Manuel Genswein: – På verdensbasis var Norge ett av de farligste landene

Den sveitiske skredeksperten Manuel Genswein er oppdatert på norske forhold når han er på plass under Skredkonferansen. 

–­ Dere hadde noen seriøse problemer i snøsammensetningen i fjor, sier Manuel Genswein.

– Men husk at ski i fjellterreng har hatt voksende popularitet de siste 20 årene. En ting er å se på det absolutte antall skredofre. Det andre er å se på hvor mange folk som faktisk kjører på ski. Om vi visste vi det antallet, ville vi mest sannsynlig se at forholdstallet ikke er så høyt. Det har vært en voldsom økning, legger han til.  

Kontinuerlig input 

Menneskelig faktor og sosiale forhold har fått økt oppmerksomhet i kommunikasjonen om ferdsel på ski i skredterreng de siste årene.

I Norge har systematisk arbeid med varsom.no og Regobs gitt skikjørere brukervennlige verktøy i turplanleggingen.

Genswein reiser jevnlig rundt i 30 land og holder kurs på fem språk, i tillegg til foredrag for profesjonelle og frivillige.

– Det eneste jeg vil er å gjøre skredsikkerhet så objektivt og vitenskapelig som mulig, slik at selv en som ikke liker framtiden eller fortiden vil kunne akseptere det, sier Genswein.  

Han erfarer at enkelte land tilpasser seg fort, og ønsker å tilpasse seg fort, mens andre bruker mer tid. 

– Norge er et land som har noen store frivillige organisasjoner. Fordi de er frivillige, er ikke motivasjonen nødvendigvis drevet av profesjonelle hensyn, av belønningssystemer, eller av skiferdigheter. I Norge er dette bildet svært eksisterende, selv om dette også gjelder i andre land. Det går ikke så fort og progressivt som det kanskje burde. Det er et problem for de som er progressive, for de har den risikoen hver eneste dag. Hvert år tilbringer jeg tid i Norge og vi prøver å jobbe med dette så vitenskapelig, objektivt og kvantitativt som mulig. Jeg kan ikke si at vi må, men vi bør bli kvitt tanken om at snøen er hvitere her enn i andre land. Det er ikke bra å tro at dere internasjonalt gjør det på den beste måten. Det er en utfordring.

– Hvem eller hva sikter du til? 

– Jeg vil ikke kritiserer noen spesielt, men jeg har drevet med dette i 27 år, og fagfeltet endrer seg i riktig retning. I fjellmiljøer, som er veldig sterke og små så endrer ikke alt seg like fort. Dette er noe som gjelder over hele verden. For min del spiller det ikke så stor rolle. Mitt hovedmål er at deltakere uansett bakgrunn skal kunne ta bedre informerte avgjørelser, sier Genswein.

Han mener spade, sender/mottaker og søkestang er en minimum anbefaling og en selvfølge på topptur i skredutsatt terreng. 

–  I Norge, som har lite økonomiske begrensninger er ikke det noe problem. Har det vært skredulykker uten dette, så er det uakseptabelt. Likevel, man må trene på å bruke det effektivt. Trener du ikke med det, blir utstyret aldri så effektivt som det kunne blitt. Det er ingen hemmelighet at det i Norge var krefter som ikke trodde på moderne skredredningsutstyr. Den norske tilnærmingen var å holde seg under 30 grader og ikke befinne seg i bratt terreng. I dag har det endret seg kraftig. Den virkelige fjelltilnærmingen er at å nå den toppen er viktig. Du vil på summiten, ikke bare være så nær den som mulig. Til et visst punkt har det blitt et problem for Norge holdt dere unna. Dere har vært heldige fordi dere er så velstående at dere plutselig kan putte masse millioner kroner inn og endre noe veldig fort. På verdensbasis var dere ett av de farligste landene fordi dere var imot det moderne ski-tilnærmingene. Nå har det endret seg, sier han. 

«Trener du ikke med det, blir utstyret aldri så effektivt som det kunne blitt.»
Manuel Genswein

Manuel understreker at han ikke har horn i siden til noen.

Han har vært involvert i den norske Luftambulansen, samarbeid med Norges Vassdrags- og Energiverk (NVE), Røde Kors, Fri Flyts High Camp-arrangementer og Nortind.  

– Når du beveger deg i livet, enten du vil eller ei, så vil noen like deg for det du gjør eller de vil mislike deg for det. Det gjelder ikke bare innen fjellsikkerhet. Endrer du mye, pusher grenser, finner opp noe, eller stiller spørsmål ved gamle måter å gjøre ting på, så ligger det spenning der for de som liker fortiden bedre – det er som politikk i England, sier han, med referanse til Brexit.

Genswein er mannen som mottok trusler etter at han skrev en test av skredspader i tidsskriftet Bergundsteigen, på vegne av den østerrikske alpeklubben.

Det skjedde fordi han mente at spadene var for spinkle, og at de var uegnet for livreddende arbeid. 

Det falt ikke i god jord. 

«Du lever ikke til å kunne se våren», sa stemmen i telefonen. 

– Det er 12 år siden. Jeg er ferdig med det. Vi som ikke blir sponset har frihet til å presentere resultatene som de er. Vi gjorde den første testen av skredspader og den tilfredsstilte ikke alle. Mange produsenter vil aldri erkjenne at det er noe galt med produktet, men den som skrev testrapporten, noe som er vanskelig for en god dialog. Men de kunne ikke ignorere den, heller. Skredredningsbransjen er slik: Det er dyrt å utvikle og markedet er lite, så det trengs masse lidenskap og det er ikke noe man tjener mye penger på. Det mye følelser her. I denne lille verdenen har de bestemt seg for at de virkelig ikke liker hverandre. Men jeg er redd at det var verdt det, for spadene endret seg i 2007. Selv om produsentene var sinte, gjorde de jobben sin. I dag er gjennomsnittspaden et bedre produkt. Sannheten er ikke alltid passende. Det er ikke fordi jeg er ondskapsfull eller destruktiv, men når noe ikke er bra så vil jeg ikke gjemme sannheten, sier Manuel. 

«Jeg bare håper at alle ser at det er lite bærekraftig at alle må finne opp hjulet på nytt, lage nye ting, nye systemer.»
Manuel Genswein

De siste fem årene har han jobbet med et nytt internasjonalt initiativ kalt mountainsafety.info.

Her vil de publisere det de kaller «best practise safety» innen skredredning.  

– Vi jobber i arbeidsgrupper. Alpinklubbverdenen, forsvarsverdenen, snøskuterverdenen, skiinstruktørverdenen, alle som har noe med skredsikkerhet å gjøre sitter rundt bordet, det er 20 ulike språk involvert. Jeg håper at alle ser at det er lite bærekraftig at alle må finne opp hjulet på nytt, lage nye ting, nye systemer. Variasjonen i ulike skredsikkerhetssystemer leder ikke til det bedre. Det blir mer komplekst, ikke mindre. Selv om vi har kulturelle forskjeller, så jobber vi tydeligvis med det samme. Vi må bryte det ned og løse problemer. Det er en litt ny tilnærming, og det er profesjonalitet på så mange nivåer. Folk må betale om de vil bruke det. En liten utviklingsdonasjon, sier Genswein. 

– En ekspert er en som har gjort alle feilene, sies det. Hvilke lærdommer har du gjort?

– Når du jobber i så mange land for et lite publikum, så er det ikke alltid at du får det første steget i riktig posisjon. Du må snu på ting, endre det du gjør, praktisk kunnskap er er en konstant prosess. Balansen mellom at det går bra eller ille er ofte hårfin. I vårt miljø kan du gjøre mange feil uten at det straffer deg, mens du kan gjøre noe for 20.000 gang, bli tatt og du er død. Personlig erfaringer alene er dessverre ikke nok. Vi må lære kollektivt, av hverandres erfaringer. Vi kan bare gjøre dette sammen, sier Manuel.

Det er alltid vinter et sted på jorda. Der det er vinter, der jobber Manuel. Norge, Nord-Amerika, New Zealand, Colorado, Østerrike, India.  

– På en måte er det fint å være på ski hele året. På den andre siden innser jeg at jeg er en klimaversting. Jeg har aldri eid bil, men jeg er ikke stolt av å fly rundt med ski og bidra til global oppvarming.   

– Noe må det være, som gjør at du kan forsvare det?

–  Ja, og jeg er bevisst på det. For 200 år siden ville arbeidet jeg nå gjør vært helt umulig. Min førsteprioritet er trener til trener-program. Være og lære sammen med instruktører og veiledere, som jeg gjennom år har jobbet sammen med. Jeg prøver å begrense mitt avtrykk på den måten, ved at de kan lære bort videre når jeg ikke er der. Folk som blir gjenkjent for en slik profesjonalitet på sitt førstespråk trenger ikke alltid Manuel, sier han.

– Jeg tenker at dette er den eneste bærekraftige måten å gjøre det på. Så kommer jeg tilbake hvert år. Det er min tilnærming til dette.

Mer om snø og skred