Hver gang det regner tenker jeg på fiskere. Eller elvepadlere. Tenk å drive på med en aktivitet der det ikke har noe å si hvordan været er! Jada, klart du kan gå på tur og sykle i regnet, men alt er jo ofte litt hyggeligere når det er sol. Elvekajakkpadlere blir like våte uansett, og det heter jo at fiskere får mer fisk når det regner litt. Likevel, én ting er begge fullstendig avhengig av; vann i elvene. Men det er det ikke sagt at det alltid er.
Med over 700 søknader inne hos Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) om større og mindre vannkraftverkutbygginger, er det flere steder stor bekymring for elvene våre. To tredjedeler av vassdragene i Norge er allerede berørt av kraftutbygging, og sju av de ti høyeste fossene er lagt i rør. Det er nå et stort press for å få bygget ut de gjenværende urørte elvene. Dalelva i Etne kommune er et eksempel. Området har både villrein og rike og sårbare fuglebestander. Godfarfossen i Buskerud ligger i et område mye brukt til friluftsliv, og trues også av utbygging. Det samme gjelder Gjengedalsvassdraget i Sogn og Fjordane. Oglista er lang.
Det er ingen tvil om at utbygging av elvene får alvorlige følger. Inngrepene vil samlet gi en uheldig virkning både på landskapet, miljø og friluftslivet. Sårbar natur får store skadevirkninger av utbyggingen, elvene blir tomme eller har lite vannføring store deler av året, og viktige friluftsområder blir ødelagt. Et av særtrekkene ved Norges vassdrag, er antallet, beliggende i variert og urørt natur uten tyngre inngrep. 1200 av Norges vassdrag har også både laks og sjøørret - vi har en tredjedel av verdens viktigste bestander av atlantisk laks, en sterkt minkende art. I 2010 ble skremmende 80 prosent av byggesøknadene som ble behandlet hos NVE innvilget – omtrent 80 i året.
Spesielt er det kystlandskapene - områdene mellom fjord og fjell-, som nå er utsatt. Disse områdene har falt utenfor de store verneplanene for vannkraft, som stort sett er blitt konsentrert om innlandet. Nå er det de mindre og mellomstore vassdragene som står i fare for å bli bygd ut, og ofte er det initiert av grunneiere som vil utnytte resurssene. De aller minste kraftverkene er heller ikke konsesjonspliktige. Store deler av året har Norge overskudd av kraft, og strøm eksporteres til Europa. Det er bra at kullkraft kan erstattes av norsk vannkraft, men ikke dersom det fører til at norsk natur ofres. Utbygging argumenteres ofte med at et vannkraftverk gir gode inntekter for lokalsamfunnene, og at elva renner på et sted få bruker å ferdes. Og selvsagt skal det bygges ut skånsomt. Men taperen blir uansett naturen selv - og i mange tilfeller mulighetene for friluftsliv.
I utgave 57 av UTE presenterer vi de fire kandidatene til kåringen om å bli Norges beste UTEsted – et sted som skal være fullt av aktiviteter for de som vil besøke området, og ikke minst for de friluftsinteresserte innbyggerne. Flere av UTEsted-kandidatene er kommuner som har satset mye på at det ikke bare er turister som skal nyte godt av naturen, aktivitetene og miljøet som er på stedet. Rauma har for eksempel en visjon om å bli verdens beste kommune for naturglade mennesker. Til Sogndal flytter det mange som er aktive friluftsmennesker, nettopp på grunn av naturen, og begge kommunene bruker friluftsmulighetene som argument for å få flere søkere til jobbene. Det ser også ut til å fungere. Nærheten til friluftslivet og naturen teller mye, og stadig flere unge, aktive mennesker velger å flytte ut i distriktene. Vi må passe på at vi ikke tillater at naturinngrep svekker noe av det som legger grunnlaget for at et aktivt og friluftsinteressert miljø blir værende i bygdene.
Om vi fortsetter å omskape natur til pengemaskiner forringer vi verdien av både landskapet vårt, friluftsmulighetene og miljøet. Nå er det er på tide å tenke nytt i energipolitikken, der det blir lagt enda større vekt på nettopp disse tingene. Ellers er det fare for at friluftsfolket blir i byene, fiskerne må dra hjem uten napp, og elvepadlerne snart må ut og bære kajakken.
SANDRA
