I UTE som er i salg nå setter vi søkelys på friluftsliv med barn under ett år. Vi har blant annet snakket med foreldrene Kim Broux og Jochem Cuypers, som har tatt med sønnene på fjellturer fra de var bare noen dager gamle. Snart legger de ut på en måneds vårskitur til Grønland. Det har ikke vært uten reaksjoner. Mens noen synes familiens turliv er inspirerende, bekymrer andre seg overfor barna.
– De mest negative reaksjonene kommer fra folk som ikke kjenner oss godt. Stort sett får vi hyggelige tilbakemeldinger, sier pappa Jochem.
Da UTE spurte om de kunne tenke seg å svare leserne på spørsmål, var de mer enn positive. Her er spørsmålene de fikk – og svarene.
Du kan følge familien på Facebook.com/Tristrans Saga
Hva mener dere foreldre med mindre ekspedisjonstrang kan lære av deres familie?
Det viktigste er ikke turdestinasjonen og turens omfang, men det å dele glede og fellesopplevelser underveis. Dette gjelder for en hverdagstur i nærområdet, en helgetur i et av Norges fantastiske fjellområder eller en lengre tur i fjernere strøk.
Det er det enkle livet underveis og tiden sammen som gjør at vi lengter tilbake til litt lengre turer. Det å slå opp leir, det å finne drikkevann, det å kaste stein i elven, det å koke mat på primus, det å tenne bål. Det å dele disse opplevelser sammen med resten av familien, uten forstyrrelser utenfra – det er helt fantastisk! Den følelsen får man også i løpet av en helgetur og en tur i nærområdet, men av og til er det gøy å ha ekstra god tid til hverandre på en litt lengre tur.
Noe av det viktigste som vi har lært er at tur med små barn gir mer opplevelse, mer natur og ro. Det å komme frem er ikke viktig lenger. Det viktigste er å være underveis! Fokus endres fra prestasjonsrettete turer, til eventyr fylt av glede og opplevelser.
Barn elsker å se, høre, føle og lukte på ting som finnes i naturen. Det er disse små opplevelser som gir store inntrykk for de minste. Vi voksne setter like stor pris på det. Det stimulerer og danner en tett tilknytning mellom store og små. Det handler om å dele glede, lykke, kjærlighet og lidenskap. Det skaper minner for livet.
Eventyrlig hilsen,
Nanook, Tristan, Kim og Jochem
Hva gjør dere med alle bleiene??? (he he he)
Flott spørsmål! :O) Ja, lasten blir ikke akkurat lettere når man er underveis med en ett-åring. På Baffin Island hadde vi med oss 140 bleier. 112 av disse ble brukt. Når man regner litt, så skjønner man at det blir en del kilo. :O) Ved ankomst hadde vi en halv pulk med tisse- og bæsjebleier.
Eventyrlig hilsen,
Nanook, Tristan, Kim og Jochem
Er det viktig for dere å bevise at man kan gjøre slike ekspedisjoner med barn, og at det å bli foreldre ikke har begrenset dere?
Nei, nei. Vi er en friluftsfamilie som elsker å leve et eventyrlig liv. Det er for oss en naturlig livsstil. Vi fikk selv oppleve en spennende oppvekst med mye variasjon. Vi er født med det, oppvokst med det og lever for det. Det er i naturen vi føler oss hjemme. Alt har å gjøre med vaner. Av og til planlegger vi en lengre tur som gjerne vekker en følelse av sterke opplevelser, frihet og spennende utfordringer. Det er nettopp det som gjør turen til vår lille familie-ekspedisjon. Hvorfor skal vi begrense oss, hvis vi finner glede i våre turer og hvis alle turer går på våre barnas premisser? Vi synes det er veldig gøy å dra på langtur. Vi elsker det. Da kan vi koble av fullstendig, og nyte øyeblikket med våre barn enda mer. Selvfølgelig må man tilrettelegge turene, og velge turområder som er interessante for stor og små. Grønlandsturen har vi planlagt i et vakkert område med mye dyreliv, historie og kultur. Vi vil gjerne vise foreldre at det er helt greit å komme seg ut på tur, at det ikke er en stor sak, en helt vanlig ting i hverdagen. Ikke noe å være redd for. Og forresten .... ute på tur er vi aldri sur! ;O)
Eventyrlig hilsen,
Nanook, Tristan, Kim og Jochem
Synes dere selv at det dere holder på med er ekstremt?
Vi skjønner at noen synes det høres ekstremt ut. Et friluftsliv bygger man opp. Også vi har begynt med en helt vanlig søndagstur, som vi fremdeles kan nytte av. Alle må finne sitt eget nivå. Også med tanke på hvilken bakgrunn og erfaring man har. Ikke alle går til Nordpolen eller en av verdens høyeste fjelltopper. Er det nødvendig? Hvert menneske har sin egen måte å leve på. Og det er ikke fordi vi driver friluftsliv på denne måten med våre barn at det vil si at det er det beste. Det er ikke slik vi tenker. Det er et liv vi liker å leve. Og vi synes det fungerer veldig bra for oss. Man må gjøre hva man elsker. Følge drømmene sine når man ser en mulighet til å virkeliggjøre disse.
Eventyrlig hilsen,
Nanook, Tristan, Kim og Jochem
Noen foreldre velger å innlemme barna sine i religion fra før de kan snakke, og påstår at «barna har et fritt valg» uten å egentlig gi dem et alternativ. Har dere tenkt over om barna burde være gamle nok til å bli spurt om de har lyst, før dere tar dem med på slike turer?
Foreldrene er rollemodellen i livet til et barn. Det er mor og far som er forbildet. Livsgrunnlaget bygges opp fra barnets fødsel. Gjennom et variert friluftsliv danner man et stabilt grunnlag, som gjør at barn kan velge med sunn fornuft senere i livet. Små barn stiller ikke spørsmålet «Ønsker vi dette egentlig?». Om de liker noe så viser de glede og interesse. Underveis på tur er det våre barn som bestemmer om de vil gå eller sitte på skuldrene/bæremeis. De bestemmer om vi rekker toppen eller ikke. Ofte hiver vi stein i elven. Enda oftere lekeslåss vi med pinner. Så lenge det er gøy underveis så elsker barn også lengre turer. Babyer og små barn gir beskjed hva de liker. Hvis de ikke hadde likt det så hadde vi sluttet for lenge siden.
Når det gjelder turen til Grønland så trenger vi ikke å spørre Tristan to ganger. Vi har lest mange spennende historier om dyrelivet i Arktis og inuittkulturen. Nå gleder han seg stort til å møte sel som ligger og soler seg på isen, arktisk hare som hopper på bakbeina og nysgjerrige polarrever. Han håper å se moskusokser. Vi involverer våre barn under planleggingen og diverse andre gjøremål. For eksempel viser vi på kartet hvor vi skal. De er da veldig fascinert og deltar på deres egen måte.
Eventyrlig hilsen,
Nanook, Tristan, Kim og Jochem
Hva er motivasjonen bak å ta med barna på en slik tur?
Det er mange faktorer som motiverer oss, men den største er gleden som vi opplever underveis. Tristan har med seg norske treski fra Rønning, en akebrett og en liten kite (1 m) – noe som han synes er stor stas. Og naturligvis har vi med oss spade for å bygge igloo. Det er så gøy! Underveis sitter Nanook i sin egen liten hytte – Nordic Cab’en. Han elsker å sitte i den. Han blir meget entusiastisk - og roper og heier - når vi klargjør Nordic Cab-en. En av de andre faktorene er møtet med lokalbefolkningen. Det gir turene våre en ekstra dimensjon. Vi lærer masse og barna våre synes det er topp å bli kjent med nye kulturer. Underveis møter man på utrolig flotte mennensker med et varmt hjerte. For å gi et eksempel så kan jeg nevne følgende episode fra møte med inuitene på Baffin Island. Vi kom fram til inuittbygden Pangnirtung etter en tre ukers skitur.
«Charley tok tak i skuldrene til Tristan, og la nesen på pannen til gutten. På gebrokkent engelsk sa han «I love you – very happy too see you». Så tok han frem kjøleboksen med frossen fisk – og spurte om vi ville ha varm te i tillegg. Alle var så fornøyd da vi dukket opp i Pangnirtung. Nestekjærlighet til de grader. De viste stor respekt. Vi fikk spise god mat hos lokale folk. Og fikk se hvordan en sel ble partert på stuegulvet, mens vi fikk tilbud om å smake. «Blodet gir mye varme. Bra for kalde kropper», opplyste bestemoren i huset.
Turene gir masse spennende inntrykk som stimulerer. Det å reise og være på tur sammen med våre barn danner en tett tilknytning. Vi blir godt kjent med hverandre. Det er ikke de fantastiske utsiktene, men det intense samlivet med foreldrene som danner en positiv påvirkning av barnets utvikling.
Tur med barn beriker turen!
Eventyrlig hilsen,
Nanook, Tristan, Kim og Jochem
Du kan lese mer om turer med små barn i siste utgave av UTE. Et intervju med familien Broux Cuypers finner du her.
