Skredekspert Kjetil Brattlien har nylig skrevet "Den lille snøskredboka" som gir det alt du trenger å vite om snøskred på en enkel måte. I denne artikkelen får du et lite utdrag fra noe av det viktigste stoffet i boka.
Introduksjon
I en gjennomsnittsvinter omkommer 3 personer i snøskred i Norge når de ferdes på ski, brett eller skuter. I tillegg omkommer nordmenn i skred når de er på skiferie i utlandet. For å overleve blant snødekte fjell så må du ha kunnskap om hvor det er farlig – og om når det farlige er trygt.
GRADERING AV SKREDFARE
Noen dager er det trygt å kjøre ned en bratt fjellside, andre dager er det livsfarlig å kjøre den samme fjellsiden. Det er derfor livsviktig for deg å vite hvilke dager som er trygge og hvilke dager som er farlige. Historisk har vi i Norge løst dette ved å holde oss unna bratt terreng om vinteren, og kun oppsøkt bratt terreng på stabil vårsnø. I dag ønsker mange å kjøre på ski hele vinteren, da trenger vi et system for å gradere skredfare. I Norge benytter vi den 5-delte internasjonale skredfareskalaen med følgende skredfaregrader; 1-liten, 2-moderat, 3-markert, 4-stor og 5-meget stor.
Norsk og internasjonal ulykkesstatistikk viser at folk omkommer i snøskred ved alle faregrader. Det er ikke nok å vite skredfaregraden, du må også tilpasse turen din etter den. Sveitsisk statistikk i perioden 1996-2006 viser at nesten 90% av dødsulykkene har skjedd uten at det har vært stor eller meget stor skredfare.
Dette viser tydelig at trygge turer handler om mye mer enn å ha kunnskap til å unngå de mest skredfarlige dagene. Trygge turer forutsetter at du vurderer farene riktig og at du tilpasser turen etter forholdene.
DEN TRYGGESTE SNØEN - VÅRSNØ
Nesten alle snøskred som tar liv er såkalte flakskred hvor et stort sammenhengende flak med snø utløses fordi et svakt lag nede i snøen brister. Flakskred oppstår i lagdelt snø, og snøen blir lagdelt fordi variasjoner i nedbør, vind og temperatur gjennom vinteren gir snø med ulike egenskaper. Som regel vil snøen være lagdelt helt til våren hvor snødekket gradvis påvirkes så mye av sol og høy temperatur at all snøen blir grovkornet vårsnø.
Grovkornet vårsnø har ikke farlig lagdeling og er mye tryggere enn lagdelt snø om vinteren. Derfor er det som regel mye tryggere å kjøre en bratt fjellside om våren enn om vinteren.
DEN FARLIGSTE SNØEN - VEDVARENDE SVAKE LAG!
Snøen er mest ustabil under et uvær og de første 1-2 dagene etter uværet. Den 3. dagen etter uværet har ofte snødekket stabilisert seg, og du er kanskje trygg når du danser på ski nedover fjellsiden med puddersnø til kneet. Det er trygt fordi det svake laget har stabilisert seg og festet seg godt til snøen over og under – dette forhindrer utløsning av skred. Den farligste snøen er vedvarende svake lag hvor de svake lagene ikke stabiliserer seg og hvor en farlig situasjon kan vare i uker og måneder. Hvis du danser på ski ned fjellsiden en uke etter et uvær når det er et vedvarende svakt lag i snøen – så er dette kanskje din siste dans.
Ulykkestallene viser at flesteparten av de som omkommer i snøskred, er drept av skred utløst i et vedvarende svakt lag. Noen ganger kan det være ustabile forhold mange uker etter siste uvær. Derfor må du vite om det er et vedvarende svakt lag i snøen som kan ta livet ditt når du er på tur!
Heldigvis er det ikke nødvendigvis veldig vanskelig å vite om det er et vedvarende svakt lag i snøen fordi slike lag dannes i kaldt og pent vær. Har det vært kaldt og pent vær før siste snøfall, så kan du forvente at det er vedvarende svake lag i snødekket. Som regel viser naturen deg da faretegn; det drønner i snøen eller snøen sprekker opp rundt deg når du går. Da vet du at det sannsynligvis er en dårlig dag å kjøre bratt, og at du kanskje bør holde deg borte fra bratt terreng i lang tid.
DEN MENNESKELIGE FAKTOR
Den menneskelige faktor handler om at vi kan ta dårlige valg når vi styres av våre lyster.
Undersøkelser av snøskredulykker tyder på at de fleste som omkommer av snøskred ikke omkommer som følge av manglende skredkunnskap, men fordi de ikke mestret seg selv. Det var den menneskelige faktor som førte til ulykkene.
Det skjer for eksempel mange dødsulykker første solskinnsdag etter et uvær fordi vi da har superlyst til å kjøre på ski i deilig urørt puddersnø. Vi blir kanskje så gira av den innbydende snøen og det fine været at vi ikke klarer å se de tydelige faresignalene som klart viser at skredfaren er stor. Vi er som en jakthund som har los på et dyr – vi er i transe og med vårt tunnelsyn ser vi bare sol og urørt pudder. Du må mestre både skredfaget og deg selv for å ta riktige valg – og du må ha et system for å gjøre ting riktig.
FARESKALAEN
Det kan være vanskelig å bestemme riktig faregrad, men det er ganske enkelt å få det omtrentlig riktig. Her er en sterkt forenklet versjon som kan hjelpe deg litt på vei i bestemmelse av faregrad:
Faregrad 4 og 5: Skikkelig uvær eller kort tid siden siste skikkelige uvær. Hold deg unna alt bratt terreng!
Faregrad 3: Dårlig vær eller farlig lagdeling i snøen hvor folk lett kan utløse skred.
Faregrad 1 og 2: Bra vær, evt. noe nedbør og vind. Ikke farlig lagdeling i snøen.
DE TRE SIKKERHETSMURENE
De tre sikkerhetsmurene er en glimrende måte å systematisere hva du skal gjøre for å unngå og skades eller omkomme i et snøskred. De tre sikkerhetsmurene gir deg 3 lag med beskyttelse som samlet forhåpentligvis bringer deg trygt tilbake fra tur.
Mur 1 – farevurdering
Det er 3 hovedfaktorer du må ta hensyn til i vurdering av stabilitet og fare:
• Terrenget: er det bratt nok til at jeg kan utløse et skred nå?
• Snødekket: er det tegn på ustabile snøforhold?
• Været: øker skredfaren på grunn av været?
Mur 2 – risikoredusering
Dette er kanskje den muren som er viktigst for din egen sikkerhet. Muren omhandler risikoreduserende adferd og tenkning. Eksempler på risikoredusering er:
• Unngå terrengfeller.
• Dra alltid på tur med andre slik at de kan redde deg.
• Reduser tiden på farlige områder.
• Eksponer en person av gangen for farlig område.
• Vent på trygge plasser.
Mur 3 – redning
Denne sikkerhetsmuren omhandler først og fremst dine kameraters utstyr og ferdigheter til å redde deg ut av snøen. Det er et ufravikelig krav at alle som driver bratt friluftsliv i snødekt terreng Alltid har Spade, Søker og Søkestang (ASSS). Tiden er kritisk, og dere må trene på redning!
 |  |
 |
 |  |
