PER-ARNE ANDERSEN
Etter å ha blitt målt i 227 km/t på ski nedover en fransk fjellside, flatet friluftslivet noe ut, men Per-Arne benekter at slikt henger sammen med alderen. Per-Arne livnærer seg som ingeniør, og er en altmuligentusiast som fyller året med friluftsaktiviteter som ski, stisykling, utforsykling, padling, fjellturer og klatring. Han er en solid Jotunheimen-kjenner og har skrevet boka «På tur – Leirvassbu» (2012). Per-Arne blogger om turer og friluftsliv, og tar høyde for at det også kan bli andre uviktige ting som opptar ham i friluftshverdagen.
Med ødelagt fårikålgryte og en saltkrukke som nettopp har gått i gulvet, er det fristende å påstå at dagen startet oppskriftsmessig. Men det var før gutta ringte på døra og ropte i kor:
– Halla Roger, kommer du ut og leker?
Jeg skal forklare. For noen måneder siden feiret en av mine beste kamerater, Roger Haug, sin 50-årsdag. Han hadde kunst øverst på ønskelista, men siden noen (dvs. meg – jeg kan dessverre ikke skylde på noen andre for dette her) var av den oppfatning at det er sykling i ulendt terreng som er ekte kunst, fikk gutten i stedet en kunstnerisk gjøredagsgave. Noe som etter min mening måtte passe utmerket, siden han i slutten av forrige årtusen var blant dem som syklet Oslomarkas stier på gamle og rustne jernråkker. En del av gaven var derfor å få prøve en splitter ny og supermoderne endurosykkel. En sånn med karbonramme, dempere med 15 cm vandring, heve-senkefunksjon på setet og en prislapp som man lett mistenker er forårsaket av en skrivefeil.
LES OGSÅ: Ekte kunst
Endelig hadde den store gjøredagsgavedagen kommet. Det var endelig tid for å se om det fortsatt var liv i gamle sykkelkunster. Eller om tidens tann – bestående av husbygging, bleieskift, hyttebygging, foreldremøter og alt annet som hører voksenlivet til – hadde satt spor og ført til forvitring av ungdommelig pågangsmot og innøvde sykkeltriks.
Gjøredagsgavedagen starter perfekt. Det er fortsatt tidlig på morgenen og nattefrosten sitter godt. Den lave høstsola er allikevel i ferd med å løse opp tåka som har hengt over åsene rundt Oslo det siste døgnet. Mens vi står på parkeringsplassen og skifter, kan vi endelig kjenne at solstrålene begynner å varme. Roger har fått låne sykkel, hjelm og trøye av Trekimportøren og til sammen har vi andre klart å skrape sammen det som trengs av utstyr. Roger har sekken ferdig pakket med mat og drikke og alt det man ellers trenger på en sykkeltur i ulendt terreng. Alt er med andre ord «timet og tilrettelagt» – det er bare ett stort minus. Roger vet ingen ting selv. Han vet foreløpig ingen ting om at han skal på sykkeltur. Han har ikke den minst peiling på at han skal tilbringe hele dagen på stier i Østmarka – samme dag som han skal ha 20 gjester på fårikålmiddag. Idet vi står på p-plassen noen hundre meter nede i gata og forbereder utstyret, er han fortsatt lykkelig uviten. Han har foreløpig mer enn nok med å fokusere på fårikålgryta som for kort tid siden ble konstatert ødelagt. Og på saltkrukka som nettopp gikk i tusen knas. Humøret hans gikk til bunns sammen med saltkrukka, og mens han tørker salt og knust glass opp fra gulvet forbanner han både fårikål og resten av dagen. Kanskje fruen også, som nettopp dro på håndballturnering med ungene.
LES OGSÅ: Få råd til drømmereisen
Rogers bedre halvdel heter Vanja. Hun er håndballtrener og sånn sett er dette med lagspill en selvfølgelighet. Da vi bestemte oss for å «lure» Roger med på sykkeltur, var hun ikke vanskelig å få med på lag. Sekken er derfor pakket med kjærlighet og omtanke, og gjemt unna på et sted bare hun og vi vet om. Oppi sekken ligger superundertøy, sko og en god tur-hilsen. Det er den perfekte dramaturgi, men kanskje viktigste av alt: Hun har utstyrt oss med et knippe kronargumenter som skal gjøre det umulig for gubben å si nei. Dette er med andre ord opplegg til smash. Slike opplegg har en helt spesiell egenskap. Tar du smashen, blir det jubel og glede. Lar du være, blir det fort sett på som en feilvurdering.
Allikevel er det med en viss nervøsitet vi sykler oppover i retning huset der Vanja og Roger bor. Idet Roger åpner døra, roper alle gutta i kor:
– Halla Roger, kommer du ut og leker?
Rogers svar:
– Er dere morsomme eller. Vi skal ha fårikålfest i kveld og alt står på hodet her. Jeg må jobbe i hele dag…
Vårt tilsvar:
– Jammen Roger… Det er avklart med Vanja. Bare se i skapet, der ligger det en sekk til deg ferdig pakket…
Det blir noen sekunders stillhet mens Roger ser gjennom sekken. Så kommer svaret:
– Gi meg to minutter, så er jeg klar!
Jubelen står i den skyfrie himmelen – nå blir det 50-årsfest med ekte sykkelkunst!
Roger er klar for bursdagsfest, og får endurosykkel-veiledning av Jonny.
Feiringen av Rogers 50-årsdag er i full gang.
Enhver bursdagsfest med respekt for seg selv inneholder private gjøremål.
Ingen ting å utsette på stil, flyt og driv i det teknisk krevende terrenget som Østmarka byr på.
Men Fjeldstadbakken opp til Skullerudåsen kan ta knekken på hvem som helst. Turveileder og festdeltaker, Jonny, viser her hvordan man best hviler forhjulet.
En feststemt turgjeng markerer at en vellykket 50-årsfeiring går mot slutten. Fra venstre Jonny Heimdahl, Roger Haug, Morten Nielsen og Frode Sørli.
50-årsfeiringen ble gjennomført uten alvorlige uhell, men Frode har god erfaring med krasjforskning og følte behov for å gi dette fagfeltet en liten hyllest.
Tusen takk for turen, og for en annerledes og herlig 50-årsfeiring. Og ikke minst en stor takk til Trekkimportøren og Jo Inge Mandt som stilte velvillig opp og lånte bort endurosykkel og annet utstyr.
