PER-ARNE ANDERSEN
Etter å ha blitt målt i 227 km/t på ski nedover en fransk fjellside, flatet friluftslivet noe ut, men Per-Arne benekter at slikt henger sammen med alderen. Per-Arne livnærer seg som ingeniør, og er en altmuligentusiast som fyller året med friluftsaktiviteter som ski, stisykling, downhillsykling, padling, fjellturer og klatring. Han er en solid Jotunheimen-kjenner og har skrevet boka «På tur – Leirvassbu» (2012). Per-Arne blogger om turer og friluftsliv, og tar høyde for at det også kan bli andre uviktige ting som opptar ham i friluftshverdagen.
Lange solrike dager, 20 varmegrader på dagtid og snøløse bygater, gjør at mange finner det naturlig å pakke bort skiene etter påske. Men tiden etter påske er kanskje den aller beste for skiturer i høyfjellet. Her er det også lange solrike dager og sommervarme, men høyfjellet skiller seg fra bygatene ved at det fortsatt er metervis med deilig hvit snø. Og lite kan måle seg med en vårskitur når nattefrosten slipper taket, og snøen blir myk, jevn og forutsigbar. Treffer man med de rette forholdene, blir man plutselig helt konge på ski – verdensmesterskiføre som slike forhold ikke uten grunn kalles.
De fleste av høyfjellsområdene i Norge ligger fortsatt dekket av snø, og kommer til å gjøre det lenge fremover. Er du klar for ditt livs skiopplevelse, er det bare å smøre skiene, pakke sekken og komme deg av gårde. For min del går neste tur til Jotunheimen og Toppturcampen som finner sted på Leirvassbu fra 24. til 27. april. Jotunheimen er Norges svar på Alpene, med høydeforskjeller på inntil 1500 meter. I Leirdalen går veien på ca. 1000 moh. før den begynner å bukte seg oppover. På dalens vestside ligger fjellene og isbreene dekket av snø til langt utpå forsommeren. Det perfekte utgangspunktet for vårskiturer.
For noen år siden fikk jeg en av de flotteste vårskiturene jeg noen gang har opplevd. Turen ble tatt helt spontant etter en dag med kraftig regnvær i lavlandet, snøfall i høyden og med løfter om sol fra skyfri himmel dagen etter. Vår tur ble gjort 25. mai og startet med at jeg plukket opp min turkamerat, Inger Hilde, på Grünerløkka i Oslo kl. 02.30. Hun er av det positive slaget, og trenger ofte bare noen minutter på seg etter at jeg kommer med mine spontane turforslag. Når vi ankommer Leirdalen klokken åtte, er det fortsatt frost i snøen og rundt oss er fjellene dekket av nysnø. Vi har valgt Bakarste Skagsnebb som turmål denne dagen – et fjell på 2093 meters høyde, noe som gir 1100 høydemeter nedkjøring tilbake til vårt utgangspunkt i Leirdalen. Frem til ca. 2000 meters høyde er bestigningen over Hurrbrean ganske enkel, men fra ryggen og opp til toppen er bestigningen mer alpin. Her må vi passere en bratt og luftig rygg som setter oss på prøve.
Vi nyter dagen på toppen med kaffe og god mat, og idet vi starter nedkjøringen er alt som tatt ut av en drøm. Hurrbrean er fortsatt dekket av 15 centimeter vintertørr puddersnø, før vårsnø overtar det siste stykket ned til dalbunnen. Vi avslutter turen med et lite plump i bekken, men dette forringet ikke turopplevelsen en dråpe. Snarere tvert imot blir dette en inspirasjon til å bade bort litt svette i det iskalde smeltevannet.
Men siden vi bare er på en dagsturs flukt fra virkeligheten, må vi tilbake til byen der jobb og plikter står klare for å ta oss i mot dagen etter. I det vi ruller gjennom nattemørke Oslo, er vi skjønt enige om at livet byr på herlige kontraster.
Jeg ønsker alle skientusiaster en fantastisk vårskisesong:)
