Pulsklokke, smartklokke, treningsklokke og sportsklokke – det finnes mange navn for disse klokkene. Men fra å være et produkt kun for toppidrettsutøvere og supermosjonister, er de nå blitt allemannseie og det florerer av klokker på markedet.
Enten du skal løpe, sykle, gå fjelltur, ut på ski, trene styrke eller svømme, kan du bruke pulsklokka til å få analyser av treningsøktene og måle hjertefrekvens.
En pulsklokke er ikke bare en ren treningspartner, heller. Den registrerer for eksempel hvor mye du går i løpet av en dag, hvor lenge og bra du sover om natta eller når menstruasjon nærmer seg. I tillegg kan den være en forlengelse av telefonen, med smartvarsler, musikk og mer.
For mange er pulsklokkene blitt en avhengighet – også for helt vanlige folk. Alt skal registreres og logges, både for å spore fremgang og motivere seg selv.
Har du et konkurranse-mål, er pulsklokka spesielt nyttig og effektiv som treningsverktøy.
Kanskje har du som fersk løper siktet deg inn mot et halvmaraton eller et lokalt løp og ønsker litt ekstra motivasjon og drahjelp i treningen – eller bare liker å kombinere trening og tur med frisk luft?
Det er med andre ord et stor spekter for hva du kan bruke en pulsklokke til. Mange funksjoner er grunnleggende funksjoner i mange klokker, mens noe er mer unikt for hver enkelt klokkemodell.
Hva som er relevant for deg, det kan variere veldig. Utemagasinet sine utstyrstestere har gjennomført tester av en rekke klokker til forskjellig pris.
På denne siden gir vi deg i i tillegg en gjennomgang av de viktigste trendene og funksjonene i pulsklokker.
De fleste kjenner sikkert til Garmin og Polar, som er de to store merkene når det kommer til løpeklokker.
Som fersk løper vil du neppe investere flere tusen kroner for en ny klokke. Derfor har vi testet de to billigste klokkene til Garmin og Polar, som hovedsakelig er for trening.
Polar Pacer selges for rundt 2 000 kroner, mens Garmin Forerunner 55 er noe billigere, rundt 1 500 kroner.
Begge modeller er gode, har nøyaktig GPS-sporing og gode trenings- og restitusjonsanalyser.
Begge to vil hjelpe deg med å heve kvaliteten på treningen.
Både Garmin og Polar tilbyr treningsprogrammer, som du kan synkronisere med klokka.
Begge klokker kan kobles til telefonen og har gode apper hvor du kan tilpasse klokkas utseende og visning.
Hva er forskjellene?
Polar Pacers skjermer en del større og er enklere å lese. Garmin Forerunner 55 har et klart og skarpt bilde, men er litt liten.
Garmin har mest moderne design og en mer eksklusiv følelse.
Pacer har søvnanalyse – det har ikke Forerunner 55.
Forerunner har bedre batteritid, men Pacer har raskest lading.
Testene av klokkene finner du her:
Mens klokkene nevnt over ligger ganske lavt i pris, kan du fint punge ut 10 000 kroner for en pulsklokke, også, dersom du ønsker det.
Vi har brukt alle klokkene både til trening og tur. Vi har lagt vekt på hvordan de praktisk fungerer, samt vurdert hvilke muligheter som ligger i pulsklokkene.
Vi har vurdert følgende punkter:
Trening handler om hvor godt klokken fungerer som et treningsverktøy. Her har vi vurdert praktiske ting som hvordan den rent fysisk er i bruk (knapper, skjerm, størrelse osv.) og hva slags treningsfunksjoner og tilkoblingsmuligheter klokken har.
Tur og navigasjon er den kategorien vi har vektet mest. Her har vi vurdert hvor godt pulsklokken fungerer som et hjelpemiddel til å finne frem (og tilbake) på fjellet, og hva slags annen relevant turinformasjon den gir.
Brukervennlighet dreier seg om hvor enkel pulsklokken er i bruk. Menysystemet er en viktig faktor her. I tillegg ligger batterikapasitet, fysisk størrelse og kommunikasjon med app/nettside under dette punktet.
Batteritid avhenger av en rekke innstillinger og hvor aktivt du bruker skjermene. Vi har tatt med batteritid på tre ulike innstillinger: Batteritid med normal GPS / Batteritid med GPS på maks sparemodus / Batteritid kun i klokkemodus. Prisen som er oppgitt er veiledende pris på standardutgaven, uten tilleggsutstyr.
I tillegg til pulsklokker har en smartklokker, som har mange av de samme funksjonene og egenskapene som en pulsklokke, men er ikke rendyrket mot sportsbruk.
Smartklokkene har mer funksjonalitet i samspill med smarttelefonen din, og klokker fra Samsung og Apple er skreddersydd mot telefonene og fungerer som en forlengelse av dem, med blant annet mulighet for å ringe og sende meldinger, spille av musikk og har kontaktløs betaling.
Det er store forskjeller på hva den enkelte har behov for i en pulsklokke. Noen liker å dykke inn i statistikk og tall etter en treningsøkt, få detaljerte analyser for kroppen og terrenget, mens andre er mer opptatt av å kunne lytte på podkast eller musikk uten å ha med telefonen.
Uansett prisklasse har alle pulsklokker noen grunnleggende funksjoner. De fleste har håndleddspuls, som er en ganske vesentlig funksjon dersom du ønsker å forbedre livsstilen din eller å ha mer kontroll over trening og utvikling.
Håndleddspulsen måles gjennom en optisk sensor. Målingen er ikke kun nyttig i en treningsøkt, men også i det hverdagslige, for eksempel når du sover. Målingen gjør at klokkene og eventuelle supplerende apper kan hjelpe deg med å få et bedre bilde av hvor skoen trykker.
Klokker som Polar Pacer og Garmin Forerunner 55 er eksempler på relativt billige klokker, som begge har håndleddspuls, og som er relativt nøyaktige, men i denne prisklassen kan nøyaktigheten sprike en del.
Er du interessert i å ha sporing på treningen din, gjerne for å poste på Strava, er klokka di nødt til å ha GPS/GNSS. Da måler også klokka farten din gjennom GPS-en, selv om det også går an å ha en klokke uten GPS som måler fart og distanse.
De mest avanserte pulsklokkene tilbyr ferdig opplastete kart i klokka, mulighet til å spille av musikk direkte fra pulsklokka, måling av søvnkvalitet og formnivå, samt en mengde sportsprofiler du kan tilpasse og justere etter egne ønsker.
Klokkene kommer med alt fra noen til svært mange aktivitetsprofiler, som vil si at klokken kommer med moduser tilpasset ulike aktiviteter. De største produsentene, som Garmin og Polar, har et rikt utvalg, som gjerne kan legges til fra deres apper.
Noen pulsklokker lar deg laste ned ferdige treningsprogram og vil gi deg varsler for når det er på tide å gjennomføre en treningsøkt. De tilbyr programmer uansett hvilket nivå du er på, og ønsker du først og fremst fokusere på treningen, er dette veldig nyttig. Mange klokker kommer også med daglige forslag til treningsøkter basert på belastningen og restitusjonen den har registrert.
En god app er også veldig nyttig. Både Garmin og Polar har omfattende apper, hvor du finner trenings- og restitusjonsanalyse, formberegning og mye mer, og klokkene som koster noen tusen har gjerne widgets man kan legge til og større muligheter for tilpasning.
Noen klokker har også mulighet til lagring av musikk. Da kan du på forhånd laste ned musikk til app i klokka, enten Spotify eller andre apper klokkene eventuelt er kompatible med, og lagre musikken eller favorittpodkastene dine lokalt på klokka. Via Bluetooth kan du da ha lyden på øret ditt og slippe å drasse på telefonen din.
Ønsker du bare helt simpel oversikt over hverdagen din, kan du få aktivitetsmålere for så lite som 600-700 kroner. Disse er små og lette, men har ekstremt begrenset med funksjoner, gjerne bare skrittelling, puls og måling av oksygenmetning, og ikke noe GPS.
Mellom 1500 og 2500 kroner finnes det et ganske bra utvalg. Disse klokkene har minimum både optisk pulsmåler og GPS, de grunnleggende aktivitetsprofilene (løping, sykling, gåing, svømming) og tilkobling til app via Bluetooth. De fleste kan også vise smartvarsler fra telefonen når tilkoblet.
Forskjellene hos de dyrere klokkene ligger gjerne i kvaliteten og software. Reimene er billigere og nødvendigvis ikke like behagelig, urskiven er mindre robust, og du har gjerne ikke like avanserte treningsverktøy i klokka (restitusjon, belastning, treningsforslag).
Her begynner også en del av klokkene å få trådløs betaling.
Skal du ha en klokke med navigering og kart, må du også opp i pris. Noen av klokkene i 2000-3000-kronersklassen har gjerne innebygd kompass og en «tilbake til start» funksjon som kun gir deg retning og veiledning, men ikke noe synlig kart.
De dyrere klokkene, fra 4000-5000 kroner og oppover, har kart hvor du kan både navigere og lete fritt, i tillegg til at du kan lage økter/ruter på forhånd og hvor du får steg-for-steg-navigering.
Disse klokkene har også gode, avanserte treningsverktøy og løpsanalyser. Da kan du for eksempel få data på bakkekontakt-tid, vertikal svingning, skrittlengde og skritt per minutt. det meste av funksjoner, sensorer og målere.
I denne prisklassen begynner gjerne batteritiden å bli veldig god, spesielt med tanke på hvor omfattende programvare som er i bruk.
De aller dyreste pulsklokken har gjerne ekstra bra byggkvalitet, for eksempel ramme i titan og glass i safir, og svært høy kvalitet på skjermene. Noen av dem har også solceller som gir ekstra batteritid, og i utgangspunktet opp mot så mye som 30 dagers batteri under vanlig bruk.
GPS i pulsklokka skal kunne fortelle deg hvor du er, hvor du skal, hvordan du kommer deg dit, hvor lang tid du har igjen, hva slags vær det er, når sola går ned - enten du er langt ute på vidda eller i en fremmed storby.
Når du har kommet frem kan du gjenoppleve turen til den minste høydemeter, og på de mest avanserte pulsklokkene få beskjed om hvor lenge du bør hvile før du fortsetter. Og så kan du jammen fortsatt se hvor mye klokka er.
Pulsklokker med GPS er avanserte navigasjonsverktøy, men kan de erstatte den ordinære GPS-en?
De pulsklokkene med GPS som vi har inkludert i testen har like mange – eller flere – funksjoner enn en ordinær GPS. Muligheten for detaljerte kart og batteritid er foreløpig den eneste fordelen med GPS kontra pulsklokke.
Antennen på en GPS er som regel bedre enn på en pulsklokke og dette gir raskere oppkobling og litt bedre nøyaktighet, men nøyaktigheten på en klokke er mer enn god nok til normalt turbruk, og batteritiden er som regel god nok til dagsturer og langhelger – så lenge du er litt bevisst på hvor mange funksjoner du bruker, og hvor ofte posisjonen skal lagres. En pulsklokke er mindre og mye mer praktisk å ha med seg enn de fleste GPS-er.
GPS står for Global Positioning System, og er et amerikansk satellittnettverk som består av 24 satellitter som går i bane rundt jorda.
For å finne posisjonen din (lengde- og breddegrad) må en mottaker ha kontakt med minst tre satellitter. Skal den i tillegg finne høyde må det en fjerde satellitt til. I snitt er dette det mest nøyaktige posisjonssystemet.
GLONASS står for Global Navigation Satellite System, og er det russiske alternativet til GPS. Dette systemet består også av 24 satellitter, og fungerer på samme måte som GPS. Globalt er GLONASS et lite hakk bak når det kommer til nøyaktighet, men på grunn av posisjonen til satellittene har systemet litt bedre nøyaktighet langt sør og nord enn GPS.
Forskjellene i nøyaktighet er ikke så store at vi som private brukere merker store forskjeller fra det ene eller andre systemet.
Veldig mange klokker kombinerer disse to systemene, får tilgang til langt flere satellitter og dermed både bedre nøyaktighet og raskere oppkobling. Økt nøyaktighet vil gå på bekostning av økt batteribruk.
Multibånd-GNSS er den nye gullstandarden innen pulsklokker (og sykkelcomputere). Kort fortalt er det en teknologi som som kan motta signaler på flere frekvensbånd og fra flere satellittsystemer samtidig.
Det gjør at sjansene for signal-forstyrrelse fra omgivelser eller vær reduseres, og det øker nøyaktigheten på signalet, noe som gjør navigeringen enklere og GPS-sporet mer nøyaktig.
I tillegg er det multibånd-GPS, som kan motta signaler fra flere frekvensbånd (både GPS og GLONASS).
Formålet med pulsbelter er å gi så presis måling av hjertefrekvens som mulig. Mens optisk pulsmåling (OHR) tar utgangspunkt i håndleddspuls, gir pulsbeltet 98-100 % presise målinger.
Når det lyser eller blinker på undersiden av klokka, måles pulsen din ved hjelp av lyssensorer. Det OHR gjør, er den måler størrelsesendringer på blodkarene og gjør det om til pulsverdier. Den teknologien har blitt mye mer presis de siste årene.
Pulsbelter er i utgangspunktet designet for å være unisex og passer både menn og kvinner, og de er justerbare. Noen er også laget spesifikt for visse idretter, for eksempel svømming (mer friksjon i beltet for å ikke gli av) eller løping (mer spesifikke analyser).
Det er ofte litt individuelt hvor viktig slik informasjon er for den enkelte.
Vi har testet Garmin HRM-Fit, som er et innovativt pulsbelte designet for kvinner, og som vil kunne fungere med pulsklokker fra andre produsenter, gitt at de støtter Ant+ eller bluetooth-tilkobling.
HRV er en av de store «snakkisene» innen trening og pulsklokker, og noe mange mener du må ha, om du skal trene mye.
HRV står for «Heart Rate Variability», altså pulsvariasjon. Dette må ikke forveksles med pulsslag og vanlig hjertefrekvens. Pulsvariasjon er nemlig det spesifikke tidsintervallet mellom hvert enkelt hjerteslag. Det måler aktiviteten i kroppens autonome nervesystem.
Det viser seg at HRV kan fortelle mye om tilstanden til kroppen din, i form av om du har høy eller lav HRV.
Idrettsutøvere bruker HRV til å regulere restitusjon og belastning på treningen sin.
En lav HRV-verdi, altså et kort intervall, indikerer nemlig at hjertet slår raskere. Det kan være en indikasjon på at du har høy belastning, er sliten eller i ferd med å bli syk, dehydrert, stresset eller lignende.
Eksempelvis har alkohol en veldig negativ effekt på HRV, og det er typisk å få lav HRV etter en kveld på byen.
En høy HRV-verdi er det man etterstreber. Da har kroppen bra kondisjon og restitusjon, og er en god indikasjon på om kroppen er klar for trening eller ikke.
Hvilke klokker har HRV-måling?
En må gjerne litt opp i pris for å få HRV-måling, og selv ikke da er det alle klokker som har det, men ettersom begrepet er blitt popularisert, er det flere og flere som kommer med det.
Både Garmin, Polar, Apple, Coros, Suunto, Huawei og FitBit har alle klokker som kan måle HRV.
Watt er mest kjent fra sykkelsporten, hvor alle profesjonelle bruker det som det viktigste verktøyet i treningsarbeidet. Watt (effekt) gir deg et objektivt tall på kraften du produserer, altså energien du bruker for å skape bevegelse.
Watt er uavhengig av dagsform og variasjon i puls, og som gir det et mer konkret og korrekt bilde på prestasjonen din.
I flere og flere nye pulsklokker er det også integrert måling for løpswatt, eller løpskraft, som det gjerne også kalles.
Ved å måle løpeeffekt uttrykt i watt vil det være lettere å styre intensiteten uavhengig av terreng og underlag. Pulsklokka beregner hvor hardt du tar i og gir deg dermed et objektivt tall på hva treningen koster deg, enten du løper i motbakke eller på flatmark.
Mens wattmåling i en sykkel er lagt til enten kranken eller pedalene, er løpewatt satt sammen av flere forskjellige målinger. Det varierer litt fra produsent til produsent, men kan være både GPS, barometriske sensorer, måling av vertikal og horisontal bevegelse, vekt, vind og luftforhold, og gjerne sammensatt av flere av disse, for mer nøyaktig måling.
Flere og flere klokker har nå målingene direkte i klokka, mens tidligere måtte man gjerne ha pulsbelte og løpsdynamikksensor.
Mange av pulsklokkene har avanserte sensorer innebygget i klokka som registrerer bevegelse og akslerasjon. Disse sensorene kan, etter noen turer med kalibrering beregne hvor fort og hvor langt du løper også når du løper innendørs eller på tredemølle.
Dette er så klart nyttig hvis du løper i en hall eller trener på en innendørs løpebane, som i tunnelen rundt Bislett. Å måle fart og distanse på tredemølle er mest nyttig med tanke på registreringen i treningsloggen og også for klokkas evne til å vurdere din form og beregne ditt løpstempo til senere.
Selv med GPS i pulsklokka ønsker du at klokka også har barometer hvis du er opptatt av høyde og stigning. Barometer måler høyde over havet basert på lufttrykk og er i de fleste tilfeller mer nøyaktig enn GPS. Samtidig må barometre kalibreres hyppig, spesielt ved værskifte.
Pulsklokker med både GPS og barometer kan kalibrere seg selv.
Med barometer i klokka kan du også følge med værskifter slik at du kan forutse uvær på en bedre måte. De fleste pulsklokkene som kobler seg opp mot mobilen vil også ha mulighet til å gi deg en værmelding rett på håndleddet.
Utemagasinet.no utgis av Fri Flyt AS | Postboks 1185 Sentrum, 0107 Oslo
Ansvarlig redaktør og daglig leder: Anne Julie Saue | Redaktør: David Andresen | Journalist: Gunhild Aaslie Soldal | Tips til redaksjonen
Kommersiell leder: Alexander Hagen
