Her har du film (se over) og dagbok fra de to første etappene av Jotunheimen Haute Route, som er under etablering i disse dager. Komplett artikkel kan du lese i Fri Flyt #103.
Les også: Haute Route Jotunheimen – del 2
DAGBOK
BESSHØE (2258 MOH)
BESSHEIM - MEMURUBU
Diskusjoner om utstyr og høydemeter går over en lav sko under middagen på Hotell Bessheim. Batterier lades og de siste nødvendige justeringer av oppakning blir gjort før vi legger ut på en snau uke i fjellheimen. Vi våkner til strålende sol og vindstille. Varmt er det også. Ingen av oss har gått akkurat denne turen før, så det er fint å få følge av Dag Inge Bakke fra Vågå. Han kjenner disse fjellene som sin egen bukselomme og kan komme med noen verdifulle innsidetips. I bare superundertøyet går vi opp til toppen av Besshø i løpet av tre, fire timer. Herfra er det bare nedover til Memurubu. Det oppleves som en fornuftig start og helt sikkert takknemmelig for de som har gått på seg gnagsår i løpet av dag én. Utsikten fra toppen av Besshøe er uslåelig. Vi kan se alle fjellene som skal bestiges i dagene som kommer. Vi møter et titalls andre turister, men ingen andre med randoutstyr. Nedkjøringen går ned ei renne på sørsiden av Besshøe. Inngangen er litt kronglete og vanskelig å finne. Dessuten er det temmelig bratt med utfordrende og hardpakket snø. Sammenliknet med tidligere år er det lite snø. For ruta vi valgte, vil det ikke forandre så mye, men den enklere alternativ-ruta er ganske steinete. Det blir mye valuta for kaloriene vi har brent i høydemeter. Rennene er fantastisk spennende og blir stadig bredere. Øst og nord har løs og bedre snø. Det blir slakere lenger ned og vi avslutter med en fin helling i lekent terreng og sommeraktig slusj. Dag Inge har fikset oss en hytte vi kan sove, da Memurubu ikke er åpent på denne tiden av året. Johan blir grådig på linje-akkevitten og klarer ikke få av seg støvlene selv. Det blir tørrfôr til middag.
SURTNINGSHUE (2386 MOH)
MEMURUBU - GLITTERHEIM, OVER RUSVATN
I følge værmeldingen skal det bli mye vind og tiltykkende skydekke fra 12 og utover. Vi beslutter å stå opp klokken fem for å begynne å gå seks, etter frokost. Såre heler blir tapet, vannflasker fylt med smeltet snø og vi legger avgårde på slaget seks. Det har allerede begynt å blåse, og når vi kommer over hammeren i retning Surtningshue er det 15-16 sekundmeter i kastene. Den opprinnelige planen om å gå opp hit er det bare å glemme. I stedet seiler vi over hele Russvatnet med vinden i ryggen og tilbakelegger 6-7 kilometer på 15-20 minutter. Vinden roer seg såpass mye i andre enden av vannet at det lar seg gjøre å gå uten hette. Solen prøver å komme frem og ligger på kanten av skydekket nesten hele dagen. Etter en lang og slak etappe i nordgående retning slipper vi oss ned den siste bakken til Glitterheim. Vi er fremme før 12. Hotellet er stengt, men det ligger en DNT-hytte vi kan bo og sove i. Så snart vi har kommet oss under tak begynner det å snø, og det tar heller ikke lang tid før vedkubbene brenner og matfesten er i gang. De som har vært på en DNT-hytte før, kjenner til opplegget: her er det selvbetjening i organiserte former. Andrea holder stø telling på hva som fortæres av sjokolader, kjeks, toddyer, supper, kjeks, syltetøy og leverpostei. Det blir Toros Pasta Di Napoli og lapskaus til middag. Hytta er liten og intim, så det blir nok en god anledning til å bli bedre kjent med turfølge. Ikke minst fordi været forblir tett og utrivelig for ambisiøse toppturer som dette. Derfor blir vi liggende værfast på Glitterheim enda en natt.
