Velger du Senja om våren, kan du nyte formiddagskjøring på tørr snø og kveldskjøring i solvarm sløsj. Etterpå kan du og vennene dine koble av med grilling og bading i fjæra, eller spise på restaurant. Her er UTEs guide til Senja.
– Her var det fint, men så mye folk’a, var konklusjonen til Esten da han våren 2019 tok turen til Lofoten for en uke med topptur med resten av gjengen.
Han hadde da jobbet et par sesonger som aktivitetsleder på Hamn i Senja, og var helt tydelig bortskjemt med å ha alle fjellene helt for seg selv.
Senja vs. Lofoten
Lofoten og Senja er ikke helt ulike med tanke på topografien som preges av lave, men spisse fjell som stikker rett opp fra sjøen. Utrolig mange topper er tilgjengelig rett fra bilen, og de aller fleste byr på en utsikt som de fleste vil betalt det hvite ut av øyet for å få oppleve.
De som kommer utenlands fra, tar oftest skiferien på Senja i februar/mars for å få mest mulig stabile snøforhold og kjøre løssnø. Det gjør at de får veldig korte dager, noe som forsåvidt ikke er et stort problem all den tid ingen topper rager over 1000 meter.
Vi valgte derimot å legge turen vår til midten av mai, når solen begynner å varme og vi kan nyte formiddagskjøring på tørr snø og kveldskjøring i soloppvarmet sløsj samme dag, kun avbrutt av grilling og bading i fjæra.
For «søringer» vil april/mai her være en perfekt forlengelse av sesongen, der man får kombinert både vårfølelse og fin skikjøring på samme tid. En ekstra bonus er at man i denne perioden unngår å ligge i kø bak et utall av bobiler langs smale, svingete Senja-veier.
Lurer du på hvilke toppturfjell som er aktuelle i Lofoten? Og skivennlige overnattingssteder? Eller hvor du kan spise uten at det koster skjorta? Denne guiden er laget av og for skifolk.
En fordel å ha bil
Senja er ikke et sted du drar for å kjøre ski uten tilgjengelighet på bil. Turmålene ligger spredt og fjordene er lange.
I tillegg er alle tunnelene trange, slik at den ikke altfor stor bil anbefales. Man kan med fordel være bevisst på møteplassene: De er der definitivt av en grunn.
Fordelen med spredte fjell, er å kunne håndplukke himmelretning etter vind, vær, føre og tid på døgnet. Kveldskjøring inn i solnedgangen på Kvænan kan anbefales, og et bad i sjøen etterpå setter en fortjent prikk over i’en.
Som tidligere nevnt, så er det ingen topper over 1000 meter på Senja og det er fullt mulig å nå flere topper på en dag.
Steder å bo
Det er flest topper å finne nordvest på Senja
Hamn i Senja - Enkel tilgang til topper på både nord- og sør-Senja. Kan friste med både badstue og utendørs jacuzzi.
Basecamp Senja - Skaland
Senja lodge - Mefjordvær
Segla grill & pub
Indre og ytre Senja
Senjahopen synger om at dersom du mener at skjønnhet kommer innenfra, så er det fordi du ikke har sett jentene fra yttersida. Dette kan definitivt utvides til også å beskrive naturen her ute.
Fra en, i alle fall visuelt sett, tropisk sandstrand i Ersfjord, ser man rett ut på de spisse piggene som utgjør Okshornan ytterst i fjorden.
Variasjonen mellom dype fjorder, strender, spisse tagger og små grender som ligger klistret i skjæringspunktet mellom fjell og fjord gjør området unikt.
Ta deg en tur til Gryllefjord der «Hellfjord» ble spilt inn, og spis gjerne Boknafisk på Skreien Spiseri eller gå på pub på Torsken brygge for å oppleve lokalsamfunnet på nært hold.
Steder å spise
• Segla Grill og Pub (kjent for sin Fish’n Chips og kortreiste burger. Et sjarmerende sted)
• Skreien Spiseri (ekte, lokal fiskerestaurant)
• Hamn i Senja (unn deg det lille ekstra med reinsdyrfilet her)
Hvis dere er opptatt av mest mulig utsikt per forbrente kalorier, er nok Hesten i en særstilling.
Midt i Fjordgård er det en slalåmbakke, uten heis, som man kan gå langt opp i lia. Totalt 508 høydemeter skiller parkeringa fra toppen, og når man kommer dit kan man se rett ned i neste fjord. Samtidig er man rett ved siden av Segla, eller Storsegla som den kalles, som er en monumental fjelltopp man ser på lang vei.
I samme kategori er Fuglan, en liten besøkt, men lett tilgjengelig topp som er synlig fra store deler av nordvest Senja. Fjellet har en karakteristisk form med sine fire markante pigger.
Keipen (938 moh)
Start: Nordsiden av Mefjordbotnvannet
Stigning: 837 meter
Klassikeren på nord-Senja. Parker på nordsiden av Mefjordbotnvannet. Fra parkeringen følger du samme trasé som sommerstien til ca 350-400 moh. Her skal du legge sporet rett nordover og sikte deg inn på den sør-øst vendte bollen som kommer nedover fra Keipen.
Du skal være obs på ryggen som strekker seg fra Keipen til Skarelvfjellet (forresten et veldig fint fjell om du vil ha en 100 prosent trygg tur).
Opp mot Keipen blir det ganske bratt på ca 800 meter. Her må du ta gode valg og legge sporet fornuftig utifra forholdene. Vel oppe på ryggen kan det ofte være avblåst og hardt de siste 100 høydemeterne.
Er forholdene gode, kan Grytetippen, som ligger rett vest for Keipen, være et fantastisk kult bonusfjell. Utsikten fra begge disse fjellene er helt rå!
I toppturbøker og skiturbeskrivelser vil du ofte støte på begrepet KAST. Et graderingssystem som beskriver ulike typer terreng, særlig med tanke på snøskredfare.
Litjemoa/Stormoa/Tverrfjellet/Krokelvtind
Start: Sørsiden av Skalandtunnelen på opparbeidet parkering
Stigning: 554 meter (Litjemoa)
Ut fra parkeringsplassen på sørsiden av Skalandtunnelen ved Krokelvvannet finner du et utgangspunkt for mange deilige fjellturer. Litjemoa, Stormoa, Tverrfjellet og Krokelvtind er alle fine turer, som passer for et vidt spekter av skikjørere.
Tverrfjellet og Krokelvtind kan gås nesten uten å bevege seg inn i terreng brattere enn 30 grader. Det er kun et lite parti sør-øst for Krokelvvannet, på ca 400 moh. må du må passere et parti på rundt 30 grader.
Om du skulle ville ta en titt på Litjemoa må du påberegne å gå inn i et ganske bratt parti lengst opp mot toppen, men utsikten gjør det verdt å gå helt opp når forholdene tillater det!
For de som er enda mer eventyrlystne, stiger Senjas nest høyeste fjell, Stormoa, opp 974 meter over havet rett øst for Litjemoa. Her kan du vurdere å sette igjen skiene ved foten av fjellet, eller ta de med et stykke opp ryggen.
Kommer du deg helt til toppen kan du gå over en egg som vil ta pusten fra de fleste på toppen.
Er forholdene litt ekle, eller du bare ikke liker terrenget for bratt, ligger Skolpan litt lenger nedover veien fra tunell-innløpet. Pass bare på parkeringen!
Fuglan (720 moh)
Start: Inngangen til Steinfjordtunnelen fra Straumsnes
Stigning: 669 meter
Fuglan er en skjult perle som ingen på Senja vil påstå er et skifjell. Imidlertid er dette en ekspressrute mot lett tilgjengelig utsikt i toppklassen.
Parker ved innkjøringen til Steinfjordtunnelen. Gå rett opp fra tunnelmunningen opp dalen og drei venstre mot skaret mellom Purka og Fuglan og gå opp flanken mot Fuglan.
Fra toppen har man utsikt til både Steinfjorden og Bergsbotn og intet mindre enn to Luttinder.
Den nordre utgaven har en lett synlig renne, som er meget kjørbar under de rette forhold.
Kvænan (963 moh)
Start: Mellaneset
Stigning: 963 meter
Her er det både gode bade- og grillmuligheter da stedet har både sandstrand og vakre svaberg. To gode parkeringsplasser gjør at det er et perfekt utgangspunkt. På grunn av sin nordvendte belliggenhet er det ofte snø langt ned på denne, selv langt ute på våren.
Høyre side på vei opp har snø lengre ned enn venstre, men sommerruta går til venstre, som anbefales å følge opp til ca. 200 moh. Derfra følger man terrenget, følger ryggen et stykke østover før man går rett opp toppflanken.
Selve toppen er ganske bratt og det anbefales stegjern og isøks for å hindre en ufrivillig seilas ned igjen.
Ned igjen er bollen i forlengelsen av toppflanken et meget godt alternativ. Alternativt kan man traversere vestover for å få en noe brattere linje ned.
Holder man skikjørers venstre nedover, vil man kunne slippe å bære skia mye om snøforholdene er vårlige.
Store Hesten (874 moh)
Start: Hestebukta
Stigning: 874 meter
STORE HESTEN: En klassisk tur for viderekomne. Foto: Torbjørn Melby
OPPSTIGNING: Med klassiske vårtegn i bakgrunnen. Foto: Torbjørn Melby
Parker på parkeringsplass mellom Hestebukta og Hestevalen. Følg egnet vei oppover lia, høyspentlinjene er et godt utgangspunkt.
Følg terrenget opp på skaret før du slipper deg ned på vannet og følger kanten på dette frem til en naturlig rygg opp mot Store Hesten.
Følg ryggen til høyre for en bolleformasjon. (Bollen kan egne seg bra for fine linjer for nedkjøring under fine forhold). Når man har kommet opp på en bred egg, er det bare å følge den videre.
NB: Siste biten mot selve toppunktet er både smal og ekstremt eksponert. Her bør det vurderes å bruke sikringsutstyr for å unngå utglidning med potensielt fatalt resultat.
Utsikten fra toppen er formidabel og den er virkelig verdt turen. Nedkjøringen følger i hovedsak samme rute som opp, men varianter på begge sider av oppsporet kan være veldig godt egnet. En nordligere rute fra skaret vil gi en brattere nedkjøring.
Hesten 558 (moh)
Start: Parkering ovenfor Montessoriskolen (skiltet og betaling)
Stigning: 508 meter
SEA TO SUMMIT: PÅ vei opp fra tregrensa. Foto: Torbjørn Melby
FOTOGENT: Her passer det med et bilde. Foto: Torbjørn Melby
SUMMIT TO SEA: Se opp for steiner. Foto: Torbjørn Melby
En konkurrent til Fuglan med tanke på utsikt per forbrente kalori. Ruten går opp slalombakken og videre opp på Seggelskaret mellom Storsegla og Hesten.
Følg eggen videre oppover før man må inn på flanken for å komme til toppen. Sett igjen skia før toppstøtet og følg blåmerket sti opp til varden.
Den relativt makelige innsatsen fører til en fantastisk utsikt via Storsegla og inn Medfjorden, ut mot Senjahopen og ut mot storhavet. Nedkjøring samme rute som opp.
Her ser man også over mot Store Hesten og Roalden. Nedkjøringen følger i stor grad samme rute, men man kan gjerne velge spor etter vær og føre.
Når man kommer ned igjen, så er det et hett tips å nyte verdens (angivelig) beste fish'n chips på Segla Grill & Bar, som ligger et lite snøballkast fra parkeringa.
Istinden og Kaperfjellet
Start: Brøytestasjonen ved Kaperskartunnelen
Stigning: 487 meter
Kaperdalen er nok den mest snøsikre delen av Senja. Med et startpunkt på 365 meter over havet så vil det ligge snø her fra tidlig til sent på sesongen. Vi hadde sett oss ut et værvindu på kvelden etter et døgn med svært variert vær.
Planen var å få kjøre maipudder i kveldssol. Med avmarsj i 18-draget er det greit at fjellene er lave og at solen holder seg over horisonten til langt på kveld. I Kaperdalen kan man gå fine turer på begge sider av veien, men vi siktet oss inn på nordvendt terreng denne kvelden.
Fra parkeringa legger vi sporet over tunnelmunningen og opp ryggen mot skaret mellom Istinden og Kaperfjellet.
Fra flaten på toppen staket vi lett mot Istinden, der vi får en formidabel utsikt mot storhavet og Andøya i det fjerne. Derfra går vi flatt over til Istinden, som er et bedre utgangspunkt for nedkjøringen. Herfra kan man velge å traversere tilbake til ryggen vi fulgte opp for å få en slakere nedkjøring, eller slippe seg ned i bolleformasjonen omtrent rett ned fra toppen.
Vær obs på skavler og brattere bakker mot midten av bollen. Du har mulighet til å legge noen fine spor både øst og vest i bollen.
De fleste som dør i snøskred utløser skredet selv, til tross for at de ofte er svært erfarne. Hva kan skredforskning lære oss om hvordan vi tar beslutninger?
Roalden (862 moh)
Start: Kirkegården i Senjahopen
Stigning: 862 meter
Da vi var oppe på Store Hesten, så vi rett bort mot en østvendt skibakke i vest. Det var Roalden, som da straks ble utpekt som et høyaktuelt reisemål.
Etter resten hadde dratt hjem, bestemte jeg og Louise oss for å gi det et forsøk, selv om været ikke var det beste.
Parkeringen er utenfor kirkegården i Senjahopen. Derfra følger vi sommerstien opp til en markert rygg opp på eggen. Vi valgte å snu før siste biten av ryggen da det ble nødvendig å hive skia på ryggen og få på stegjern på grunn av lite snø. Samtidig begynte det å snø og vinden tiltok i styrke, da er det ingen skam og snu, så får man heller ta den toppen en annen dag.
Veien videre vil uansett gå langs eggen opp til toppen, med andre ord en tur man helst gjør med god sikt. Nedkjøringen kan gjøres langs den brede østflanken, gjerne helt ned til vannet, før man går over vannet, opp på skaret og ned igjen omtrent samme rute som opp.
I år startet vi sommerferien med turen rundt Norges nest største øy, Senja, i en flott gammel trebåt. Planen var å tilbakelegge en distanse på rett i underkant av 300 kilometer.
De færreste reiser til Senja for padlingens skyld. Hege Dekkerhus valgte å flytte hit på grunn av de eventyrlige mulighetene Senja gir med kajakken.
Allerede abonnent?
Bestill abonnement og få tilgang til artikkelen.
Alle abonnement gir full tilgang til hele vårt digitale univers. Det inkluderer UTE,
Terrengsykkel, Fri Flyt, Klatring, Landevei og Jeger sine nettsider, app og e-magasin.
1 måned
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Fri Flyt
3 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
2 utgaver av Fri Flyt Magasin
12 måneder
50%
rabatt
Digital tilgang til 6 nettsider
8 utgaver av Fri Flyt Magasin
Betal smartere med Klarna.
Abonnementet fornyes automatisk etter bindingstiden. Si opp når du vil, men senest før perioden utløper.
Utemagasinet.no er friluftsfolkets nettsted. Gjennom grundige utstyrstester, turreportasjer, og intervjuer med aktuelle friluftsprofiler får du inspirasjon og tips til dine egne turer.