Det er lett å bli kresen når det gjelder turklær, men friluftsplagg er ikke bare mote. Ute og i fjellet trenger vi klær som holder oss varme og tørre og beskytte mot vind og regn.
De bør være komfortable å bevege seg i, samtidig som de må tåle litt tøffere bruk når du er ute på eventyr.
Friluftsklær og bærekraft
Ifølge EU er tekstilindustrien den fjerde mest klima- og miljøbelastende sektoren, sett i et globalt livssyklus-perspektiv. Teflonaktige klær er ikke trendy, og produsenter som Norrøna, Bergans, Patagonia og Stormberg har lenge engasjert seg for en mer etisk klesproduksjon, ikke bare gjennom materialbruk, men gjennom åpenhet i fabrikklister og redusert klimaavtrykk.
Når Hennes & Mauritz lager våtdrakter til surf og vannsport, benytter de tre-basert Yulex framfor oljebasert neopren. Patagonia har brukt Yulex i sine våtdrakter siden 2008.
Det å kle seg «fjellriktig» trenger ikke å være så komplisert.
Ved å velge kvalitetsklær og ta godt vare på dem, kan de gjøre nytten i åresvis.
Slik kler du deg i vinterfjellet
Det såkalte trelags-prinsippet gjør det enkelt å justere og tilpasse etter forholdene, og ut fra hvor varm du blir av å være i aktivitet.
Innerlag
Mellomlag
Ytterlag
Innerlaget bør være av ull for å holde på varmen. Ullundertøy i ulike tykkelser.
Mellomlaget gir ekstra isolasjon. Det kan være enda en ulltrøye, ullgenser eller fleece. Vinterstid er det en øvelse å unngå å bli altfor svett, fordi man blir veldig kald idet man stopper, og hvis tørkemulighetene er begrenset. Mellomlaget kan også gjøre nytte i sekken, som et tørt skift. Flere tynne lag gir uansett mer isolasjon og varme og større fleksibilitet enn å kle seg tettpakket og stramt.
Ytterlaget skal beskytte mot vind og snø/regn. I fjellet vil man sette pris på detaljer som for eksempel en hette som kan trekkes over lua eller hjelmen hvis det blåser. Noen jakker og bukser har ventileringsmuligheter som gjør det lett å kvitte seg med overskuddsvarme.
Skallklær, eller membranplagg, har populære egenskaper ved at de er nokså vanntette, vindtette, at de tørker fort – og at de har ventilerende egenskaper. Det finnes to hovedtyper membraner:
Mikroporøse membraner som Gore-Tex og Event har små porer som er store nok til å slippe vannmolekyler i dampform ut, men for små til å slippe vanndråper inn.
Hydrofile membraner, som Dermizax, Dri3 og Sympatex fungerer på en litt annen måte. Enkelt sagt transporteres vannmolekylene langs polymerkjedene i materialet. De lar damp slippe gjennom, samtidig som de holder vann/snø ute.
Det meste av kroppens varmetap forsvinner fra de områdene hvor blodårene ligger nærmest huden: hode, hals, håndledd og ankler.
Derfor er det veldig lurt å ha sokker, lue, buff, hansker eller votter som beskytter godt mot vinterkulda.
Hvis vottene er mye av og på, gå for en variant som har plass til en innerhanske, eller liner.
Ved høy aktivitet vil vi svette mer enn bekledningen klarer å få unna, så her må du bidra litt med egenregulering.
De fleste blir varme og svette av å gå i motbakker og når pulsen stiger. Du kan fryse på fingrene, selv om kroppen ellers er varm.
Været kan påvirke klærnes isolasjonsevne. Vinterstid foretrekker mange en nettingtrøye innerst, og eventuelt en ulltrøye utenpå.
Nettingen gir færre kontaktpunkter mot huden og dermed blir mindre våt av svette og damp.
Slik kler du deg i fjellet om sommeren
Lag på lag-prinsippet fungerer ypperlig om sommeren, også. Det er ikke uvanlig at det snør i Jotunheimen i juni. Men det kan komme dager hvor man kan klare seg med en shorts og topp, også i høyfjellet, uten at det er fare for liv og helse.
Skal du på fjelltur over flere dager, vil du ha glede av en langbukse med god bevegelsesfrihet, og som beskytter legger mot villniss, mygg og klegg. En vind- og vannavstøtende jakke må med. Lue og hansker i sekken tar lite plass, men kan være god trygghet i sommerfjellet.
Hva som er best av ull eller kunstfiber er det delte meninger om.
Ofte inneholder tynne ulltrøyer innslag av andre fibre, for eksempel tencel eller polyester for å øke slitestyrken og varigheten på plagget.
Vi har blitt glad i t-skjorter i tynn ull sommerstid, som passer godt på kjølige sommerdager.
Er ull miljøvennlig?
Sauer får tyn for all metangassen de slipper ut. Merinosauer avles for å produsere maksimalt med ull. 25 prosent av verdens merinoull kommer fra Australia, som ofte produseres i Asia, før det selves som "norsk" til hutrende nordmenn og andre. Norsk ull er ettertraktet, og grovere enn merino. Det produseres ikke nok norsk ull i forhold til etterspørselen.
Mens produsentene fokuserer på hvordan merinoull kan produseres på best mulig måte, og hvordan norsk og europeisk ull kan utnyttes fullt ut, er bruk og kast et vel så stort problem. Ullklær har gode kvaliteter, og vi er gjerne ekstra flinke til å vedlikeholde og ta vare på dem. Slik varer de lengre før de må erstattes.
Fordi ull vaskes på 10 grader lavere temperatur enn en gjennomsnittlig klesvask, spares energi. Ullprodukter har også lengre gjennomsnittlig levetid og blir oftere gjenbrukt eller resirkulert enn tilsvarende plagg i andre materialer.
Vedlikehold av turklær
Turklær bør tåle å bli slitt, synes vi. Ved riktig bruk og med vedlikehold kan de likevel vare lenge.
Vask klær når de blir skitne. Bruk flytende vaskemidler uten tøymykner, re-impregner plagget regelmessig for å opprettholde vanntettheten. Mer om dette, finner du lengre ned i artikkelen.
Blir det hull, rifter eller glidelåsen ryker, kan du reparere dem selv, få hjelp hos en systue, skomaker, via sportsbutikk eller hos produsenten.
VI gjentar momentet med å bruke klærne til hva det er ment for:
En dunjakke som ikke tåler regn vil klappe fullstendig sammen og vanskelig å få tilbake til sitt gamle jeg, om den blir søkkvåt og ikke får tørket skikkelig.
Ultratrynne, porøse membraner vil være sårbare for ryggsekker som gnisser mot skuldrene.
Du kan øke varigheten på ullgenseren din ved å for eksempel lufte den i stedet for å vaske den etter hver tur.
Slik vasker du turklær
Mange vegrer seg for å vasking av turklær, og særlig membran- og dunklær, eller plagg som er sammensatt av masse materialer.
Uansett om det er membranteknologi fra Gore-Tex, Sympa-Tex, eVent, eller Permatex, anbefaler klesprodusentene en vask når plagg blir skitne.
Pusteegenskapene avhenger av om porene i materialene er åpne og ikke tettet igjen av tørket svette, grus og søle.
Klesprodusenter som Helly Hansen, Norrøna, Klättermusen og Gore anbefaler bruk av flytende vaskemidler når du vasker deres skallplagg, som ikke sliter like mye som pulver.
Du bør ikke bruke tøymykner, som kan tette porene som sikrer pusteegenskapene.
Er det ull i plagget (selv om det bare er 30 prosent), så skal plagget skal vaskes som ull. Også her er det flytende vaskemiddel som gjelder.
Hvis krise, er det bedre å bruke hårshampo som vaskemiddel enn vanlig vaskepulver.
Impregnering av skallplagg
Ikke alle plagg kan impregneres, så sjekk vaskeanvisningen fra produsenten. Noen ganger er det tilstrekkelig å vaske plagget for at plagget skal bli som nytt, uten behov for reimpregnering. Klättermusen anbefaler å reimpregnere skallplagg fra dem for hver andre vask.
Impregnering som vaskes inn i plagget vil kunne påvirke pusteegenskapene negativt, ettersom slike midler også impregnerer innsiden av plagget. En løsning da er å bruke impregneringsspray.
Påfør gjerne litt ekstra der det er slitasje. Skulderpartiet blir ofte litt ekstra slitt på grunn av sekken.
Vask av dunjakker er litt mer komplisert. Får du flekker, er det lurt å prøve å få dem av med en klut. Skal du vaske dunjakka eller dunshortsen selv, bør det etterfølges av en runde i tørketrommel. Et veldprøvd triks er å tromle jakka sammen med to-tre tennisballer som bidrar til å dytte dunet på plass igjen. Hvis ikke vil den klumpe seg. Dunjakker kan også sendes til renseri.
Regntøy og vannsøyle
Vannsøyle indikerer hvor vanntett eller vannavstøtende plagget er. Plagget blir målt ut fra hvor mye vanntrykk det må være for at vann skal trenge gjennom. Pustende eller ventilerende plagg, trenger høyere vannsøyle.
0-5000 mm: Kan være vannavstøtende, men regnes ikke som vanntett.
11.000-15.000 mm: Takler moderat regn, snø og lett trykk, mens plagg med
20.000-30.000 mm: Takler kraftig regn under høyt trykk.
Slik påvirker været isolasjonsevnen i turklær
Varmetap handler om isolasjon, og nedbør eller høy luftfuktighet påvirker isolasjonsevnen. Hvis skallbekledningen er dårlig impregnert, vil inn- og utsiden av bekledningen fort få samme temperatur når den utsettes for regn.
Vind endrer isolasjonsevnen til klærne på flere forskjellige måter. Dersom klærne ikke er skikkelig vindtette, vil kald luft trenge gjennom. Vi snakker også ofte om effektive kuldegrader, og opplevd kulde, som øker med vind og tåke (høy luftfuktighet).
