk ull, særlig den fineste ulla som vi skulle hatt mye mer av. Årsaken til ullmangelen skyldes at tilskuddet til produksjon av den fineste ulla, har gått kraftig ned de siste årene. Det er særdeles viktig at tilskuddet blir indeksert til samme nivå som det var for noen år siden for å hindre at et viktig råstoff for norsk industri gjennom mange generasjoner ikke skal gå tapt. Å la være å ta vare på norsk ull vil være stikk i strid med både det globale og nasjonale grønne skiftet, sier Digernes.
I gjennomsnitt handler vi 60 prosent mer klær enn for 15 år siden. Forskjellen er at vi beholder dem halvparten så lenge. Plagg fra Norrøna er det gjerne annerledes med.
Aldri undervurder ein sau som har fått smaken på fjellet.
Allerede abonnent?
Bestill abonnement og få tilgang til artikkelen.
Alle abonnement gir full tilgang til hele vårt digitale univers. Det inkluderer UTE,
Terrengsykkel, Fri Flyt, Klatring, Landevei og Jeger sine nettsider, app og e-magasin.
1 måned
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Fri Flyt
3 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
2 utgaver av Fri Flyt Magasin
12 måneder
50%
rabatt
Digital tilgang til 6 nettsider
8 utgaver av Fri Flyt Magasin
Betal smartere med Klarna.
Abonnementet fornyes automatisk etter bindingstiden. Si opp når du vil, men senest før perioden utløper.
Utemagasinet.no er friluftsfolkets nettsted. Gjennom grundige utstyrstester, turreportasjer, og intervjuer med aktuelle friluftsprofiler får du inspirasjon og tips til dine egne turer.
