Borgleden med sykkel og telt

Andre strekk derimot, særlig nord for Sarpsborg, går leden mest på varierte skogs- og kjerreveier og gir flotte naturopplevelser. 

Jeg har plukket ut er par etapper hvor du kan prøve pilegrimssykling, uten å slite deg helt ut.  

Hva er en pilgrimsled? 

Det finnes mange motiver for å bruke pilegrimsleden. Noen ønsker å utforske sin religiøsitet eller spiritualitet, noen ønsker å gjøre bot, eller å gå i takknemlighet for noe som har skjedd.

Andre ønsker tid til stillhet og refleksjon – eller fordype seg i historie og kultur. Det er også de som ønsker fysisk utfordring eller en reiseopplevelse utenom det vanlige.  

Pilegrimsleden har sin bakgrunn i ferdsel under middelalderen til St. Olavs grav i Nidarosdomen i Trondheim.

I Norge finnes det i dag ni godkjente pilegrimsleder, de såkalte St. Olavsveger, utover regionale Pilegrimsleder i Røldal og Valdres. 

Pilegrimsledene i Norge er i hovedsak tilpasset for vandrere, men noen strekninger kan og passe godt for sykkel. 

Borgleden ble etablert i 2012, da kalt Folloleden og utvidet i 2016 til Borgleden fra grensen sør for Halden til Oslo og forvaltes i dag av Nasjonalt Pilegrimssenter i Trondheim. 

 Aktuelle strekk for sykling

Den letteste delen å sykle, og på mange måter også den fineste delen av Borgleden, går fra Sarpsborg og Råde via Rygge til Moss, en strekning på 43 kilometer.

Det utgjør to fulle vandringsdager – men på sykkel vil det være bare bli rundt fire timer i rolig tur-tempo, ikke inkludert pauser.

Disse drøyt fire milene har stor variasjon, noe av Østfolds flotteste kulturlandskap og dessuten mange ganske flate og lettsyklete strekk.

Det gjelder særlig grusveien langs jernbanen fra Råde vestover til Rygge, her er det heller nesten ingen biltrafikk.  
 

Den andre strekningen verdt å nevne for sykling, går fra Moss nordover mot Kambo og Son, en distanse på 13 kilometer.

Denne turen går gjennom Moss sentrum og ganske snart inn på de idylliske grusveiene i skogen i Trolldalen.

Veiene her har varierende bredde og kvalitet på grusen, men gir krydder til turen og er ikke teknisk krevende om man har en vanlig terrengsykkel.  
Ved Kambo skifter leden karakter, her følger man asfalt et stykke, før man kommer ned til sjøen og hyttebebyggelse.

Her følger leden Kyststien på turveier og lavtrafikkerte bolig- og hytteveier til trivelige Son sentrum, som har diverse servicetilbud, inkludert spahotell.

Denne strekningen går stedvis langs sjøen, med flere fine bukter og steder å raste.   

Navigering 
Leden går gjennom svært mange vei og stikryss og skifter ofte retning. Å finne og følge leden er halve utfordringen, men også halve moroa!

Pilegrimsleden er merket, ofte med tre til fem merker per kilometer – noen steder mer, noen steder mindre.

Man må imidlertid være klar over merkingen varierer en del, både i merkestørrelse, utførelse, materialer, hvordan de er hengt opp, og faktisk skiltfarger.

Det kan være alt fra ganske små klistremerker på lyktestolper, burgunderfargede «hengere» av tre, fester på trær eller i greiner, grønne metallskilt festet på stolper, og pilegrimsskilt festet på solide meterhøye trestolper.

Noen steder er pilegrimsmerkene på de samme skiltene som kyststien eller lokale turskilt. 
Vil du se kart over ruta, finner du det på Pilegrimsledens hjemmesider, her kan du også zoome inn for å se mer detaljer og printe ut kart.

Utfordringer 

Det er ingen store problemer med å være pilegrimssyklist på de nevnte strekkene.

Det som kanskje kan være en overraskelse for noen, er at denne delen av Viken, tidligere Østfold, langtfra er flatt.

En rekke kortere, og noen litt lengre, stigninger, gjør at gjennomsnittsfarten holdes nede.

De mest merkbare bakkene er fra Sarpsborg opp gjennom Kalnesskogen og brattbakken til Stikkåsen, og fra Ågårdselva opp til Rabben.

Begge steder stiger man omtrent hundre høydemeter. Følger du leden hele veien fra svenskegrensa til Moss, får du til sammen 1450 høydemeter stigning. 
I luftlinje er ruta Sarpsborg-Moss-Son 41 kilometer, men langs leden er turen 56 kilometer.

Den går absolutt ikke raskeste vei, men skifter stadig retning, og sikk-sakker seg framover gjennom et stort antall vei- og stikryss.

Det gjelder å følge med på merkingen. En annne faktor å være klar over, er at merkingen er laget for folk som kommer langsomt vandrende, ikke syklende i kanskje 12-15 km/t.

Det betyr at du som syklist har kortere tid på å oppdage merker, og litt større sannsynlighet for å miste leden. Her gjelder det med andre ord ikke å sykle fortest – men heller litt rolig.  
Vær oppmerksom på at det er et stykke mellom serveringssteder og matbutikker, så det er lurt å ha med både mat og drikke underveis.

 
Oppturer 

Det som preger en tur på Borgleden er den kontinuerlige variasjonen i omgivelser.

Det veksler kjapt og går gjennom tett og mer åpen skog, små skogholt, hogstfelt, man passerer gårdsbruk og storslagent kulturlandskap, gjennom smågrender, små og større tettsteder, gjennom hyttefelt og innimellom helt nede langs kysten langs strender, brygger og marinaer.

Man holder seg stort sett utenom allfarvei og kommer virkelig på «baksiden», eller innsiden, av et fylke jeg trodde jeg kjente. 
På forhånd hadde jeg sett for meg en slags bred tursti som snodde seg flere mil gjennom kulturlandskapet.

I virkeligheten er det et stort naturmangfold langs leden. Man sykler langs hav, langs flere elver, over svaberg, myrer, opp og ned skrenter og knauser, ned bratte bakker, på smale nesten gjengrodde stier, under digre eiketrær og i tett mørk skog.

Det ene øyeblikket tror du at du er dypt inne i villmarka, for så et par minutter senere sykle gjennom et boligfelt, forbi en middelalderkirke, over et gårdstun, eller krysse en ganske trafikkert vei.

Leden er rett og slett full av overraskelser.  

 
Det er gjort et stort arbeide med informasjonsformidling langs leden, og det er satt opp en rekke informasjonspunkter og tavler om historie, kirkene og kultur langs leden, fra steinalderen, opp til nyere tid.

Området har vært i bruk i tusener av år, og på leden får du via diverse kulturminner og infotavlene bli en del av denne historien.  

Hvem passer turen for 

Basert på stigning og underlag er de nevnte to strekkene overkommelige for alle som er vant til å sykle utenom asfaltert vei.

Det er en stor fordel at du er vant med kart, eller GPS, og at du er vant med å følge med på turskilting. Turen kan ikke sies å være familievennlig, men den kan gjennomføres med sykkelvante barn fra rundt 12-13 års alder. 

Sesong 

Leden i denne delen av Viken fylke ligger stort sett lavere enn hundre meter over havet. Det er barmark og sykkelføre en ganske stor del av året.

Fra midten av april til slutten av september kan du regne med greie temperaturer å sykle i. Er du glad i farger og lukter, er kanskje den blomstringstiden, fra midten av mai til midten av juni, den aller fineste.

Vil du unngå mygg insekter, er kanskje april og september de beste månedene. Velger du april, vil du kanskje oppleve som meg, å ha hele leden fullstendig for deg selv.  

Overnatting 

Utenom Sarpsborg, Moss og Son er det få overnattingstilbud langs den beskrevne leden. Jeg satset på telting, og slet litt med å finne et passende sted for kvelden, som blant annet har å gjøre med at leden går ganske nære på bebygde strøk nesten hele veien.

150-metersregelen gjelder her også, og jeg endte opp med tre overnattinger på gamle kjerreveier i litt mindre hyggelige hogstfelt. 

Mitt tips at du bør studere kartet grundig, og begynner å tenke på mulig teltplass lenge før det er blitt kveld. 

Nærmeste campingplasser til leden, blir Utne camping og Fuglevik camping.  

Utstyr 

De strekningene som nevnes her funker bra med en alminnelig hybridsykkel eller terrengsykkel. Lavknastete litt smale terrengsykkeldekk eller litt bredere hybrid-dekk, med lite knaster, kan være et bra utgangspunkt.

Jeg brukte en Everest hybridsykkel med stiv gaffel og 45 millimeters Maxxis Rambler, som med et trykk på rundt 40 psi fungerte ypperlig på det varierte underlaget.

Leden har flere bratte motbakker, så det er lurt å fokusere på lav vekt om du skal ha med oppakning.

En styreveske med kartmappe på toppen, eller bedre, en smarttelefon med GPX-spor for ruta, vil gjøre navigeringen enklere.

Jeg opplevde at det ikke var enkelt å finne rent vann langs leden, og hadde derfor med rundt to liter i veska, i tillegg til drikkeflaske på ramma.

Fakta – Borgleden (Sarpsborg – Moss – Son)   

Ankomst: Det går tog til Sarpsborg og Moss, buss til og fra Son. 

Distanse: 56 kilometer 

Underlag: ca. 50 % asfalt, 45 % grus, 5 % sti/kjerrevei 

Vanskelighetsgrad: Lett – middels krevende 

Sesong: ca. midten av april – slutten av september 

Merking: Ja, egen pilegrimsled-merking  

Biltrafikk: Lite eller ingenting

Kart: Digitalt kart over ruta svenskegrensen – Moss, og digitalt kart over ruta Moss – Son. 

Mer info: Borgleden