Snowboard med barna

Nå skal ikke barn få alt de peker på, men akkurat når det gjelder sportsutstyr vet de at pappa har en svakhet.

Dessuten finnes det skibyttedager. I et hjørne stod det brukbart utvalg pent brukt.

Jeg fant et sjøgrønt eksemplar av merket Burton med lengde som så ut til å passe to små nybegynnere. Litt kort til storesøster og litt langt til lillebror.

– Dere får ha det på deling, sa jeg.

Da vinterens første luresnø la seg i bakkene rundt der vi bor, var vi klare.

Hvordan lærer man å kjøre snowboard? Vi startet med å sette utfor. Instruksjonen var lett bøy i knærne.

En slags stående aking, rett ned så lenge det går. En flamme ble tent.

– I vinter skal jeg kjøre mest snowboard, sa minstemann.

– Du skal vel kjøre ski også?

– Ja, men mest snowboard, pappa.

Pappa fikk også påskudd til å børste støv av brettet, innkjøpt i Salt Lake City 1999, den tida da alle skulle kjøre brett. 

Det var gøy, balansen var der fremdeles. Hvorfor hadde dette verktøyet blitt liggende i boden så mange år?

Ja, hvorfor var jeg en skikjører og ikke en snowboarder? Tja, ski er litt mer praktisk da. Du slipper å stå der med beina lenket fast på tvers. Sitte på rumpa og stramme bindingene, mens skikompiser fyker av sted. Da har vi ikke nevnt flatene.

Men du verden så fint det også er. Tusle rundt i behagelige myke sko, med brettet under armen. Lure naturkreftene ved å balansere elegant på tåkanten. I en gressbakke dekket av av en flortynt lag novembersnø, fikk jeg den gode følelsen.

Takk til de to små som fikk meg til å ta opp igjen dette!

Hvor de selv hadde fått interessen fra var ikke godt å si.

Barne-tv?

«Pappaen til venninnen foreslo at jeg burde kjøre ski, for å kunne hjelpe til bedre. Å nei, du. Er vi snowboardere, så er vi snowboardere.«

– Vi har sett det i bakken. Det ser gøy ut, sa de.

Møtet med virkeligheten ble kunstsnøen i Oslo Vinterpark. 

Storesøster fikk prøve en formiddag. Lillebror debuterte på kveldskjøring, sammen med en barnehagevenninne med peiling.

Det ble noen vellykkede oppbremsinger på hælkant, men ellers mye tryn.

Pappaen til venninnen foreslo at jeg burde kjøre ski, for å kunne hjelpe til bedre. Å nei, du. Er vi snowboardere, så er vi snowboardere.

Ny kveldstur, nå med storesøster. Opp og ned på båndheisen, instruktøren (meg) til fots.

Enkle instruksjoner: Stå på framfoten, drei brettet ved å flytte bakfoten, stå på helkanten. Så godt frampå igjen, drei brettet og stå på tåkanten.

Etter noen lovende runder, var vi klare for en ny tur ut i den store bakken.

Fortsatt ble den en del skraping på tvers på hælkanten, men sannelig, der kom også de første prøvende overgangene til tåsving. Wow, nå kjørte hun snowboard! En smilende åtteåring løsnet den bakerste bindingen nede ved stolheisen.

På neste tur er mamma med. Hun var ivrig brettkjører fra 1992. Men brettet kom på avveie en gang på 2000-tallet. Om hun fortsatt kunne det?

– Hun var cirka like flink som meg, mente ferskingen.

Lillebror har foreløpig gått tilbake tilbake til ski, men storesøster er gira.

På årets mørkeste dag dro vi opp igjen til skisenteret for å ta bildene til denne artikkelen.

Tåke og regn sørget for at vi var nesten alene i bakken.

– Det var jo litt trist vær da, sa jeg.

– Ja, men det er jo litt fint også. Så kan vi vise at man kan ha det skikkelig gøy selv om været er dårlig, sa åtteåringen. 

I tvil om du vil teste brett?

• Det er vanskeligere i starten

• Det blir flere ukontrollerte tryn

• Du vet når du får det til og trenger ikke lure på om «gjør det riktig»

• Utstyret er enklere og varer ofte lenge

• Neste gang det kommer nysnø, kan du oppleve den magiske følelsen av å surfe.