Galdhøpiggen er en topp for de aller fleste. Om vinteren har fjellet både turalternativer for dem som søker lange nedkjøringer med korte motbakker, og for dem som foretrekker kjappe nedkjøringer med lange oppstigninger.
De fleste som går til Galdhøpiggen om vinteren, velger å gå fra Spiterstulen. Bilveien inn til overnattingshytta i Visdalen er vanligvis brøytet fra midten av februar. Fra hytta tar turen opp de drøyt 1300 høydemeterne omtrent fem timer.
Og nedkjøringen? Hver vår, under det tradisjonsrike Galdhøpiggrennet, gjør de raskeste unna nedturen på mindre enn fire minutter. Synes du tidsbruken virker idiotisk? Heldigvis finnes det alternativer.
Veien opp til Juvasshytta brøytes vanligvis en gang utpå våren, når sommerskianlegget ved foten av Galdhøpiggen snurrer i gang heisen.
Da kan en stor del av motbakkene opp til den 2469 meter høye toppen gjøres unna med bil, og med to biler og litt organisering trenger ikke forholdet mellom oppturen og nedkjøringen bli like skjevt som det er under Galdhøpiggrennet.
Fra Juvasshytta (1841 moh.) går turen forbi sommerskisenteret og opp til Styggbreen. På breen går ruta i en slak bue mot høyre og inn på den markerte ryggen under selve Galdhøpiggen. Her går du med eller uten ski opp til serveringshytta oppe på toppen. Når du skal ned, har du flere alternativer, men den flotteste nedfarten ender opp ved Elveseter i Bøverdalen, drøyt 1000 høydemeter lavere enn der du satte fra deg bilen! Etter å ha kjørt ned ryggen fra Galdhøpiggen er det mulig å kjøre ned Porten, en bratt renne mellom Galdhøpiggen og nabotoppen Veslepiggen (2369 moh.).
Etter å ha tatt deg ned den smale, vestvendte renna, kommer du ut oppå Storjuvbreen. Herfra følger du høyrekanten av breen nedover, og snøforholdene avgjør hvor langt ned det er mulig å stå på ski. Nedkjøringen til det blå, oppsprukne brefallet og mot den grønne Bøverdalen er svært variert og vakker. Hold dere på østsiden av elva etter breen, og etter et stykke kommer dere inn på en kjerrevei som er enkel å følge ned til Elveseter, der dere på forhånd har satt fra dere en bil.
Selv om det er litt styr å kjøre opp igjen til Juvasshytta for å hente bilen dere parkerte noen timer tidligere, er dette definitivt en tur som gir mindre slit og melkesyre for hver sving enn det ville gjort hvis dere skulle startet og sluttet på Spiterstulen.
Og det er sannsynligvis en av veldig få toppturer på ski der nedkjøringen tar omtrent like lang tid som oppstigningen.
Rundturen fra Juvasshytta til Galdhøpiggen, gjennom Porten og ned Storjuvbreen, er stedvis bratt. Både oppstigningen på Styggbreen og nedkjøringen på Storjuvbreen går på breer som kan ha sprekker. Breutstyr er derfor nødvendig. Lei guide dersom du ikke har nødvendige ferdigheter og likevel vil ha en trygg tur!
Trygve Sunde Kolderup
Trygve Sunde Kolderup er daglig leder i Hvitserk, arrangør av ekspedisjoner og eventyrreiser og har tidligere vært redaktør I UTE. Artikkelen om vintertur til Galdhøpiggen er hentet fra boka Norske Perler, som er gitt ut av Fri Flyt AS. Boka finnes også i engelsk versjon med tittelen Norway Naturally.
