I vår familie er det ikke ofte vi reiser utenlands i ferien. Selv er jeg allergisk mot flyplasser, og min oppfatning av Norge som verdens beste ferieland har vært urokkelig. Det har derfor ikke alltid vært like enkelt å finne feriekonsepter som hele familien har kunnet samle seg om.
I år fant vi et turopplegg som passet for alle, der rammebetingelsene skulle være: Sykkeltur uten for mange daglige mil, uten for mange daglige høydemeter, uten krevende terreng og uten tungt trafikkerte veier. Kort sagt en hyggelig og idyllisk sykkeltur helt uten ekstremfaktorer.
Etter å ha vurdert forskjellige muligheter i Norge, Italia, Frankrike, Portugal og Sveits – og lagt sammen alle plusser og minuser – falt valget på Bodensee Radweg. Bodensee er en av Europas største innsjøer. Radweg er tysk og betyr noe så enkelt som sykkelvei. Ferieplanen vår ble å sykle denne populære ruta rundt Bodensee – en tur på mellom 20 og 28 mil avhengig av rutevalg.
Per-Arne Andersen
Etter å ha blitt målt i 227 km/t på ski nedover en fransk fjellside, flatet friluftslivet noe ut, men Per-Arne benekter at slikt henger sammen med alderen. Per-Arne livnærer seg som ingeniør, og er en altmuligentusiast som fyller året med friluftsaktiviteter som ski, stisykling, utforsykling, padling, fjellturer og klatring. Han er en solid Jotunheimen-kjenner og har skrevet boka «På tur – Leirvassbu» (2012). Per-Arne blogger om turer og friluftsliv, og tar høyde for at det også kan bli andre uviktige ting som opptar ham i friluftshverdagen.
Bodenseeområdet er et rekreasjonseldorado som ligger i grenseområdet mellom Tyskland, Sveits og Østerrike, og det er nok ikke uten grunn at denne innsjøperlen har blitt delt (mer eller mindre) broderlig mellom disse tre landene.
Den ligger ved foten av Alpene og er fylt opp med smaragdgrønt smeltevann fra isbreer i Sveits og Østerrike. Sammen med den største smelteelva, utgjør Bodensee starten på Rhinen.
Rundt Bodensee dominerer sykkelveier, gangveier, gårder, tettsteder, små byer, parker, fiskebrygger, badestrender, badehus, serveringssteder, små hoteller, gamle slott, jernbanestasjoner og naturvernområder. Tungt trafikkerte veier holder solid avstand.
Som i alle andre innsjøer har vannet i Bodensee lagt seg til i vater og er padde flatt. Men i motsetning til en del andre steder har man i Bodenseeområdet forstått at dersom man legger sykkelveiene helt ned mot strandkanten, så vil disse rutene ikke bare være idylliske, men også inneholde få høydemeter og være enkle å ferdes på. Dette på sin side vil gjøre en tur rundt sjøen tilgjengelig for flere. Man trenger altså ikke å være godt trent eller være topp utstyrt for å sykle rundt Bodensee. Her møter man gamle og unge, tynne og tykke, og et solid bevis på mangfoldet var karen vi møtte som kom syklende på en veltepetter.
Dagsetappene legger man opp etter eget ønske, og hoteller, pensjonater og campingplasser er det nok av. Ønsker man en hviledag eller å korte ned en etappe, er det bare å hoppe på et tog eller en båt. Rutenettet er på kryss og tvers, og avganger er det noe i nærheten av hele tiden. Mens det for en familie i Norge koster et lite feriebudsjett å få med sykler på toget, er det gratis på alle togene rundt Bodensee. Og plass til sykkel er det alltid, så jeg kan anbefale ledelsen i NSB å reise på studietur til Bodensee.
Dersom du ikke vil ta med egen sykkel, er det sykkelutleie nesten over alt. Man kan leie alt fra bysykler, enkle tursykler, avanserte MTB-sykler til el-sykler. Batterier til el-sykler kan byttes underveis dersom man går tom for strøm.
Dersom man ikke vil transportere med seg all bagasjen selv, kan man bestille bagasjetransport. Dersom du vil ha litt variasjon fra den sjønære syklingen, er det bare å legge turen opp i noen av åsene. Her er det et nettverk av kuperte sykkelruter mellom gårder og tettesteder.
Ønsker man litt mer action, er terrengsykling på skogstier eller MTB-sykling i Alpene aldri langt unna.
«Jeg gir Bodensee som sykkelområde terningkast seks, og forklaringen er enkel – det finnes ikke terninger med flere øyne på.»
Hva med Mjøsa? I løpet av vår sykkeltur rundt Bodensee streifet mine tanker til stadighet innom Mjøsa. På mange måter er Mjøsa og Bodensee sammenlikningsbare. De er omtrent like store og omkretsen rundt er omtrent den samme.
Begge er fylt opp med smeltevann fra tilstøtende fjell og begge har skogkledde åser rundt seg. Begge har stedvis utsikt inn mot fjell og alpint landskap med snø og is som kontrastskapende faktorer. Klimaet er det heller ikke så stor forskjell på. Så…
Hvorfor er det ikke tilrettelagt for sykkelturer rundt Mjøsa på samme måte som rundt Bodensee? Hvorfor er ikke Mjøsa en tilsvarende sykkelturidyll som Bodensee?
Nå må det vektlegges at befolkningsgrunnlaget rundt Mjøsa er langt tynnere enn rundt Bodensee, og sånn sett er det naturlige behovet for sykkelveier også mindre. Men det er ikke bare på grunn av lokalbefolkningen at det er anlagt tusenvis av kilometer sykkelvei rundt Bodensee. Det er fordi millioner av turister hvert år reiser til Bodensee for å sykle.
Mens man i Bodenseeområdet brukte forrige århundre på å bygge opp Mellom-Europas kanskje fremste sykkelferieidyll, har vi i Norge skuslet bort en tilsvarende sjanse. I stedet for å skape den turistmagneten Mjøsa kunne vært, har vi prioritert motorvei og jernbanelinje i deler av Mjøsas vakre strandsone. Stedvis på gigantiske fyllinger ut i strandsonen, noe som gjør transportsonene ekstra dominerende – og sett fra et ferieidyllståsted, ødeleggende. Jeg er enig i at når vi først har et konsept med bil og tog som fremkomstmidler, så skal vi også tilrettelegge for best og mest mulig effektiv transport. Jeg er også blant dem som omfavner bedre veier og jernbanetilbud på grunnlag av at jeg kan bruke mindre tid på reise og dermed mer tid på aktivitet.
Men spørsmålet er: Må Norges største og mest modere høyhastighetstrasse for biler og tog maltraktere en av Sør-Norges vakreste og – i alle fall potensielt sett – største frilufts-, fritids og rekreasjonsidyller?
Jeg tror svaret på dette er et åpenbart nei. Når man i motorveilandene Tyskland, Sveits og Østerrike har klart å legge motorveitraseen så langt unna, så nedsenket og så anonymt at den knapt fra noe sted på eller ved Bodensee kan sees eller høres, så burde det også vært mulig å gjøre dette rundt Mjøsa. Samt å skape en sykketur- og rekreasjonsidyll tilgjengelig for alle.
Jeg er fullstendig klar over at det fortsatt vil være mulig å sykle rundt Mjøsa. Jeg er kjent med at det skal bygges sykkelveier som gjør det mulig å sykle fra Minnesund til Hamar. Men mitt spørsmål dreier seg ikke om hvorvidt det vil være mulig å sykle rundt Mjøsa. Men i hvilken grad dette vil være en turidyll – altså en feriemagnet som i fremtiden tiltrekker seg tusenvis av norske og utenlandske turister i alle aldre og størrelser. Jeg frykter at Mjøsa rundt på sykkel i lang tid fremover vil være forbeholdt den superrobuste tursyklisten som er gjennomtrent på å ignorere trafikkerte veier. Og den hardbarka treningssyklisten som har et kjærlighetsforhold til høydemeter og som er så fokusert på sin egen treningscomputer at han ikke ville lagt merke til om han syklet tvers igjennom en flyplass.
For den alminnelige sykkelturist – som tilbakelent på sykkelsetet vil nyte rolige feriedager i idylliske omgivelser – vil nok Bodensee Radweg være et bedre alternativ.
PS: Vil du vite mer om Bodensee Radweg, kan du sjekke nettsiden, bodensee-radweg.com.
