Skifjellene i Jølster

Tindefjellet 1083 moh.

760 høydemeter, østvendt, utfordrende (ATES 2)

– Tindefjellet er en av toppturklassikerne i Jølster. Her kan man finne godt beskyttet snø som har vært skjerma for sol og vindt langt ut i sesongen. Samtidig er det fantastisk utsikt over Jølstravatnet og utsikt mot Vassenden. Jeg var på tur med Andrea Sæterlid (søster), Beate Aamot (venninne), Arild Salthaug (kompis), Zizou (hunden til Beate og Arild), Lars Laache (kompis) og Hans Fredrik Laache (kompis). Dette var den eneste toppturen den påsken. Resten av påsken var jeg i Oslo. Værmeldingene tilsa sol og lite vind, så vi bestemte oss dagen før for å gå på Tindefjellet. Angrer ikke et sekund! Vi gikk i rolig tempo og brukte rundt to timer opp. Vi hadde en lang pause med mat og varm drikke på toppen samtidig som vi skuet utover Jølstravatnet med sola i fleisen. Nedfarten var herlig - fikk kjøre lange fine linjer i tilnærma urørt snø. Vi fikk pudder, i alle fall god snø, til tross for at det var sent på sesongen. Oppsummert var dette en knallfin langfredag på tur med gode venner.

Se vår test av toppturstøvler

Isvassnipa 1437 moh.

1320 høydemeter, nordvendt, utfordrende (ATES 2)

– Denne dagen var eg på tur med Per Jarle Smaamo, vi tok rundturen opp via Styggevassegga til Isvassnipa. Turen gjekk med lett utstyr og i relativt raskt tempo, noko både eg og Per Jarle verdset. Det var nydelig vær og snøen la til rette for glimrande skikøyring.  I påska 2017 besøkte eg også Snøheia, Storefjellet og tok ein bonustur på Isvassnipa. I tillegg gjennomførte eg dag 1 på Sunnfjordruta (fleirdagerstur beskrevet i Toppturar i Sunnfjord).

Jostedalsbreen 1658 moh. (frå Fonn i Stardalen)

1470 høydemeter, sør- og sørøstvendt nedkjøring, komplekst (ATES 3)

– Turen gjekk opp på Jostedalsbreen via alternativ oppstigning til ruta som heiter «ned ved Geitafjellet» i boka. Etter nokon dagar med skya vær og mykje flatt lys var det meldt strålande sol. Det var komt ein del nysnø tidlegare i veka, og det var generelt stabile snøtilhøve, så då låg alt til rette for denne turen som gir ei fantastisk naturopping og mange høgdemeter skikøyring. Med på turen var Ingvald Kvåle, Gisle J. Kirkeeide og Brita J. Kirkeeide.I påska var eg óg på Olahansen, Isvassnipa, Grovabreen, og fleire turar på Sandfjellet frå Naustdal. Langfredagen var heilt perfekt. Fullklaff med både været og snøen, så det var ein veldig fornøgd gjeng på tur.

Grovabreen 1585 moh.

1360 høydemeter, nordvendt nedkjøring, utfordrende (ATES 2)

– Eg var på Grovabreen i lag med broren min og to gode venner. Vi gjekk opp via Salsegga i Dvergsdalsdalen og kjørte ned til Sægrov via Grovadalen. I påska var eg også på Olahansfjellet og Tverrlifjellet. Langfredag var ein magisk dag fordi alt var perfekt: Blå himmel, vindstille og masse pudder som ikkje var vindpåvirka. Det var også mange kjente folk på breen den dagen, eg hadde mange gode samtaler både på oppstigninga og på breen. Grovabreen er generelt ein veldig populær plass i påska. Sjølv om det var mange folk på breen den dagen, var det berre vi som kjørte ned til Sægrov. Vi fekk derfor masse urørt pudder for sjølv. Det var berre ein fantastisk fin dag. Den kunne ikkje bli noko betre. Håpar på mange slike dager i påska som kjem.

Snønipa 1827 moh.

1500 høydemeter, sør- og vestvendt, utfordrende (ATES 3)

– Vi gjekk på Snønipa 1827 moh – dronninga i Sunnfjord denne langfredagen. I år var det veldig god timing på skiføre denne dagen, og då går vi gjerne opp frå Veiteberg i Stardalen. Hardt føre tidleg på morgonen, og effekta av tining frå sola klokka 14. Dette er eit lite eventyr opp heile ruta, over eit vatn og inn mot eit brefall i Sollibotn. Nedkøyringa her er også av dei lengste ein kan få i området her. Snønipa og Myklebustbreen er eit eige univers. Eg var på tur i lag med Roy Båtevik, og Magnus Reite-Bjellaas (15) som representerer ungdommen no til dags. Han klarer vi forresten aldri å halde følge med. Vi likar å ta ut relativt tidleg slik at vi får god timing på skiføret opp og ned. På toppen møtte vi den yngste eg nokon gong har sett på Snønipa, ein kar på to månadar, i meis saman med mamma og pappa. I påska var vi også på Grovabreen, Bjørsetfjellet, Tindefjellet og nokre langrennsturar med resten av familien. Langfredag ifjor var inne i ein periode med magiske forhold. Det viser mellom anna spora frå alle dei nærliggande fjella denne dagen. Tortnegrøegga var svært godt besøkt, og så møtte vi på folk på tur til Trollebotseggane og Vardefjellet på veg opp til Snønipa.  Og det utrulege er at vi opplever svært ofte at desse periodane i året er veldig forutsigbare. Vi får dei samme vérsystema inn, på nokså nøyaktig samme tid. Så dersom du bur her, kan du justere inn alle favoritt-turane dine i løpet av ein trevekersperiode.

Tortnegrøegga 1414 moh. (i Stardalen)

1120 høydemeter, østvendt, utfordrende (ATES 2)

– Det var ein kompis som foreslo denne turen, Langfredag betydde fridag og det var meldt strålande vêr. Eg var på tur med fire kompisar: Bjørn-Erik Bjelke Andreassen, Per Gunnar Nordahl, Sigurd Knapstad og Anders Farsund. Det var min første tur på Tortnegrøegga, og etter det eg hugsar var det fjorårets finaste tur og skidag. Strålande sol heile dagen og vindstille viss eg hugsar rett. Lang, superfin nedkøyring på silkeføre. På veg opp såg vi bort på han som var førstemann ned den urørte sida den dagen. Vi høyrte berre gledeshyla. Dessutan var det bonus med lunsj i baris på stølen på veg ned. Ellers i påska var eg på to superfine turar på Steinegga på Jølster  på finfint føre, og ein liten tur på Fauskevarden i Førde. Der kunne mamma bli med på fjellski.

Nonsnipa 1193 moh.

760 høydemeter, nordøstvendt, enkelt (ATES 1)

Turen på Nonsnipa er en perfekt liten skitur, som har jeg gått mange ganger, ja seinest på kveldstur dagen før, skjærtorsdag. Men nå hadde vi satt av hele dagen. Storesøster Aurora på 8 år har så vidt prøvd å topptur for et par sesonger siden, lillebror Sivert på seks prøvde feller for første gang. Noen solide omganger med teip kompenserte for at fellelimet var fra 90-tallet. Alpinskiene hang utenpå sekkene til far og farfar. Sånn ja, bare gå, en fot foran den andre. Det gjaldt å finne balansen. Det skal være kos, ikke noe stress, men samtidig framdrift. For opp skulle vi!

Timer i motbakke var uvant for små kropper. Men under skiene blinket fersk nysnø, under oss skinte Jølstravatnet. På toppen lå sjokoladen gjemt i en nedgravd sekk. Godt vi hadde med skredsøker. Jeg så rundt meg på alle de andre toppene, de som jeg stort sett ikke hadde vært på, slik kom inspirasjonen til denne reportasjen. Pausen på toppen ble ikke så lang. Til det fristet skiføret for mye. I huset nede ved vannet der farmor venter. Tre generasjoner løssnøkjørere satte utfor.

Les også: Guide til lette toppturer