Randokonkurranse blir ofte beskrevet som topptur med startnummer, men det innebærer litt flere momenter enn å bare løpe oppover med ski og staver for å kjøre ned igjen.
Utøverne som konkurrerer i randonee, også kalt skimo (av engelske ski mountaineering) bruker fell under skia når de går opp, før de tas av – mens tiden går – før nedkjøringen mot mål. Underveis blir det lagt inn tekniske sekvenser der man tar skiene på sekken og løper oppover med staver.
Utstyret
I tekniske, utfordrende løyper benyttes både stegjern og klatresele. Obligatorisk utstyr underveis er alltid en sekk som skal inneholde søkestang, spade, vindtette klær, fløyte og redningsfolie. Skredsøkeren skal være festet på kroppen til enhver tid.
Hva betyr randonee?
Randonnée er et fransk ord som betyr «tur». Den norske varianten randonee (som Norges Skiforbund benytter), eller randonnee er feilstavinger – eller en konsekvens av at språk kontinuerlig utvikler seg. Ofte forkortet til rando.
På engelsk kalles konkurranseformen ski mountaineering, ofte forkortet skimo.
Øvelsene
Sprint
Sprinten arrangeres med prolog og påfølgende heat, ikke ulikt langrennssprint. Tiden er ofte på rundt tre minutter.
Her løper utøverne oppover med ski (og feller). Løypa designes gjerne i en sikksakk-formasjon for å skape dueller. Som regel har sprinten et parti der løperne må feste ski på sekk og løpe på beina oppover, før de fortsetter på ski igjen. I bratte partier legges det inn tekniske momenter som vendinger for å unngå at man bare løper rett opp. På toppen tas fellene av skiene, og utøverne følger en merket løype ned og inn til mål. Sluttspurten er gjerne flat med korridorer hvor det kan bli spurt om plasseringene.
Vertikal
Vertikal-øvelsen er som et motbakkeløp på ski. Her er det først til toppen som gjelder. Vertikal går stort sett i preparert bakke og stiller mindre krav til utstyr underveis.
Individuell
Den mest klassiske disiplinen der utøverne forflytter seg raskest mulig opp og ned bakken i teknisk krevende terreng. Her er det fellesstart der løperne starter med lette randoski med fell og de ulike klassene forserer et ulikt antall høydemeter.
Traseen som skal følges er markert med grønne flagg. Underveis på stigningen til toppen, hvor terrenget ofte er mer teknisk/eksponert, tar utøverne skiene av beina og forankrer disse til sekken. Dette kalles for «booting» eller «ski på sekk» og er markert med gule flagg. Når flagget er rødt, indikerer det nedkjøring.
Denne seansen gjentas flere ganger, frem til man har akkumulert et antall høydemeter som er innenfor rammene til det internasjonale randoneeforbundet, for eksempel 1400 høydemeter. Antall påkrevde akkumulerte høydemeter er forskjellig fra klasse til klasse.
Lagkonkurranse
Her går to og to løpere sammen. Her er det flere oppstigninger og nedkjøringer. Terrenget pleier å være mer krevende sammenliknet med individuell klasse, i tillegg til at løypen er lengre. Det finnes lagkonkurranser som varer i flere dager.
Stafett
Stafetten har fire etapper for herrer og tre for damer. Den går over en relativt kort løype, der alle elementene er med: motbakke, feller av, feller på og ski på sekk (booting) og nedkjøring. Litt som en lang sprint.
Norge – en rando-nasjon?
Norge er forholdsvis lite, sammenlignet med Spania, Frankrike og Italia, men flere av de norske rando-utøverne hevder seg blant topp 20 i verdenscupen.
På NTG Tromsø og på Meråker videregående skole er det etablert egne rando-linjer de siste årene.
2023 er første sesong der NRK har gitt sporten større dekning. Mer oppmerksomhet utover de spesielt interesserte. Det merker landslagstrener Ove Erik Tronvoll, som opplever at mange ikke har så mye kunnskap, men at mange er positive og nysgjerrige på randonee som idrettsgren.
En myte slår han gjerne hull på med det samme:
– Det går an å ha det artig fjellet i tights. Det er mye fordommer mot smale ski i mange miljøer, men det er det ingen grunn til, sier han og ler.
Han synes at det er spennende å være en del av en voksende vintergren som har sitt aller største nedslagsfelt i Alpene, med Frankrike, Spania og Italia som de dominerende nasjonene.
Verdenscupen 2023 avsluttes i Tromsø 11. – 14. april. Helgas renn blir direktesendt på NRK.
– Norge er litt bortskjemt med vintersport og sterke pallplasseringer. Hans-Inge Klette sin 12. plass i VM og 6. plass i lag er gode prestasjoner. Men det er nok litt som i fjelløping. Man vet ikke hvor rå de er. Fem minutter bak er lite i en slik idrett, sier Tronvoll.
VERDENSRANKING TOPP FEM (allround) 2023
KVINNER:
Emily Harrop (Frankrike)
Giulia Murrada (Italia)
Axelle Gachet Mollaret (Frankrike)
Celia Perillat-Pessey (Frankrike)
Alba De Silvestro (Spania)
HERRER
1. Thibault Anselmet (Frankrike)
2. Maximilien Drion Du Chapois (Belgia)
3. Robert Antionioli (Italia)
4. Rémi Bonnet (Sveits)
5. Oriol Cardona Coll (Spania)
Kilde: ISMF