Bertol-hytta i Sveits

– Cabane de Bertol (3311 moh.) er en fjellhytte i ordets rette forstand. Høyt hevet over livet i dalen, sier Bjørn Lytskjold, med dårlig skjult begeistring. 

Se for deg Jotunheimen. Bare enda mer gigantisk, enda villere fjell, betjente hytter med god mat, alle rettigheter og med lange tradisjoner for å gå på ski på akkurat denne måten.

Bertol er en av de mest populære hyttene langs Haute Route-hovedrutene, og har den sprøeste plasseringen av alle, der den den klorer seg fast på en gigantisk fjellhammer. 

Mulig som dagstur

En lang og bratt stålstige er eneste ankomst. Du kan du komme deg hit på en dagstur fra det lille skistedet Arolla, og du kan kombinere med en helgetur og også få med deg mye fin skikjøring.

Det er verdt å merke seg at ruten opp dalføret til Cabane de Bertol er skredutsatt.

Ruten fra Bertol-hytta til Zermatt krever gode værforhold og riktig sporvalg over brekappen sørøst for hytta og ned Stockjigletscher med de store og farlige bresprekkene. 

– For meg er langturer i fjellet den beste måten å være sammen med venner på, og for å treffe nye, flotte folk. På disse turene er vi i de vakreste, mektigste fjellområdene i Europa. Når du i tillegg har betjente hytter som ligger litt crazy til, og kan gå med lett oppakning, til dekket bord og hvor du treffer skiglade folk fra hele, halve verden. Du finner bratte og flotte områder i Norge også, men dette er Alpene hvor mye av den alpine skigåingen startet, sier han.

«I Alpene kommer jeg høyt til fjells, kjenner på det å være liten mann i en diger fjellheim».

Etter 30 år med alpeskiturer i privat regi, tok han jobben med å skrive en guidebok for alle som er interessert i å utforske det sveitsiske og franske ski- og hyttenettet – En bok han gjerne selv skulle lest før han og en kamerat dro dit for første gang i 1986, for å gå originalruta mellom Chamonix og Zermatt.

– Vi gjorde alt feil. Vi hadde guideboka til Peter Cliff, men burde nok  ha lest den litt grundigere. Vi stilte opp i lærstøvler og 2,10 meter lange fjellski med smale feller. Den røde skredsnora slepte vi etter oss, vi hadde ingen beeper, men hver vår sekk med det meste i. Vi glapp i sporet fordi det var for bratt. Nedover var for det meste plunder, heft og litt tårer. Rasmus og jeg kom aldri lenger enn til Verbier, der snødde vi ned og det var kanskje like greit. Vi var 25-26 år og trodde vi kunne alt, sier han.

I dag er terrenget innimellom like krevende, men skiutstyret er noe ganske annet.

Rundt 3500 skientusiaster går originalruta Haute Route hvert år.

Det er ikke noe krav til å gå med guide, men det er heller ikke merkete, kvistete løyper. Det stiller dermed krav til kunnskap om å ferdes på bre og til å vurdere skredfare.

Rundt 60 prosent av den klassiske Haute Route-varianten innebærer ferdsel på bre. Dersom turgjengen din ikke har den nødvendige kunnskapen, finnes det flere selskaper som tilbyr førertjenester, både norske og lokale. Kostnadsmessig er prisene ganske like i Norge eller Sveits.

– Det bør ikke være mindre enn tre-fire når du går i tau på bre, anbefaler Bjørn.

Fremdeles er det godt voksne menn som er i flertall på denne typen turer.

Det synes Bjørn er synd.

– Du trenger Ikke å høre på mennene i Dagens Næringsliv som sier at dette er så utrolig tøft og barskt. Håndterer du snø i fjeset, litt drittvær, å ligge tett på sovesalaktige plasser og takler noen dager uten dusj, er det ikke noe å mase om. Liker du å gå på tur hjemme, trives du garantert her, mener han.

Han har ikke gått noen av de norske Haute Route-variantene, men han har vært på massevis av topper på ski i den norske fjellheimen, i sør og nord.

Gjerne med telt som base.

– Sammen med turvennene mine velger vi gjerne avstikkere til tinder og fjell litt utenfor det vanlige sporet. Jeg er en glad amatør på ski, som liker det å være på tur i spennende terreng. I Alpene kan du lage deg ukesturer, begynne på a og gå til b. Det synes jeg er motiverende. Noen steder kan det være litt vel bratt for en halvrusten skigåer, både opp og ned. Da er det bare å ta det pent, bruke litt ekstra tid, så har det gått svært så bra hver eneste gang. I Alpene kommer jeg høyt til fjells, kjenner på det å være liten mann i en diger fjellheim. At det i tillegg er mulig å komme opp på noen 4000-metertopper langs ruten uten å være fjellklatrer er noe som treffer vestlendingen i meg. Langturene langs Haute Route blir av de aller beste sporene i livet mitt, sier Bjørn. 

Guideboka Haute Route – På ski gjennom Alpene av Bjørn Lytskjold er den første norskspråklige guideboken til Haute Route-turer i Alpene. Utgiver: Fri Flyt Forlag

LES OGSÅ: Alpeferie med barn