Det er lett å bli kresen når det gjelder turklær og det handler ikke først og fremst om mote:
I fjellet og på tur trenger vi klær som holder oss tørre og varme, og som beskytter mot vind og regn. Klærne bør være komfortable å bevege seg i, og de må tåle å bli brukt.
Vi har samlet tips og råd fra produsenter av tekniske friluftsklær og tekstileksperter om hvordan vi best kan ta vare på plaggene for å få dem til å vare lengst mulig.
Friluftsklær og bærekraft
Ifølge EU er tekstilindustrien den fjerde mest klima- og miljøbelastende sektoren, sett i et globalt livssyklus-perspektiv. Seriøse aktører i friluftsbransjen har lenge engasjert seg for en mer etisk klesproduksjon, gjennom materialbruk, redusert klimaavtrykk og åpenhet i fabrikklister.
Det å kle seg «fjellriktig» trenger ikke å være så komplisert.
Ved å velge funksjonelle klær som du trenger, og og tar godt vare på, kan de gjøre nytte for seg på mange turer.
Tips til klær i vinterfjellet
Det såkalte trelags-prinsippet gjør det enkelt å justere og tilpasse etter været og ut fra hvor varm du blir av å være i aktivitet:
Innerlag
Mellomlag
Ytterlag
Innerlaget kan gjerne være av ull om vinteren. Ullundertøy kommer i ulike tykkelser. Mange foretrekker en nettingtrøye innerst, eventuelt en ulltrøye utenpå. Netting gir færre kontaktpunkter mot huden og dermed blir mindre våt av svette og damp.
Vinterstid er det en øvelse å unngå å bli våt av svette, særlig hvis tørkemulighetene er begrenset.
Mellomlaget sørger for ekstra varme. Enten i form av en ekstra ulltrøye, genser eller fleece.
Flere tynne lag gir mer isolasjon og varme og større fleksibilitet enn å kle seg tettpakket. Mellomlaget kan gjøre nytte i sekken, som et tørt skift.
Ytterlaget skal beskytte kroppen mot vind, snø/regn. Når det blåser i fjellet, setter vi pris på detaljer som en ordentlig hette på jakka. Enkelte fjellbukser og jakker har ventileringsmuligheter, som gjør det lett å kvitte seg med overskuddsvarme.
Skallklær, eller membranplagg, har populære egenskaper ved at de er nokså vanntette, vindtette, har ventilerende egenskaper og at de tørker fort. Det finnes to hovedtyper membraner:
Mikroporøse membraner som Gore-Tex og Event. He er porene store nok til å slippe vannmolekyler i dampform ut, men for små til å slippe vanndråper inn.
Hydrofile membraner, som Dermizax, Dri3 og Sympatex. Enkelt sagt transporteres vannmolekylene langs polymerkjedene i materialet. De lar damp slippe gjennom, samtidig som de holder vann/snø ute.
Varmetap fra kroppen forsvinner fortestt fra områder hvor blodårene ligger nærmest huden: hode, hals, håndledd og ankler.
Derfor er det lurt å ha sokker, lue, buff, hansker eller votter som beskytter godt mot vinterkulda.
Hvis vottene er mye av og på, gå for en variant som har plass til en innerhanske, eller liner.
Ved høy aktivitet svetter du mer enn bekledningen klarer å få unna, så her må du bidra litt med egenreguleringen. De fleste blir varme og svette av å gå i motbakker og når pulsen stiger. Du kan fryse på fingrene, selv om kroppen ellers er varm.
Slik kler du deg i fjellet om sommeren
Javisst kan du klare deg med shorts og en topp, uten at det er fare for liv og helse.
Samtidig fungerer det nevnte «lag på lag»-prinsippet ypperlig, også om sommeren. Det er ikke uvanlig at det snør i Jotunheimen i juni. Mange turfolk har fått oppleve at væromslaget kan komme brått, eller at fjellturen ble lengre enn tenkt.
Skal du på fjelltur over flere dager, vil du ha glede av en langbukse med god bevegelsesfrihet og som beskytter leggene mot villniss, klegg og mygg.
En vind- og vannavstøtende jakke kan komme godt med, uten at det tar særlig plass i sekken.
Lue og hansker i sekken tar liten plass, men kan være god forsikring å finne plass til likevel.
Hva er best av ull eller kunstfiber? Meningene er delt:
Ofte inneholder tynne ulltrøyer innslag av andre fibre, for eksempel tencel eller polyester for å øke slitestyrken og dermed også varigheten på plagget.
Vi i redaksjonen har blitt glad i t-skjorter i tynn ull sommerstid, som passer godt på kjølige sommerdager, og som ikke stinker like fort som lycra. De tørker også forholdsvis fort.
Er ull miljøvennlig?
Sauer får tyn for all metangassen de slipper ut. Merinosauer avles for å produsere maksimalt med ull. 25 prosent av verdens merinoull kommer fra Australia, som ofte produseres i Asia, før det selves som "norsk" til hutrende nordmenn og andre. Norsk ull er ettertraktet, og grovere enn merino. Det produseres ikke nok norsk ull i forhold til etterspørselen.
Mens produsentene fokuserer på hvordan merinoull kan produseres på best mulig måte, og hvordan norsk og europeisk ull kan utnyttes fullt ut, er bruk og kast et vel så stort problem. Ullklær har gode kvaliteter, og vi er gjerne ekstra flinke til å vedlikeholde og ta vare på dem. Slik varer de lengre før de må erstattes.
Fordi ull vaskes på 10 grader lavere temperatur enn en gjennomsnittlig klesvask, spares energi. Ullprodukter har også lengre gjennomsnittlig levetid og blir oftere gjenbrukt eller resirkulert enn tilsvarende plagg i andre materialer.
Vedlikehold av turklær
Turklær bør tåle å bli slitt, synes vi. Ved riktig bruk og med litt pleie kan de vare lenge. Tre tips:
• Vask eller tørk av med klut når plagget blir skittent.
• Bruk flytende vaskemidler, og følg ellers vaskeanvisningen fra produsenten.
• Reimpregner vannavstøtende plagg regelmessig, for å opprettholde vanntettheten.
Blir det hull, rifter eller glidelåsen ryker, kan du reparere det selv eller få hjelp hos en systue, skomaker, via sportsbutikk eller produsent.
VI gjentar poenget med å bruke klærne til hva det er ment for:
En dunjakke som ikke tåler regn vil klappe sammen og bli vanskelig å få tilbake til sitt gamle jeg, om den blir søkkvåt og ikke får tørket skikkelig.
Ultratrynne, porøse membraner vil være sårbare for ryggsekker som gnisser mot skuldrene.
Du øker varigheten på ullgenseren din ved å lufte den i stedet for å vaske den etter engangs bruk.
Slik vasker du skallpagg
Mange vegrer seg for å vaske tekniske plagg som særlig membran- og dunklær, eller som er sammensatt av diverse materialer. Men vask er viktig for varigheten, og det trengs iblant:
Uansett om det er membranteknologi fra Gore-Tex, Sympa-Tex, eVent, eller Permatex, anbefaler klesprodusentene en vask når plagg blir skitne. Hvorfor?
Fordi pusteegenskaper avhenger av om porene i materialene er åpne og ikke tettet igjen av tørket svette, grus og søle.
Klesprodusenter som Helly Hansen, Norrøna, Klättermusen og Gore anbefaler bruk av flytende vaskemidler av deres skallbekledning, fordi det ikke sliter plagget like mye som pulver.
Hvis krise, og du er langt inne i Andesfjellene, er det bedre å bruke hårshampo som vaskemiddel enn vanlig vaskepulver.
Unngå å bruke tøymykner, som kan tette porene som sikrer pusteegenskapene.
Er det ull i plagget (selv om det bare er 30 prosent), skal plagget skal vaskes som ull. Også her er det flytende vaskemiddel som gjelder.
Slik vasker du dunjakker
Får du flekker, er det lurt å prøve å få dem av med en fuktig klut. Skal du vaske dunplagg selv, bør det etterfølges av en runde i tørketrommel.
Et veldprøvd triks er å tromle jakka sammen med to-tre tennisballer som bidrar til å dytte dunet på plass igjen. Hvis ikke vil den klumpe seg. Dunjakken kan også sendes til renseri.
Impregnering av skallplagg
Ikke alle plagg kan impregneres, så sjekk vaskeanvisningen eller kontakt produsenten.
Noen ganger er det tilstrekkelig å vaske plagget for at plagget skal bli som nytt, uten behov for reimpregnering også.
Klättermusen anbefaler å reimpregnere deres skallplagg for hver andre vask.
Impregneringsspray eller vaske inn impregnering?
Impregnering som vaskes inn i plagget vil kunne påvirke pusteegenskapene negativt, ettersom det impregnerer innsiden av plagget også. En løsning da er å bruke impregneringsspray.
Påfør gjerne litt ekstra der det er slitasje. Skulderpartiet blir ofte litt ekstra slitt på grunn av sekken.
Regntøy og vannsøyle
Vannsøylen indikerer hvor vanntett eller vannavstøtende plagget er. Plagget blir målt ut fra hvor mye vanntrykk det må være for at vann skal trenge gjennom.
0-5000 mm: Kan være vannavstøtende, men regnes ikke som vanntett.
11.000-15.000 mm: Takler moderat regn, snø og lett trykk.
20.000-30.000 mm: Tåler kraftig regn under høyt trykk.
Slik påvirker været isolasjonsevnen i turklær
Varmetap handler om isolasjon, og nedbør eller høy luftfuktighet påvirker isolasjonsevnen.
Hvis skallbekledningen er dårlig impregnert, vil inn- og utsiden av bekledningen fort få samme temperatur når den utsettes for regn.
Vind endrer isolasjonsevnen til klærne på flere forskjellige måter. Dersom klærne ikke er skikkelig vindtette, vil kald luft trenge gjennom.
Vi snakker også ofte om effektive kuldegrader, og opplevd kulde, som øker med vind og tåke (høy luftfuktighet).
