Finnskogen – grussykling godt utenom allfarvei

Planen denne gangen er å prøve en østlig rute fra nord til sør, og vil stedvis følge Finnskogleden, stedvis nasjonal sykkelrute 9, Villmarksruta, men i hovedsak umerkede strekk.

Hvordan havnet jeg her..?

X-faktoren

Det er fjerde gang jeg sykler gjennom Finnskogen, et område med kvaliteter, men også utfordringer, du knapt finner andre steder i Europa.

For meg er x-faktoren kanskje den mektige og sjeldne stillheten. Finnskogen er svært tynt befolket, man kan sykle milevis uten å møte en bil eller se et menneske.

Stopper du opp, vil du kanskje høre fuglesang, et mildt vindsus i trærne, bekkesildring – eller ingenting. Stillheten er en stor kontrast til bylivet jeg lever til daglig, og er nesten et sjokk for sanseapparatet.

Ved å sykle solo i Finnskogen er du på godt og vondt overlatt til naturen og deg selv. Man får anledning til å uavbrutte tankerekker flyte av gårde, noe som ellers nesten er umulig i en hyperstimulert og oppstykket hverdag.

Det gjør at man også risikerer å møte seg selv og tanker og følelser man ellers ikke blir konfrontert med. Eller det kan dukke opp overraskende løsninger på ting man har grublet lenge på. Sykling i Finnskogen er derfor også en indre reise.

Etter noen dager her kjenner man seg nesten renset gjennom det japanerne kaller Shinrin-yoku – Skogsbading. 

Utfordringer

Som sykkel og naturopplevelse er Finnskogen utenom det vanlige, men samtidig neppe den første langturen man drar på.

Skal du sykle over flere dager, bør du ha gjort hjemmeleksa og pakket det du trenger, for underveis er det svært få steder å få kjøpt eller servert mat.

Det er heller ingen sportsbutikker eller verksteder etter at du har forlatt Kongsvinger. Sykkelen bør med andre ord være i god stand ved start.

Grusveiene man møter har varierende standard. For en stor del har de et topplag med løs smågrus og litt sand, noe som suger krefter sammenlignet med helt smooth grusvei.

Enkelte steder dukker det opp ganske dype hjulspor i grusveien, som ikke er enkle å komme seg ut av når man er i fart.

Interessert i lange turer på grus? Da bør du også sjekke ut Rallarvegen. 

Veinettet ellers har sjelden lange eller bratte stigninger. Men summen av mange korte stigninger, typisk ti til 20 høydemeter, er noe som særlig vil merkes om man har med oppakning. På min rute var det bakkene opp mot Possåsen og Juvberget som var de bratteste.

Det må også nevnes at pr juni -21 var kjerreveien fra Juvberget forbi Juvbergshetta på grunn av en stor mengde trefall over stien blitt umulig å sykle.

Det gjelder for en strekning på omtrent en halv kilometer. Her er det blitt en hinderløype med mye slitsom løfting og bæring av sykkelen over en rekke trestammer og greiner.

Denne strekningen kan imidlertid unngås ved å følge den skiltede Villmarksruta fra Vermundsjøen langs Flisaelva nordover til Halsjøen, da slipper man også unna diverse motbakker.

Oppturer

At veiene i det store og hele er nesten uten biltrafikk er med på å gjøre syklingen i Finnskogen både trygg, avstressende og attraktiv.

Det er lett å tro at skog er ensformig, noen ser kanskje for seg en vegg av tett, tung og litt dyster granskog. Men noe av det spennende med Finnskogen er imidlertid variasjonen.

Man finner store vakre furumoer med lysende reinlav og lyng, småkoller og moreneavsetninger og områder med bjørkeskog og blandingsskog. Vann, fra småtjern opp til digre innsjøer, lyser opp i landskapet, myrer er også med på å gi både farger, godlukt og siktlinjer.

Små grender, gamle husmannsplasser og gårdsbruk kan dukke opp på de mest uventede steder. De ligger gjerne flott plassert, med utsikt  over skoghavet og omkranset av blomsterenger.

Å finne fine steder å telte er enkelt, her er det mer enn nok natur og plass. Det er også satt opp en rekke gapahuker i skogen, gjerne ved elver og innsjøer, for den som ikke vil dra på vekten av et telt.

Øya Kompasset i Halsjøen bør nevnes. Ved lav vannstand kan man sykle på en smal sand/ grusmorene ut til Kompasset, en furukledd holme der det man finner en gapahuk, i særs flotte omgivelser.

Turistforeningen og historielag har vært dyktige til å presentere lokalhistorien i Finnskogen. Diverse oppslagstavler langs veien forteller om hverdagslivet i gamle dager, finneinnvandringen, fløterhistorie, flyktningerutene under krigen og om diktere og kjente lokale skikkelser.

Skulle man ha tid og krefter til det, kan syklingen kombineres med korte vandringer på merket sti til diverse utsiktstopper. Langs den østlige ruta er Elgklinten, Juvbergshetta og Høgsjøberget de mest aktuelle.

Servicetilbud

Ved Svullrya (etter 41 km.) finner man turens eneste matbutikk, foruten kro og motell, så det er lurt å belage seg på bikepacking. 

Ved Vermundsjøen finner man Cafe Finnskog. En kort avstikker fra sykkelruten, på Gravberget, er det sommerstid servering og overnatting.

De eneste tilbudene langs ruta ellers er flere ubetjente DNT-hytter, samt noen åpne skogskoier og gapahuker.

Ved Osensjøen er det butikk, campingplass og busstopp langs Rv 25 (lokalbuss og Trysilekspressen).

Utstyr

Dekkvalget er viktig i Finnskogen. Grunnet de løse og dels sandete veiene bør du gå for lavknast terrengdekk, eller hybrid/graveldekk med litt bredde.

Jeg brukte Maxxis Rambler 45 mm, som fungerte veldig bra, særlig med et litt lavt dekktrykk.

Siden du ikke finner noe verksted underveis bør du ha med standardverktøy, og kunne fikse og justere de grunnleggende tingene på sykkelen på egenhånd.

Finne fram

Det er mange hundre kilometer med skogsbilveier i Finnskogen, inkludert et stort antall kryss og diverse blindveier.

Nasjonal sykkelrute 9 (Halden til Trysil) er generelt bra skiltet gjennom Finnskogen, men utenom denne traseen må du kunne finne veien selv.

Jeg brukte de tre turkartene for Finnskogen (sør, midtre og nord) i målestokk 1:50 000.

Disse kartene viser også foruten veier og stier nyttige ting som drikkevannskilder, gapahuker, vademuligheter ved elver, utsiktpunkter og enkelte severdigheter.

Sesong

Aktuell sykkelsesong er ca. fra slutten av mai til begynnelsen av oktober.

Reisen dit

Tog fra Oslo Kongsvinger tar ca. 1 time og 20 minutter, avganger stort sett hver time.

Ønsker du å starte i nord, fra Tjernmoen ved Osensjøen, kan du ta Trysilekspressen fra Oslo. Turen tar ca. to og en halv time. NB: Det er sjeldne avganger. 

Noen aktuelle nettsteder

finnskogen.org             – Finnskogen natur- og kulturpark

finnskogleden.no          – vandreled fra Morokulien, Eidskog til Søre Osen, Trysil

finnskogen.no               – Finnskogen kro og motell

finnskogen.dnt.no         – Finnskogen turistforening

gravbergetgaard.no       – Gravberget Gård

opplevkynnna.no          – friluftsområde nordvest på Finnskogen.