I del 1 av Skredskolen var temaet terreng i forhold til skredvurdering, med fokus på at terrenget må være over 30 grader for at det skal kunne gå et skred. Hvis terrenget er bratt nok er det i hovedsak tre faktorer som skal til for at det skal kunne gå et flakskred, som er årsaken til så godt som alle ulykkene med fatalt utfall.
For det første må det være et lag snøen kan gli på, det kan være et snølag med glatt overflate lenger ned i snødekket eller bakken. Det andre som må til er et flak, eller snølag som kan flytte på seg. Dette er gjerne vindpåvirket snø med moderat binding mellom snøkrystallene. I praksis kan dette være all snø du kan sette tydelige spor i, enten med foten eller en ski. Hvis snøen er så lett at den fyller sporet når du løfter foten er det ikke nok binding til at den kan løsne som et flak og er den så hard at du ikke klarer å sette et skikkelig spor er det så sterke bindinger at du neppe klarer å løsne flaket. Det tredje som må være på plass for at det skal være skredforhold, er et svakt lag eller en svak binding mellom glilaget og flaket som ligger oppå. For at skredet skal løsne må disse tre faktorene være til stede, i tillegg må snødekket utsettes for en belastning, for eksempel mer snø eller en skiløper.
Dessverre er det slik at vi har disse tre faktorene til stede store deler av vinteren i Norge, og for å ferdes trygt er du avhengig av å vite hva som påvirker skredfaren. Her er det igjen spesielt tre ting å ta hensyn til.
Vind
Du kjenner helt sikkert til følelsen av snø som pisker deg i ansiktet når det blåser, og du har sett hvordan snøen føyker over toppene. Vinden er i stand til å flytte store mengder snø på kort tid, og vind blir ofte omtalt som skredets byggmester. Når det blåser fraktes snøen fra losidene og legger seg på lesidene av terrengformasjonene. På lesidene kan det samles store mengder med fersk, vindtransportert snø, og på grunn av vindens herjing med snøen består dette laget av mange små snøkrystaller med forholdsvis god binding seg i mellom. Ulempen er at dette laget med ny snø trenger tid for å skape gode bindinger med snøen som var der fra før. Dermed har vi alle de tre faktorene som skal til for at det skal kunne gå et skred: et glilag (det gamle snødekket), et svakt lag (bindingen mellom det nye og gamle snødekket) og et flak (den vindtransporterte snøen). Dette er klassiske skredforhold og krever at du tar hensyn når du er på tur!
Det er svært få dager i løpet av vinteren hvor det er helt vindstille på fjellet, derfor vil vindtransportert snø nesten alltid være en faktor å ta hensyn til når du er på tur. Har du fulgt med på værmeldingen har du en del informasjon du kan bruke allerede i turplanleggingen hjemme. Vind fra nord betyr at snøen ligger i sørvendte sider, dermed kan det være lurt å legge opp ruta slik at du kan unngå bratte sørsider. Selv om værmeldingen gir deg mye informasjon, vil du ofte oppleve at når du kommer ut på tur ligger ikke alltid snøen der du trodde den skulle ligge. Det er lokale variasjoner i vindretning, og ofte kan daler og store fjell gjøre at vinden lokalt har en annen retning enn det den har i høyden eller på åpne flater hvor den får blåse uforstyrret. Det er derfor viktig både å være oppmerksom på hvor vinden kommer fra, og å kunne lese tegnene i snøen på hvor det har blåst tidligere. Store skavler er det tydeligste tegnet som sier noe om vindretning, disse vil alltid bygge seg opp på lesider. Det danner seg også fort vindformasjoner på overflater som kan fortelle deg om vindretningen. Når snøen blir hard og skaper bølgeformasjoner er det et tegn på at det har blåst en del. Disse bølgene kan både være små og store, over tid kan de blir store skavler, men felles er at spissen på bølgen alltid peker mot vindretningen.
Nysnø
Puddersnø vil ikke løsne som et flakskred. Grunnen til dette er at bindingene i snøen ikke er sterke nok til at skredet sprer seg utover en fjellside og danner et flak. Det betyr likevel ikke at det er fritt frem etter et stort snøfall. For det første kan det gå løssnøskred, men det viktigste er at mer snø betyr en større belastning på lagene i det gamle snødekket. Hvis det finnes et svakt lag her kan tilleggsbelastningen gjøre at det blir økt skredfare. Enten kan det gå naturlig utløste skred, eller kan ytterligere belastning i form av en skiløper løse ut et skred.
Hvor mye snø underlaget tåler avhenger av en lang rekke faktorer. Typiske gunstige forhold er når det er vindstille, det er mildt før snøfall, eller det går fra mildt til kaldt mens det snør. Under slike forhold vil underlaget normalt tåle mye nysnø. Hvis det derimot er svært kaldt, om det går fra kaldt til varmt mens det snør, om det finnes spesielt svake lag i snødekket eller det er sterk vind har vi svært ugunstige forhold. Da kan selv et lite snøfall skape farlige forhold.
Temperatur
Mye vind og/eller snø er ofte lett å være oppmerksom på siden du bokstavelig talt får det midt i trynet. Temperatur derimot er ikke alltid like lett å ha oversikt over. En temperaturøkning kommer gradvis og oppfattes gjerne som positivt for turopplevelsen. Plutselig trenger du ikke like mange klær, pausene blir mer behagelig og den gode påskefølelsen kommer snikende. Det bør ringe noen alarmklokker når dette skjer. En rask temperaturøkning vil på kort sikt skape mer ustabile forhold ved at omvandlingsprosessene i snøen plutselig setter i gang, noe som igjen fører til at bindingene i snøen blir midlertidig svekket. Rundt null eller varmere er de mest kritiske temperaturene. Flere av skredulykkene de siste årene har skjedd akkurat under slike forhold, gjerne på en godværsdag, uten vind og med litt varmere vær enn dagene før. Da er det lett å være litt mindre oppmerksom på snøen rundt deg.
Det er også verdt å merke seg at ved stor temperaturforskjell i snødekket kan vi få svake lag, gjerne som sukkersnø eller begerkrystaller. Dette er lag som typisk dannes når det er tynt snødekke og sprengkulde, noe som store deler av landet kan oppleve tidlig på sesongen. De svake lagene blir gjerne liggende lenge, av og til helt til snøsmeltingen starter om våren. Det skal gjerne litt til for å påvirke disse lagene som ligger dypt i snødekket, men når et slikt lag først kollapser kan det bli enorme skred.
Etter vind, snøvær eller store temperatursvingninger er det krevende å ferdes trygt i fjellet. Uten god kunnskap og solid erfaring er det beste tipset å holde seg godt under 30 grader de første dagene. Snø, enten om den er vindtransportert eller har falt rett ned, trenger tid på å stabilisere seg. Den mest kritiske tiden er rett etter vind, snø og temperatursvingninger, og jo lenger du venter jo mer stabilt blir snødekket. De aller fleste skredulykkene skjer de to første dagene etter uvær. Klarer du å vente så lenge vil sjansen for at du blir et skredoffer være betydelig redusert. Når det gjelder skred og reduksjon av skredfare så er tid og tålmodighet dine beste venner!
Varseltegn
Det er mye du kan si om skredfare bare ved å følge med på været, men det er også viktig å være oppmerksom på andre faresignaler når du er ute på tur. Her er noen av de viktigste:
Whump / drønn i snøen
Har du opplevd at snøen plutselig kollapser under deg og det føles som du faller et par centimeter? Gjerne samtidig som en ”Whump-lyd” sprer seg over et større område? Det er et dårlig tegn og bør få deg til å revurdere ruten din! Da har snødekket under deg kollapset, og hvis dette skjer i terreng over 30 grader er det svært stor sannsynlighet for at henget du var i nå er et skred.
Sprekker
Når du er ute på tur kan du komme over lange sprekker i snøen, enten som var der da du kom eller som du selv lagde da du tråkket på snøen. Dette er et klart tegn på ustabile forhold og bør også få deg til å vurdere ruten på nytt.
Hule lyder
Hvis du hører hule lyder i det du går på snøen, er det et tegn på at snøen under deg består av mye luft. Luftig snø under et flak er en dårlig kombinasjon, og hvis snølaget du går på kollapser har du et skred.
Små flak
På veien opp kan du gjøre en del enkle tester for å se hvordan snølagene henger sammen. En enkel ting er å enten gå en halvmeter på oversiden av det sporet noen andre har gått, eller være oppmerksom når de vender. Du vil i begge tilfeller ha et lite flak mellom det øvre og nedre sporet. Hvis hele dette flaket løsner og sklir lett er det et tegn på at alt ikke er som det burde være.
Skred
Det tydeligste tegnet på skredfare er at det går skred. Naturlig utløste skred, enten som går mens du ser det eller om du kommer over ferske skred, er klare tegn på at det er stor skredfare.
