Oslo, mai 1977: På Arbeiderpartiets landsmøte kjemper daværende miljøvernminister Gro Harlem Brundtland knallhardt for forslaget om å verne Hardangervidda som nasjonalpark. Lenge har regjeringspartiet vært splittet på midten i det viktige valget, men representantene i landsmøtesalen lar seg overbevise av engasjementet til Gro. Fire år senere innvies Hardangervidda som fastlands-Norges største nasjonalpark. Dersom utfallet av stemmegivningen til de 302 delegatene i landsmøtesalen til Arbeiderpartiet hadde blitt annerledes, kunne deler av Nord-Europas største høyfjellsvidde i dag vært overlatt til hyttefelt, veier og kraftutbygging.
Miljøbevegelsen slåss mot sterke krefter, men de kjemper ofte for viktige saker.Ved siden av kampen mot de menneskeskapte klimaendringene, er kampen for å bevare urørt natur i dag den aller viktigste for miljøvernerne. Den norske naturen forbrukes, og andelen av inngrepsfri natur blir stadig mindre. Reduseres arealet like raskt som det har gjort de siste femten årene, vil Norge ikke ha inngrepsfri natur igjen om 40 år. Småkraftutbygging legger stadig flere elver i rør. Elver som Stortinget har vedtatt at er varig vernet trenger ikke nødvendigvis være det hvis grunneiere, lokalpolitikere og kraftleverandører presser hardt nok på for utbygging.
Over flere fjorder på Vestlandet er det planlagt store, dominerende kraftlinjer. Monstermastene vil påvirke naturen i det unike fjordlandskapet for all fremtid. I Lofoten og Vesterålen kan oljeboring ødelegge et av verdens absolutt viktigste økosystemer.
Alle er enige i at Bergen trenger sikker strømforsyning og at vannkraft er en ren energikilde. De aller fleste innser at verden ennå en god stund vil være avhengig av olje. Det er derfor ikke dette den viktige debatten bør dreie seg om.
Diskusjonen handler i stedet om hvorvidt vi i dag skal få lov til å ødelegge det lille som er igjen av urørt natur. Skal vi tillatte at vi påfører kjente naturområder stygge, irreversible naturskader for kortsiktig, økonomisk gevinst?
I alle tilfellene finnes det alternative løsninger til naturinngrepene. Det er løsninger Norge bør ta seg råd til. Monstermastene kan erstattes med sjøkabler. I stedet for å bygge ut stadig flere småkraftverk, kan de eksisterende kraftverkene oppgraderes til å produsere langt flere kilowattimer enn i dag. Norge har råd til å la oljen utenfor Lofoten og Vesterålen ligge – og heller utvikle området basert på fornybar energi og bærekraftig turisme.
Hardangervidda-saken på slutten av 1970-tallet var en kontroversiell, men viktig seier for miljøbevegelsen. Dagens miljøkamper er minst like viktige, og igjen er splittelsen stor. At et marginalt flertall av befolkningen i Norge i 2010, skal ta avgjørelser som for all fremtid har store konsekvenser for norsk natur, kan vanskelig forsvares.
Å verne urørt natur når man hadde sjansen, er en ting som det i ettertid er vanskelig å angre på at man ikke gjorde.
Nettopp derfor burde disse valgene være veldig enkle.
TRYGVE
