Det er ikke bare det at mennesket blir tatt, men veldig ofte er det mennesket selv som utløser skredet. Veldig ofte utløses skredet fordi man har ignorert flere klare tegn på skredfare. Det er nærliggende å tro at skredfaren ignoreres fordi man ikke vet bedre, men studier av en rekke ulykker viser at de som ble tatt hadde tilstrekkelig kompetanse til å se faretegnene, men har enten oversett dem eller valgt å ignorere dem. Ulykker som er knyttet til uvitenhet og manglende kunnskap er forholdsvis enkelt å forebygge. Ta et kurs, les deg opp, lytt til erfarne skikjørere og få erfaring selv. Mer interessant er det med ulykker hvor folk som burde visst bedre blir tatt. Hva er det som gjør at tilsynelatende erfarne skikjørere, bevisst eller ubevisst, roter seg inn i farlige situasjoner? En viktig grunn er at det er menneskelig å feile, og som en amerikansk skredguru sier: selv smarte folk gjør dumme feil.
På tur er det sjelden fakta alene som er grunnlaget for de avgjørelsene vi tar. Jeg skal innrømme at jeg liker å tro at det er det, men når jeg tenker etter så er det så godt som alltid andre ting som også spiller inn. Min egen dagsform, eget og gruppas ønske om å nå toppen, om jeg er varm eller kald og en rekke andre faktorer som ikke er direkte knyttet til snøforholdene. På en dårlig dag er det utrolig lett å finne unnskyldninger for å snu, mens på en god dag kan det være tilsvarende lett å finne grunner til å fortsette videre, selv om snøforholdene i utgangspunktet er like. Mange forklarer dette med en ”mental kortslutning”, hvor du forsøker å tolke de tegnene og den informasjonen du innhenter for å oppnå det du allerede har bestemt deg for, gjerne å nå toppen eller kjøre en bestemt side. Samtidig prøver du å unngå tegn og informasjon som sier at du burde handle annerledes. Sitter man på sidelinjen og ser på, eller leser en rapport fra en ulykke, er det ofte lett å se hvilke feil som ble gjort. Likevel skjer det gang på gang, og gjerne under lignende forhold.
LES OGSÅ: SKREDSKOLEN DEL 1
LES OGSÅ: SKREDSKOLEN DEL 2
For å unngå disse kortslutningene er det viktig å være klar over dem og vite i hvilke situasjoner de ofte oppstår.
Når toppen er målet:
Vi er bygd sånn at hvis vi først har laget en plan så følger vi den. Har vi en veldig sterk driv eller ønske om å nå en topp har vi lett for å akseptere en større risiko for å klare det. Dette blir spesielt tydelig hvis du i tillegg har lagt ned mye tid og penger for å nå målet, for eksempel på en lengre ekspedisjon, men også hjemme på kjente fjell kan dette være et problem. På tur er det derfor smart å ikke ha for stor fokus på selve toppen, men heller fokusere på turopplevelsen. Det er helt greit å ville nå toppen, men ha en plan B. Allerede under turplanleggingen kan det være smart å bestemme seg for kritiske punkter hvor man skal drøfte om plan A fortsatt er en god ide.
En stor gruppe:
Er dere mange på tur er det flere som kan observere, og til sammen er det mye kunnskap og erfaring i gruppen. I utgangspunktet er det sant, men i praksis viser det seg at store grupper, uten en tydelig leder, ofte er mer utsatt for uhell. Hvem kan med hånden på hjertet si at de aldri har gått i en gruppe og kjent seg litt usikker, men likevel gått videre fordi ingen andre sa noe? Det er veldig vanlig å ikke ville ødelegge for resten av gruppen og heller skyve ansvaret over på de andre, men er du usikker må du si i fra. Kanskje er det ingenting, kanskje er det reelt, uansett får man diskutert et mulig problem. Veldig ofte vil du oppleve at andre har gått med akkurat den samme tanken, men ventet på at noen andre tok ansvar. I større grupper er det fordel med en tydelig leder, men det betinger at det er en leder som vet hva han eller hun gjør. Hvis man har en lite erfaren leder kan vedkommende ha lett for å ville bevise noe, og mangler samtidig ydmykheten til å innrømme at han er usikker. Det er fort gjort for denne lederen å fortsette oppover selv om han er usikker. Og så lenge lederen fortsetter vil veldig mange grupper følge ukritisk etter.
Kjent terreng:
«Skred går ikke der du har vært før». De fleste av oss vet at det ikke er sant, men samtidig er det veldig lett å senke skuldrene og ikke være så bevisst på skredfare når du går i kjent terreng. Snøen vet ikke om du har vært der før eller ikke, er det bratt nok og du kommer dit under feil forhold kan det gå skred, og det er dessverre også tilfellet i flere skredulykker. Det er like viktig å gjøre gode skredvurderinger i områder du har vært før, og ikke minst være oppmerksom på at skredfaren kan endre seg mye bare over natten. Kraftig vind eller stor temperaturstigning så er plutselig det henget 30 stykker gikk opp i går en potensiell skredfelle i dag.
Det første sporet:
I løpet av natten har det kommet 40 cm nysnø og i bunn av heisen er det allerede lang kø når den åpner. Hvor mange av de første som stormer ut av heisen på toppen og staker som gale for å komme først frem til henget tror du gjør en god skredvurdering av det henget de har tenkt å kjøre? Vi skikjørere er veldig glad i urørt snø, og vi er også villige til å ta en økt risiko for å få denne snøen før noen andre tar den. I alpinanlegg kan det være ekstremt, men også på fjellet ser vi den samme effekten. Etter hvert som topptur har blitt mer og mer populært har nysnø blitt en ferskvare med kortere og kortere holdbarhetstid. Det er to ting vi vet veldig godt: tid stabiliserer snødekket og tid gjør at andre kjører henget før deg. Den klassiske kortslutningen er da at du må kjøre før noen andre gjør det, og dermed ta en større risiko enn du burde.
Disse «kortslutningene» er viktig å ta hensyn til når du er på tur, og samtlige kan du som regel både forutse og forebygge allerede når du sitter hjemme og planlegger turen. Det er enkelt å snakke om ansvarsfordeling og eventuelt utpeke en leder, det er enkelt å bli enig om en plan b, det er enkelt å peke ut mulige faremomenter i kjent terreng og det er enkelt å bli enige om å ikke kaste seg utfor første og beste heng bare for å få første sporet. Det som ikke alltid er enkelt er å bli enig om alt dette når du allerede er på tur og alle er gira på toppen. Neste gang du er usikker bør du stoppe opp og tenke noen sekunder. Hva er grunnen til at jeg er usikker? Er det på grunn av snøforholdene, eller er det andre ting som spiller inn? Det kan redde livet ditt.
Det å kjenne de du er på tur med er også en stor fordel. Da vet du mer hvordan de tenker, hvordan de vurderer, hva de kan og hvordan de oppfører seg. Selvfølgelig kan man også dra på tur med nye folk, men legg gjerne ikke ut på de bratteste og mest krevende turene før du kjenner de som er med. Bruk også tid på å gå gjennom hva slags utstyr som er med på turen. Har alle skredutstyr? Kan alle bruke det? Hvem har førstehjelpsutstyr? Har noen vindsekk? Dette kan du gjøre hjemme, samtidig bør dere ta en ny sjekk når dere har kommet frem. Selv erfarne fjellfolk glemmer ting. Kameratsjekk på skredsøkere er obligatorisk og sikrer at alle har med, og på, skredsøkeren sin. Videre er det lurt å ta en rask runde, eller i hvert fall være oppmerksom, på formen til hverandre. Er man sliten har man veldig lett for bare å følge på, uten selv å ta gode valg.
Det er mye å tenke på når du skal på topptur, men øver du på det, og er bevisst på de fallgruvene som finnes, er det mulig å ha veldig mange fine dager på fjellet, uten å risikere livet. Gjennom de tre artiklene UTE har hatt om skred har vi tatt opp mange viktige momenter når det gjelder skredfare, men å lese artikler er ikke nok til å ferdes trygt. Skredfaget krever mye trening og mye erfaring. Vi anbefaler på det sterkeste at alle som ferdes i bratt terreng går skredkurs og drar på turer etter evne. Det er utrolig mange fine topper der ute og de går ikke sin vei. Snur du hvis du er usikker får du en sjanse til, går du videre vet du ikke hva som skjer.
