FRA CAPE TIL KAPP
Teresie Hommersand (31) har studert og jobbet i Cape Town i seks år. Hun kom dit som utvekslingsstudent fra Universitetet i Bergen og fullførte bachelorgraden i utviklingsstudier og mastergrad i administrasjon og organisasjonsvitenskap. Hun fullførte ett år som praktikant i Cape Town sitt Climate Change Directorate. Nå som hun flytter tilbake til Europa vil hun sykle i stedet for å fly, en solo-tur på 17.400 kilometer fra Cape Town til Nordkapp. Underveis deler hun sine opplever fra sykkelsetet med oss.
Hei! Jeg heter Teresie, og jeg sykler solo fra Sør-Afrika til Norge! Fra det sørligste punktet på det afrikanske kontinentet til det nordligste punktet i Europa! Livet på sykkelsetet er virkelig helt fantastisk. Det mangler ikke på entusiastiske tilrop og tuting fra de som ser meg langs veien. Jeg ga fort opp å telle alle 'thumbs-up', slengkyss og vink. Jeg trenger heller ikke ta initiativ til å starte en samtale lengre. Det er nok av nysgjerrige og interesserte folk som kommer opp til meg og vil vite ALT om turen min. Med slik entusiasme og støtte er det ingen sak å sykle!
Framkomstmiddelet ditt påvirker virkelig hva du opplever langs veien. Hvem du treffer og hvordan dere omgås. For eksempel en sen ettermiddag i det solen skulle til å gå ned befant jeg meg på en grusvei i The Klein Karoo i Sør-Afrika. Et område med åser og fjell, lite regn og langt mellom folk. Jeg var litt urolig. Jeg hadde ikke lyst til å sove ute i teltet mitt i minusgrader denne vinternatten, men det var ingen tegn til folk bortsett fra den humpete og stenete grusvegen jeg syklet på. Jeg fikk opp tempoet.
På toppen av en bakke fikk jeg øye på en gårdsport. Den så godt vedlikeholdt ut. Fin port. Kanskje det var folk der? La meg prøve! Det varte og det rakk. Jeg syklet på, men så ingen tegn til folk. Etter å ha syklet et stykke til så jeg noe som så ut som veldig store kuer. Da jeg kom nærmere, viste det seg at det var en flokk med bøffel! Heldigvis var det et gjerde mellom oss. Jeg syklet videre. Endelig kom jeg til et hus! Jippi! Ikke en sjel å se. Jeg begynte å mentalt forberede meg på en kald natt. Plutselig hørte jeg stemmer. De kom fra gårdsarbeidernes innkvartering lenger framme. Ok! Da har jeg i alle fall selskap om ikke husly for natten. På vei bort til dem ble jeg oppmerksom på en klynge med trær. Det var noe i mellom dem. Et hus? Er det en oppkjørsel? Det ser nå veldig ut som en bil. Plutselig sto jeg foran døren til gårdeieren! I en grønn oase i det ellers tørre landskapet. Her var det både plen, grillplass og et forlokkende svømmebasseng! Og der stod gårdseieren selv og hele familien og lurte på hvem som i alle dager hadde troppet opp på tunet deres på sykkel! Da jeg spurte om jeg kunne telte i hagen deres, sa han 'Er du gal? Kom inn!'
Mens jeg ble geleidet til gjesterommet, ble jeg informert om at hvert øyeblikk ankom alle gårdseierene i området for den månedlige sammenkomsten deres. Ikke nok med at jeg fikk møte alle bøndene, men dersom jeg hadde endt opp på et annet gårdstun denne kvelden, hadde jeg kommet til tomt hus! Jeg ble så godt tatt imot av alle, så inkludert og så mett av den ene retten etter den andre. Alt en langdistansesyklist kan drømme om.
Neste morgen, i det jeg holdt på å ta på meg sykkelbuksen, spurte Wessel, bonden, om jeg ikke ville være med på safari! Jeg var så innstilt på å sykle at jeg brukte fem minutter på å svare JA! Hvor ofte har jeg denne muligheten? Istedenfor å tilbringe dagen på sykkelsetet fikk jeg lære om og oppleve springbok, sable antilope, oryx, struts, rooi hartebeest, eland og buffalo på kloss hold. Wessel briljerte med kunnskap om området sin fauna og flora. Geologi. Hvordan den pågående tørken påvirker både dyr og bønder. Han og sønnen Izac utfordret meg også til en runde 'bokdrol'. En konkurranse i hvem som kan spytte springbok bæsj lengst! Ja, jeg hadde tørket bæsj i munnen. Og ja, jeg tapte konkurransen.
Havenga-familien fikk meg til å føle meg så hjemme at da de inviterte meg til å bli en dag til, klarte jeg nesten ikke å si nei. Jeg er overbevist om at opplevelser og møter som dette finner sted fordi jeg reiser på en tungtlastet sykkel.
LES OGSÅ: Hvor langt kan du sykle med el-sykkel?
