PER-ARNE ANDERSEN
Etter å ha blitt målt i 227 km/t på ski nedover en fransk fjellside, flatet friluftslivet noe ut, men Per-Arne benekter at slikt henger sammen med alderen. Per-Arne livnærer seg som ingeniør, og er en altmuligentusiast som fyller året med friluftsaktiviteter som ski, stisykling, utforsykling, padling, fjellturer og klatring. Han er en solid Jotunheimen-kjenner og har skrevet boka «På tur – Leirvassbu» (2012). Per-Arne blogger om turer og friluftsliv, og tar høyde for at det også kan bli andre uviktige ting som opptar ham i friluftshverdagen.
En av mine beste kamerater, Roger, blir 50 år i disse dager. For kort tid siden fikk jeg en forespørsel om å bli med på spleiselag. Gutten ønsker seg nemlig kunst til den store dagen. Jeg tillot meg å tenke noen sekunder – veide kunst og ekte kunst opp mot hverandre. Verdi mot livsverdi. Til slutt takket jeg nei.
Da jeg selv fylte 40 år, fikk jeg en helt spesiell bursdagspresang. Kameratgjengen hadde brukt fanatsien og spleiset på en hel gjøredag. Gjøredagen besto i å kjøre småfly fra flyplassen på Kjeller til Elverum. Der var det over i seilfly og opp i lufta igjen. Seilflyturen inneholdt looper og andre akrobatiske krumspring som jeg ikke kan navnene på, før småflyet brakte oss tilbake til Kjeller igjen. Jeg fikk selv lov til å trekke i spaker og vri på knapper. Jeg fikk føle hva som skal til for å løfte flyet litt opp, senke det litt ned, styre det litt til høyre og deretter litt til venstre. Øke farta litt, for deretter å senke den igjen.
Jeg glemmer aldri gjøredag-gaven jeg fikk. Dette var en dag som gjorde inntrykk og som sitter klistret fast i hjernehalvdelen for gode minner. Ikke til forkleinelse for andre, men jeg må nok erkjenne at jeg vekter gjøredag-gaven et par hakk over esken med Kong Haakon konfekt og gavekortet på Glasmagasinet.
LES OGSÅ: Den andre siden; Breheimen
Primus motor og organisator for gjøredag-gaven var, Roger. Ikke bare seilflyentusiast, men også mulitisportentusiast. Roger drev med alt. Kampsport, seilflyging, alpint, langrenn, klatring, sykling og enda mer. Roger var pudderhund 25 år før ordet pudderhund ble oppfunnet, han kjørte 45 grader bratte fjellsider i Chamonix 20 år før Steep skiing in Chamonix ble en tittel på You Tube og han var stisyklist 15 år før den første stisykkelen ble produsert. Han pløyde pudder med storslalomski og syklet på sti med det som den gangen het guttesykkel. På den siste stituren vi var på sammen i Østmarka endte det med kræsj. Det gikk bra med Roger, men gaffelen på sykkelen brakk tvers av, og vi måtte gå hjem. Dette var siste gang jeg så Roger på sykkel.
Derfor Roger… blir ikke min presang til deg en aksjepost i kunst. Som en takk for store opplevelser i yngre år og for gjøredag-gaven jeg fikk for ti år siden, vil jeg gi deg noe tilsvarende. Hva med topptur i Jotunheimen? Eller hva med isklatring og eventyrdag på isbre? Eller klatring ved Hauktjern eller på Hankø? Eller padletur til en av Oslofjordens berømte vulkanøyer som er fulle av formasjoner laget av vassekte Rombeporfyrkonglomerat?
Aller helst vil jeg se deg på sykkel igjen. Og denne gangen på en tipp topp moderne stisykkel. Jeg ordner med sykkel og alt du måtte trenge av tilbehør. Øverst i Venåsveien, bare få hundre meter fra der du selv bor, starter en av Oslomarkas flotteste stier. Den går over åsene i Østmarka, stedvis med vidstrakt utsikt over by og fjord, og inneholder sva, skogsbunn, crux og dropp. Turen inkluderer motbakkeeksamen opp til Skullerudåsen før den avsluttes med supermorsom nedkjøring til Skullerudstua. Jeg lover at vi skal ta oss god tid. Delvis for å sette sikkerhet og turopplevelse først, men også for å ta bilder. Mange bilder. Jeg vil nemlig ha bilder av deg med dynamikk, kraft og teknikk, slik jeg husker deg fra yngre år. Jeg vil se sølespruten stå idet du sykler over gjørmehull, og balansekunst der treklopper er anlagt over de verste gjørmebassengene. Jeg vil se kongler, småstein og kvist som spruter rundt sykkelhjulene. Jeg vil se farta som river i jakka, mens jeg vil ha legger som knapt kan skimtes gjennom møkklaget. Jeg vil se dempere som jobber febrilsk for å ta unna ujevnhetene, og bein og armer som tar seg av det demperne ikke makter. Håret skal flagre i motvinden og ende opp med å bli til et kratt, akkurat som skauen rundt oss. Jeg vil ha bilder av en sliten mann i en eim av sin egen energi. Jeg vil ha bilder av deg med gjørme, myr, sand, tårer og svette i øyekroken. Gjerne krydret med blod og frykt, før det kulminerer i verdens bredeste glis.
Noen dager seinere skal vi sette oss ned med en øl, og så skal vi se igjennom bildene vi tok. Akkurat som i yngre år skal vi mimre, flire, skryte, ljuge på oss det lille ekstra og ikke minst juble over opplevelsen vi nettopp har hatt sammen. Til slutt skal vi plukke ut det beste bildet og sette det i glass og ramme.
Det er dette som er ekte kunst.
(PS: Gratulerer med 50-årsdagen, Roger)
LES OGSÅ: Himmelstigen til Trolltunga
