Sekken er prydet av flagg fra alle verdenshjørner. Svenske Annika begynte å samle flagg da hun var i Thailand i 2001. Siden har hun reist verden rundt.
– På flyplassen i Aruba ble det helt stopp i køen, da det som virket som alle flyplassens ansatte kom og skulle ha gjettelek om hvilke flagg jeg hadde på sekken. Passasjerene bak meg var passe fornøyd, forteller Annika.
Nå står hun på Etterstad og fyller sekken med dunjakker og alt annet hun har for hånden, for å gjøre den klar til fotografering. Midt oppi dette går alarmen: Annika er frivillig i Røde Kors sitt hjelpekorps, og politiet lurer på hvor mange som kan stille i en potensiell leteaksjon.
– Vi har en halv time på oss, konstaterer hun.
Kan du fortelle om da du fikk sekken?
– Jeg fikk sekken da jeg var 13 år, i 1994. Jeg skulle på en av mine mange speiderleirer og pappa mente bestemt at jeg måtte ha en ordentlig sekk. Og så var det jo veldig viktig at jeg pakket sekken riktig. Jeg og pappa stod i garasjen og prøvepakket flere ganger.
«Du må ha de tunge tingene i bunnen», «Ha lik vekt på sidene», «Regnklær og lykt må ligge lett tilgjengelig», formante han. Jeg syntes kanskje det var litt vel strenge pakkeregler, men jeg har nok fått nytte av det i etterkant. For den sekken har vært fullpakket mange ganger! Og jeg har gått langt!
Er det noe du husker spesielt godt fra noen av utenlandsreisene?
– På starten av en av flerårsreisene mine var vi i Hong Kong. Vi hadde pakket sammen alt fra hostellet og var på vei til toget for å reise over til Kina. Jeg skulle bare kjøpe frokost først, og idet jeg skulle betale fant jeg ikke reiselommeboken min. Der hadde jeg alt! Pass, visum til mange ulike land, vaksinekort, ulik valuta, flere billetter – alt av viktighet for de neste årene. Vi var helt sikre på at det ikke lå noe igjen på rommet, og at vi hadde pakket dette i håndbagasjen. Jeg fikk panikk, slengte av meg den store sekken midt på gata på Kawloon Island, og pakket ut alt jeg hadde blant den enormt store mengden folk som gikk forbi. Borte. Så der satt vi midt på gata med all bagasjen slengt utover og gråt av fortvilelse. Heldigvis hadde jeg kopi av passet, og med hjelp fra forbipasserende til å pakke sammen alt kom vi oss til politistasjonen og ambassaden. Jeg hadde nytt pass tre timer senere.
Både du og sekken har opplevd mye. Du må ha tatt godt vare på den?
– Den har, selvsagt, alltid blitt hengt opp på tørk etter bruk. Jeg har alltid med nål, tråd og lim på tur. Den har blitt reparert noen ganger, både av meg og skomaker.
Harde fakta
Merke: McKinley
Størrelse: 65 liter
Alder: 23 år
1994 - Speiderleir
1996 - Konfirmasjonstur Idrefjell
2001 – Første backpackertur til Thailand
2005 - Backpacking i Kina, Vietnam, Kambodsja og Laos.
2006 – Jobb i Australia, bodde på båt på Great Barrier Reef
2008 – Studier Costa Rica
2013- Oppdagelsetur/bursdagstur til Island
2015- Solotur 10 dager i Jotunheimen
2016- Vinterkurs med hjelpekorpset
2017 – Tour de Mont Blanc, fottur
2018- Kite- og dykketur til Nicaragua
