Elsykkelens klimaeffekt

«En mil, bare 5 kilometer igjen.»

Vinden pisker i ansiktet, og snøen laver ned. Sykkelen triller bortover veien. Piggdekkene knaser over ispartiene, og ruller så fort det går over brøytespor, før de finner de bare asfaltpartiene etter bilhjulene.

Erlend Kristensen speider fremover på utkikk etter et holdepunkt i snøføyken. 44-åringen har litt problemer med å holde farten oppe, men kniper seg fast. Nå tror du at neste setning kommer i denne duren: «Svetten siler, og han er nesten på vei til å gi opp». 

Men vent litt, der tar du feil. Historien fortsetter nemlig slik:

Han skulle ønske turen aldri tok slutt. Han elsker denne morgenturen, der han suser forbi bilene som stamper i køen inn mot jobben på universitetet i Stavanger, mens eksosen blander seg med snøen og legger seg i veikanten. 25 kilometer i timen, ikke fortere. Da skrur motoren seg av. Holder han seg rett under den magiske grensen får han drahjelp hele veien til kontoret. Alt han trenger å gjøre er å dra av seg overtrekksbuksen, og så er han klar for en ny dag.  

VILLE HJELPE MILJØET

Erlend Kristensen er en entusiast. Og ikke en hvilken som helst, han er en elsykkelentusiast. 

– Grunnen til at jeg begynte å elsykle var at jeg hadde lest et par bøker for mye om klima og miljø, ler han.
Dermed begynte Kristensen å sykle. 1,5 mil til jobben, og 1,5 mil hjem igjen. 

– Da ble jeg trøtt og sliten, og begynte å se etter andre alternativer.

Alt fra elbiler til el-atv og el-moped ble vurdert. Men så dukket en elsykkel opp.

– Per syklet forbi meg, og jeg klarte akkurat å ta han igjen. Og etter det var det gjort.

– Jeg synes det har vært et mål om å øke sykkelandelen til 8 prosent i uendeligheter! – Tonje E. Orsten Kristiansen, Framtiden i våre hender

EFFEKT PÅ CO2-UTSLIPPET

– Jeg synes det har vært et mål om å øke sykkelandelen til åtte prosent i uendeligheter!sukker Tonje E. Orsten Kristiansen i Framtiden i våre hender. –Men det har ikke skjedd noe før nå siste tiden. Nå sykler folk mer, som andel av all transport, og med en elsykkel er det mulig å erstatte mange bilreiser med miljøvennlig transport, det gjør terskelen mye lavere for å sette igjen bilen. Vi ser jo store nærmiljøutfordringer, og det er først og fremst her vi ser store fordeler av elsykkelen, forteller Orsten Kristiansen.

Norge skal kutte hele 40 prosent av klimagassutslippene innen 2030, og det er ikke gjort over natta. Ifølge Framtiden i våre hender er det å kjøre mindre bil det hverdagstiltaket som gir størst klimaeffekt. Selv en moderat reduksjon i bilkjøringen som 2000 kilometer i løpet av et år – gjennomsnittlig kjørelengde er rundt 13.000 kilometer per bil per år – gir relativt stor gevinst, mener de.

Framtiden i våre hender har også vært med i et forskningsprosjekt om virkningene av elsykkelbruk. «Elsykkel for et bevegelig liv» var et prosjekt finansiert med støtte fra Helsedirektoratet i 2014. De rekrutterte 15 deltagere, i Oslo og Tromsø, som byttet ut et stillesittende liv og stillesittende transportform med elsykkel. Deltagerne ble fulgt opp over et halvt år og de skulle se om det ga resultater i form av et høyere fysisk aktivitetsnivå og mindre bruk av andre transportformer.

– Den største effekten på Co2-utslipp ser vi når elsykkelen erstatter bilreiser. Men vi merker det også om den erstatter transportreiser med kollektivtrafikk. I eksempelvis Oslo er det ikke kapasitet til at kollektivtransporten tar all transportveksten, på grunn av blant annet arealet. Dermed er vi helt avhengig av at flere bidrar til alternative reiser, forteller Orsten Kristiansen.

De satte i gang elsykkel-prosjektet for å være med å formidle erfaringer fra elsykkelbruk, og å stimulere til at flere kan få øynene opp for å elsykle.Sammen med Transportøkonomisk institutt (TØI) fant de oppløftende resultater.

– Vi har fått mange gode erfaringer, og prosjektet lever litt videre. Vi ser at det gir en økt helsegevinst å bruke elsykkel, fordi folk sykler mer med elsykkel enn med vanlig sykkel. 

Ut i fra resultatene fra prosjektet så vi at de syklet mye mer, og vi fikk også overraskende god respons på treningseffekten fra deltagerne, men siden vi hadde litt få deltagere kan vi ikke påstå det som en generell regel ut fra våre erfaringer, forklarer Orsten Kristensen.
Men det kan vår syklist Kristensen fortelle mer om senere. 

LAGER TENKTE SCENARIOER

Den hittil største undersøkelsen om nykomlingen elsykkelens effekt på transportmiddelbruk i Norge ble gjennomført av TØI tidligere i 2016. Dette var i videreføringen av «Et bevegelig liv»-prosjektet sammen med Fremtiden i våre hender. Undersøkelsen var en evaluering av støtteordningen for elsykkel i Oslo, der osloborgere kunne søke om støtte til kjøp av elsykler. Støtteordningen ble annonsert kort tid etter at det nye byrådet overtok i oktober 2015.

Målet var å få flere til å velge elsykkel fremfor bil – ett av flere initiativ kommunen satte i gang for å oppnå et mål om en sykkelandel på 16 prosent innen 2025. Salgstall fra leverandører i Oslo viser at det har vært en økning av salget av elsykler på mellom ca. 50 og 90 prosent etter dette, mot en økning på under 30 prosent rapportert i andre byer. Disse tallene er riktignok ganske usikre, da mange også kjøper elsykler direkte fra importør i utlandet, uten at dette blir registrert hos forhandler. 

Likevel, hovedmålet med evalueringen av prosjektet var å dokumentere effekten støtteordningen har på klimagassutslipp. I evalueringen ble 669 nybakte elsykkeleiere intervjuet. I tillegg til spørreundersøkelsen, ble transportmiddelbruken målt ved hjelp av en mobilapp, som registrerte alle reiser til 367 personer. Der fant de at sykkelbruken økte med 30 prosent, og deltagerne reduserte bilbruken med 16 prosent, kollektivbruk med 10 prosent og gange med 4 prosent. 

Samlet sett viste dette at CO2-utslippet ble redusert et sted mellom 440 og 720 gram per dag for hver deltager som fikk støtte til å kjøpe elsykkel. Da byttet de ut bil og kollektivtransport med elsykkel, og dettegir mellom 160 og 260 kilo utslippsreduksjon per år.

– Vi måler ikke co2- utslipp direkte, men må lage noen tenkte scenarier, forklarer forsker Aslak Fyhri ved TØI.  – Hva ville folk gjort uten elsykkel? Vi tenker en alternativ virkelighet.

Det gjør forskerne ved å undersøke hvordan vanene var før og etter elsykkelen, sammenlignet med en kontrollgruppe. 

– Utfordringene er å finne den riktige kontrollgruppa, om vi skal sammenligne med hele befolkningen i Oslo eller kun de som er interessert i å kjøpe elsykkel. Andre utfordringer er å si noe om hvor mye det vi direktemåler er, hvor mye vi sykler og kjører bil, og hvor mye det slipper ut av Co2. Da må vi lage noen antagelser. Når vi vet hvor mye de sykler – og de sykler mye mer enn de ville gjort – reduseres også bilbruken tilsvarende, forklarer Fyhri.

– Vi fant 18 sparte gram Co2-utslipp per reiste kilometer – i sykkelsesongen. I løpet av et år ble det 87.144 kilo spart per elsykkel. 

STORE TALL

Tilbake til mister Kristensen. Etter anskaffelse av egen elsykkel har Kristiansen syklet mer eller mindre hver dag hele året, tur-retur jobben. 

– Men jeg ble litt frustrert, egentlig. Jeg fulgte med på samferdselsdebatten, og så at elsykkel var helt fraværende i debatten. Det har blitt bedre, men jeg føler fortsatt at den ikke har fått den plassen den burde hatt. Elsykkelen er såpass effektiv transport at mange flere kunne brukt elsykkel til og fra jobben, spesielt i Norge med så mye bakker. 

Ut fra regnestykket til Fyhri har Kristensen spart miljøet for 540 gram Co2-utslipp per dag. 2700 gram per arbeidsuke, og over 120.000 gram i løpet av året. Ikke verst? Og da har vi ikke nevnt at den overvektige Kristensen gikk ned tolv kilo de første fem månedene, og deretter fullførte han halvmaraton på 1.34.37. Noe som er bra for en tidligere utrent mann i sin beste alder. 

– Jeg ble rett og slett bitt av basillen, jeg merket blant annet store helseeffekter, og nå er jeg også en ivrig ambassadør for elfoldesykkel, en sammenleggbar versjon av elsykkel som er veldig enkel å ta med seg på ferie, ler han. 
Men tilbake til tallene. Hva vil egentlig 120.000 gram Co2 si i den store sammenhengen? Det høres unektelig høyt ut. 

BRA FOR LOKALMILJØET

Hver nordmann slapp i 2017 i gjennomsnitt ut 8,6 tonn CO2, i følge the Global Carbon Budget. Det er en økning på 0,2 prosent fra fjoråret, og tall som er langt over det globale gjennomsnittet på 4,1 tonn, og nesten fem ganger mer enn snittet i India (1,8 tonn per person). Tallene inkluderer utslipp fra produksjon av olje, gass og industrivarer som ikke forbrukes i Norge, men inkluderer ikke utslipp i andre land fra produksjon av varer som Norge importerer.

– Utslippene per nordmann blir bortimot 20 prosent høyere når man justerer for importutslipp, og legger til utenlands flyreiser, forteller Jan Ivar Korsbakken, seniorforsker i Cicero. 

Han mener et skifte til elsykkel ikke nødvendigvis har så mye å si for klimaet.

– En elsykkel vil først og fremst erstatte persontransport i byer, det erstatter ikke tungtransport, og kanskje heller ikke vesentlig persontransport utenfor de største byene. Det vil derfor neppe gi noen voldsomt stor effekt for klimaet, selv om alle monner drar. Om vi tar riktig godt i og sier at 1 million nordmenn bytter ut bilen, og reduserer utslippet med 500 gram CO2 per person om dagen, vil det bare spare knapt en halv prosent av Norges utslipp.Så noen voldsom effekt på klimaet får du ikke.

Æsj, tenker du kanskje nå. Bidraget Kristensen gir ved å sykle 3 mil om dagen isteden for å kjøre bil, spises dessverre opp av resten av utslippene, om vi skal la pessimistene slippe til. Dermed kunne vel Kristensen – og andre – spart dere bryet med å sykle og slite hver dag? Korsbakken muntrer oss opp igjen. Å bytte til elsykkel vil bety mer for luftforurensningen i byene. 

– Om vi får til en storstilt overgang fra biler til sykkel i et sentralt byområde, vil det likevel ha en merkbar effekt på luftforurensing, og andre miljøhensyn lokalt. 

FLERE FORDELER

Dermed kan Kristensen fint sykle videre med god samvittighet. Elsykkelen har også andre miljøfordeler som den deler med den vanlige sykkelen: den skaper ingen støy, ingen lokal luftforurensning, den krever lite areal og den sliter ikke på veiene.I motsetning til hva mange tror, er ikke elsykler et latmannsverktøy som gjør sykling til det samme som bilkjøring. Forskningen til TØI viser også at de som får en elsykkel sykler mer enn de ellers ville gjort, og får mer mosjon til sammen. 

Dersom økt bruk av elsykler gjør at enda flere velger sykling framfor bil og kollektivtransport, vil dette altså ha positive miljø- og klimavirkninger. Hvis det kun fører til at folk bytter ut en vanlig sykkel, kan man få en viss negativ miljø- og klimavirkning knyttet til produksjonen av batteriene, ifølge Korsbakken.En elsykkel har motor og batteri, og produksjonen av sykkelen krever mer ressurser enn for en vanlig sykkel. Hvis du sammenligner med en bil eller en passasjerplass på buss blir likevel produksjonsbelastningen og strømforbruket minimalt.

Om vi får til en storstilt overgang fra biler til sykkel i et sentralt byområde, vil det ha en merkbar effekt på luftforurensing og andre miljøhensyn lokalt.

HINDRINGER I VEIEN

Det selges rundt 400.000 sykler i året i følge Sportsbransjen, og de er jo ikke i bruk alle sammen. Når de er i bruk, har den norske sykkelkulturen vært karakterisert som en sportskultur, til fritid og trening, og det forbindes ofte med noe som skal være slitsomt. Det har du muligheten til også med en elsykkel. Men når du bruker den som en transportsykkel, trenger du ikke svette og slite i bakkene – om du ikke vil. 

– Det er noe kulturelt ved vår sykkelbruk, som jeg tror har stoppet utbredelsen av sykkelen i landet, mener Orsten Kristiansen. – Også topografi og været, at det er kaldt, har mye å si, og vi skal ikke kimse av det. Men det er store muligheter for å ha en høyere sykkelandel enn i dag, det er bare å se eksempler fra Sverige og i Alpene. Mye handler om kultur og tilrettelegging.

Nå håper hun på en kulturendring, der hver enkelt kan sykle dobbelt så mye. 

– En innfasing av elsykler har vært med på å lage en positiv trend til en sykkelkultur, og om vi kan endre det til transportsykkelkultur, vil det gi veldig mange positive effekter, avslutter Orsten Kristiansen.