ET LIV UTE
Ekteparet Elise Theoline (26) og Andreas Skagøy (26) fra Møre/Tromsø solgte leilighet og innbo for å realisere en felles drøm: Å vie et helt år til villmarksliv. Startskuddet gikk i august 2014, og de oppholder seg i utvalgte områder i Nord-Skandinavia, der de lever friluftslivet over lengre perioder. Elise Theoline er tidligere kjent fra NRK-programmet Min ungdoms vår, som vant Gullruten og har blitt vist flere land. Andreas studerer fiskehelse, og drømmer om å beherske god gammel kunnskap om livet i villmarka.
Det er mai, og våren er her for fullt. I landets sørlige områder, har sommeren allerede latt skaperverket slå ut i full blomstring.
Opp gjennom fjorårets rester av gule strå og forråtnede blader, har krokus og hestehover fargelagt en verden som nylig lå iskald og hvitkledd under februarhimmelen.
Her vi befinner oss, tar snødekket fremdeles et langsomt farvel med lavlandet, og holder et godt grep om fjellene. En og annen modig blomst gir seg til kjenne i grøftekantene, mens grågås, trost og andre langveisfarne venner, har funnet seg til rette langs den nordnorske kysten.
Mange har nok pakket skiutstyret sitt godt inn i boden, for å heller vie oppmerksomheten til kullgrillen, fiskestanga og båtpuss.
Vi derimot, gleder oss over at skisesongen enda er fullt på høyden. Med varmt vær, mer stabil snø og gode forhold blandt Lyngsalpenes bratte fjellsider.
Våren har bydd på mange fantastiske turer, mestringsopplevelser og uforglemmelige dager.
Livet er på en av sine mange pinakler, når man stiger sakte mot himmelen, opp fra lavlandet, og spaserer rundt på verdens tak.
Her er tre fantastiske toppturer i Lyngsalpene.Tre av vårens ubestridte favoritter, tre veldig gode grunner til at du burde vente enda en stund med å pakke bort skiene dine!
Jiehkkivárri-traversen
Trygt plassert, midt på Lyngenhalvøyas storvokste, sørlige del, finner du Jiekkhivárri-massivet.
Gjetord herfra har vandret mellom fjellfolk i lange tider, og trukket mang en rastløs alpin sjel mot toppen, som også er høyeste topp i Troms og Finnmark. Ifølge Wikipedia er Jiehhkivárri, 1834 meter over havet, en av kun fem fjell i hele Skandinavia som kan skilte med både primærfaktor på over 1000 meter, og sekundærfaktor på over 100 km.
Et massivt fjell, vakkert og forlokkende der det troner som en dronning, blandt de mange fjellperlene Troms.
I fjor var jeg på toppen med noen venner, en lang tur. I år fikk jeg og min bror endelig realisert planen om å gjennomføre hele Jiehkkivárri-traversen. Den starter i indre Holmbukta, ved fjorden, hvor man snor seg oppover brattsidene mot Holmbukttinden (1666), i seg selv en fantastisk skitur. Her skuer man ut over et fabelaktig skaperverk, hvor blågrønne fjorder skjærer dype kutt inn i landet. Omgitt av rakryggede kolosser i alle fasonger, hvitdekte etter vinteren som nå er på hell.
«Et massivt fjell, vakkert og forlokkende der det troner som en dronning, blandt de mange fjellperlene Troms.»
Fellene tas av, og man glir ned mot breen som dekker selve Jiehkkivárri. Klatreseler og nødvendig utstyr er med, om det skulle vise seg nødvendig.
Små er vi, menneskene, små og ubegripelig privilegerte, der vi får lov til å vandre over isen i strålende vårsol. Vinden var den største utfordringen denne turen, så det blir ingen pause på verken Jiehkkivárri, eller neste topp, Kveita 1751. Vi nøyer oss med å gi hverandre en klem, og gønne på videre mot Fugledalsbreen, som etter alt og dømme burde ligge i le for vinden.
Tuva, pointeren vår er med hele vegen. Selv om det er langt, vindfullt, og tidvis bratt, klarer hun seg godt her oppe. Lurer på om ho er første pointer som gjennomfører traversen?
Idet vi runder siste kulen før nedkjøringen, åpenbarer solnedgangen seg i det fjerne. Dypt rød, mot en arktisk blå himmel. Det er vår i nord, en tid vi har lengtet etter gjennom mange kalde, mørketidsdager, gjennom vinteren.
Topp 1666 er en navnløs og avlang topp, som markerer et skille på turen. Herfra er det bare nedover. Først langs en nydelig brearm ned til Fugledalsbreen. Vi setter de første sporene, et eventyr som brenner seg fast i hjernebarken. Deretter gjennom det dramatisk vakre fugledalsskaret, hvor Fornesbreen og toppene rundt, åpenbarer seg plutselig, som ut av intet.
De siste 10 kilometrene ut breen og dalen, er hard og litt isete, noe som gjør at vi kan stake lett helt ned til grustaket på Fornes. Det er en drøm å gli ut av fjellet, etter slike opplevelser.
To brødre farer under en nyankommen fullmåne, sisteetappen av en tur som har vært planlagt lenge.
En opplevelse vi unner alle fjellinteresserte.
Storgalten
Lyngen er en lang og smal halvøy, som strekker seg ut mot havet. Ytterst ute ligger Lenangen, med et åpnere landskap. Her kan du bestige flere flotte topper, og fint rekke ned igjen til bygda i tide for å kjøpe nykokte reker, fra rekebåtene på kaia.
Lenangen er kanskjer det stedet her ute som vi liker aller best, og Storgalten er et av fjellene her ute som i år gav oss en vidunderlig skiopplevelse.
Storgalten reiser seg stødig over Nord-Lenangen, 1219 meter over havet, og er et yndet mål for skiturister.
«Har du ikke vært i Lyngen før, er Storgalten absolutt en super plass å starte!»
Her finnes mange ruter ned, avhengig av hva du søker etter, og utsikten burde gi et hvert menneske noen minutter ren livskvalitet.
Vi likte dette fjellet så godt, fordi turen opp var passe lang, og varierte mellom dalføre og fjellrygger.
Vegen ned, gikk lenge gjennom knedyp puddersnø, og selv om fjellet var godt besøkt, fant vi ganske urørte linjer tilbake til fjorden.
Har du ikke vært i Lyngen før, er Storgalten absolutt en super plass å starte!
LES OGSÅ: Lyngens hemmelighet
Daltind
Lyngsalpene balanserer elegant mellom Ullsfjorden og Lyngenfjorden
Daltind ruver 1533 høydemeter over vannlinja, der lyngsfjorden vasker fjæresteinene ved den lille bygda Furuflaten. Dette fjellet gav oss årets mest givende innmarsj, opp Lyngsdalen. Jiehkkivarri og Kveita danner kulissene for et fjell som stadig er en skikkelig ski-klassiker.
Vi fant uberørt snø i ei gate lenger øst, og gode forhold ned den vanlige vegen. Stormskyer hang lenge over Jiehkkivárri-massivet, men vi fikk kun noen stilledalende snøflak, som glitret i møte med solstrålene.
Her kan du stå ski til langt ut på våren og sommeren, håper du gir det en sjanse!
Hvis du vil lese mer om disse turene, eller trenger en detaljert rutebeskrivelse, anbefaler vi disse:
• The Lyngen Alps, Nesheim & Smeland (Fri Flyt)
• Toppturer i Troms, Nordahl (Fri Flyt)
• http://www.dn.no/dnaktiv/2014/11/08/1601/Ski/-norges-tffeste-skitur
LES OGSÅ: Turmat – snickerskake
LES OGSÅ: Test av lette sommertelt
