Mikkel Bølstad har skrevet boka Villmarkssykling, en hyllest til den enkle gleden ved å bare ha med seg det aller mest nødvendige og være fri til å dra hvor man vil.
Han har lenge vært inspirert av det engelske begrepet bikepacking, som handler om å skjære pakkingen inn til beinet og bare ha med seg det aller mest nødvendige.
Utstyret pakkes rett på rammen, setet og styret med små vesker og seler.
Der en tradisjonelt pakket sykkel med sidevesker stort sett må holde seg til asfalt og grus, kan en sykkel pakket etter bikepacking-metoden takle stier og ulendt terreng.
Det åpner for sykkeleventyr utenfor allfarvei, sommer som vinter.
– På mange måter tar bikebacking tursyklingen tilbake til røttene. Tilbake til å pakke lett, frakte med seg bagasjen rett på sykkelen med reimer eller vesker og tråkke rett inn i eventyret på sti. Og utenfor sti, sier Bølstad.
Friluftslivet til Mikkel begynte på mange måter på sykkeltur.
På vei inn til Spålen i Nordmarka på en rød kombisykkel, sammen med faren på overnattingstur.
Han husker ennå tåka som drev nedover elva, og lyden av elva og vadefuglenes taktfaste dur.
Han er opptatt av å finne sykkeleventyret, enten det er rett utenfor dørterskelen eller å suse milevis av gårde.
Om gleden ved å ha pakket med seg det som trengs til de neste dagene, utforske kjente eller ukjente veier og stier, og å ta seg fram for egen maskin.
Den innstillingen har tatt Mikkel gjennom Femundløpet, på topptur med sykkel i stedet for ski, og ikke minst prosjektet Playa del Mår.
Han har også sjekket ut om kyststien kan trumfe en romantisk helg i Paris, og som meddeles i boka Villmarkssykling.
Ettersom Mikkel ikke har førerkort, bruker han sykkelen til det meste – hele året.
Oftest bruker han tjukksykkelen, en bunnsolid traktor på to hjul som har vært med på tur over sand, grus og snø.
Han bygde sine egen, med ramme fra kultmerket Surly, for tre-fire år siden.
Den svelger unna det meste av sti, samtidig som den fortsatt kan brukes på grus.
Stålrammen er komfortabel og solid, og med oppakning på sykkelen betyr ikke den økte vekta noe særlig.
Alle valg er nøye gjennomtenkt, som at han foretrekker enkle, mekaniske skivebremser for å kunne fikse eventuelle problemer ute i felt.
«Det finnes en uendelighet av eventyr som venter der ute. Turer uten langing av drikke, uten publikum, uten tapere og vinnere, men like fullt med den samme gleden ved å være i bevegelse, hvis ikke sterkere.»
Fra boka Villmarkssykling
– Sykkelen havnet i bakgrunnen da det ble vanlig med bil midt i forrige århundre. Sammenliknet med for eksempel Danmark, har vi i Norge hatt en helt annen sykkelkultur. Det jeg synes er gøy, er at vi begynner å få en sykkelkultur i de store byene som kan minne mer om den man ser i nettopp København: I dag trykkes sykkelen til brystet av flere enn bare «lycra-gjengen», sier Mikkel.
Mikkel Soya Bølstad har tidligere gitt ut bøkene Vill glede, og Mikroeventyr med Marius Nergård Pettersen. Forfatteren er familiefar, utdannet lektor i zoologi, skribent og fotograf.
