Denne artikkelen er skrevet av Stian Langeland, Magnus Berger Skjøstad, Vetle Aase Øvrebotten som er studenter Høgskolen i Sogndal og Linda Hallanvik, lektor ved Høgskolen i Sogndal.
Det å ta beslutninger når man ferdes i et potensielt skredutsatt heng er en kompleks prosess. Faktorer som vær, snøforhold, terreng og mennesket må vurderes. Konsekvensen av å ta en dårlig beslutning kan i verste fall være fatal.
Det finnes i hovedsak to ulike tilnærminger for å ta beslutninger i skredterreng; en kunnskapsbasert og en regelbasert. En kunnskapsbasert tilnærming vil si at man tar avgjørelser på grunnlag av erfaring og kunnskap om snøskred. Forskning viser at en kunnskapsbasert tilnærming vil være betydelig bedre for personer med mye kunnskap og erfaring enn for nybegynnere. En regelbasert metode tar utgangspunkt i enkle faktorer som skredfaregrad, bratthet, eller faretegn for å hjelpe brukeren til å ta gode avgjørelser. Det har lenge pågått en diskusjon om regelbaserte metoder er veien å gå når det kommer til beslutningstaking i skredterreng.
I et forskningsprosjekt ved Høgskulen i Sogn og Fjordane har vi sett på hvor mange av de friluftslivsrelaterte snøskredulykkene i Norge med dødelig utfall fra 2005/2006 til 2010/2011 som kunne vært forhindret, dersom den skredtatte hadde visst om og tatt hensyn til enkle regelbaserte metoder. Prosjektet tar utgangspunkt i et utvalg ulykkesrapporter fra Norges Geotekniske Institutt. Ulykker i forbindelse med skavlbrekk og sørpeskred utelatt. Etter denne seleksjonen av ulykkesrapportene ble det totale utvalget 19 ulykker der 21 personer omkom. Resultatet i dette prosjektet sier noe om at historiske ulykker kunne vært unngått dersom vedkommende hadde brukt en av de tre regelbaserte metodene. Dette gjør at resultatene ikke er direkte overførbare til fremtidige situasjoner.
De tre metodene i prosjektet: Reduksjonsmetoden, den elementære Reduksjonsmetode og ALPTRUTh.
Les også: Alt om Norges Geotekniske Institutt (NGI)
Reduksjonsmetoden
Reduksjonsmetoden ble utviklet av Werner Munter sent på 90-tallet, og er en matematisk formel hvor man plotter inn ulike reduksjonsfaktorer for å se om den gitte situasjonen er innenfor en ramme for akseptabel risiko. Den akseptable risikoen i denne formelen er satt til 1, og tilsvarer risikoen for å dø i bilulykke i Sveits (ut fra 1997-tall). Teori og resultat i forhold til Reduksjonsmetoden er omfattende. Dette er godt beskrevet i prosjektet.
Den elementære reduksjonsmetoden
Den elementære reduksjonsmetoden tar utgangspunkt i sammenhengen mellom terrengets bratthet, faregraden og snøskredulykker. Metoden setter begrensinger for hvor bratt en kan ferdes ut i fra faregraden i det aktuelle henget. Den norske snøskredeksperten Kjetil Brattlien har utarbeidet en mer konservativ versjon av den elementære Reduksjonsmetoden. I denne metoden anbefales at man holder seg i terreng som er 5 grader slakere per faregrad. Denne regelbaserte metoden har Brattlien kalt Afterski-metoden.
Resultatet fra prosjektet viser at 17 av 19 ulykker (89 %) kunne vært unngått dersom de forulykkede hadde visst om, og brukt Elementær Reduksjonsmetode. Ved bruk av Afterski-metoden kunne alle (100 %) ulykkene vært unngått.
ALPTRUTh
ALPTRUTh tar utgangspunkt i syv ulike tegn på fare, og at risikoen man eksponerer seg for øker for hvert faretegn som er til stede.
ALPTRUTh | |
Avalanches | Har det vært tegn til flakskredaktivitet i området de siste 48 timer? |
Loading | Har det vært lading i form av snø,vind eller regn i området de siste 48 timer? |
Path | Er det en åpenbar skredbane eller startsone for snøskred? |
Terrain trap | Er det kløfter, trær, eller klipper som kan øke konsekvensene dersom en blir tatt i snøskred? |
Rating | Er skredfaren 3 (markert) eller høyere? |
Unstable snow | Er det tegn på ustabil snø, slik som "whumpfing", sprekker eller hule lyder i snødekket? |
Thaw instability | Har det nylig vært en signifikant smelting av snøoverflaten på grunn av sol, regn eller varm luft? |
Dersom to eller færre faretegn observeres, anbefales normal forsiktighet. Ved tre og fire faretegn, anbefales ekstra forsiktighet. Dersom man observerer fem til syv faretegn, anbefales det ikke å dra på tur i skredfarlig terreng.
Normal forsiktighet betyr at du kan dra på den planlagte turen hvis du kjenner skredfaregraden, har en del skredkunnskap og alltid har med spade, søker og søkestang.
Ekstra forsiktighet betyr at du kan dra på den planlagte turen hvis du kjenner skredfaregraden, har meget god skredkunnskap, og risikoen reduseres fordi du har stor kunnskap og erfaring om bl.a. Rutevalg, stabilitetsvurderinger, gruppedynamikk, redning og førstehjelp.
Anbefales ikke betyr at forholdende er meget farlige og at kun skredspesialister bør dra på slike turer dersom sikkerheten kan ivaretas.
Ingen av skredulykkene i dette prosjektet har gitt færre enn tre faretegn. Det vil si at alle ulykkene har vært i sonen fra "ekstra forsiktighet" og opp til "ikke anbefalt". Fordelingen av antall faretegn i de 19 ulykkene er detaljert fremstilt i figuren under.
Oppsummering
Resultatene fra dette prosjektet indikerer at mange av ulykkene skyldes mangel på kunnskap om skred, og kjennskap til metoder for tryggere ferdsel i skredterreng. Dette kan vi hevde på bakgrunn av at mange av ulykkene har skjedd under forhold, og i situasjoner der det var klare tegn på skredfare.
Reduksjonsmetoden og den Elementære Reduksjonsmetoden er i utgangspunktet laget for bruk i alpelandene, Dette er blant annet fordi de har ett godt utviklet lokalt skredvarsel. I Norge har det først nå kommet en skredvarslingstjeneste. Denne skredvarslingen er ikke lokal, men regional. Et regionalt skredvarsel vil ikke fange opp lokale variasjoner i faregraden, dermed må de som ferdes i skredterreng fastslå den lokale faregraden selv. Det krever mye kunnskap og erfaring for å sette en lokal faregrad, derfor egner Reduksjonsmetoden og Elementær Reduksjonsmetode seg dårligere i Norge enn i alpelandene. ALPTRUTh ble utformet nettopp for å fungere sammen med et slikt regionalt skredvarsel og er derfor bedre egnet for bruk i Norge. Dette kommer frem ved at faregraden kun vektes med ett poeng (ett faretegn).
Regelbaserte metoder kan brukes både for å dobbeltsjekke kunnskapsbaserte avgjørelser og for å hjelpe nybegynnere til å tilegne mer kunnskap gjennom praktisk erfaring. På grunn av dette er det et poeng at metoden er bygd opp slik at den fremmer læring. Vi opplever ALPTRUTh som en mer pedagogisk metode, fordi den tar hensyn til ting som oppleves i naturen, mens Reduksjonsmetodene baserer seg på tall og formler. Etter hvert som brukeren gradvis tilegner seg mer kunnskap og erfaring kan brukeren fokusere mer på å bruke metoden som et supplement til en mer kunnskapsbasert tilnærming.
Ferdsel i skredterreng er alltid forbundet med en viss risiko. Personer som frivillig oppsøker skredterreng har en viss risikoaksept. Dersom en vil unngå all risiko må en unngå skredterreng, altså velge en «gå rundt»-tilnærming.
