NORSKE ATTRAKSJONER

20. august 2016. Klokka er 23.00. Det er bekmørkt og regnet sildrer over parkeringsplassen ved startpunktet for Trolltunga i Hardanger.

Ned fra fjellet kommer en og annen med hodelykter.

Vi veksler noen ord med et ukrainsk par som er kraftig forsinket fordi de har hjulpet etter et uhell.

Nå er de slitne og våte og lurer på hvordan de skal komme seg ned igjen til Odda. De hadde tenkt å slå opp telt, men synes det er blitt for sent.

Vi spør dem hvordan selve turen var.

– Det var en veldig fin tur. En ting er selve utsiktspunktet, men det er en fin vei inn. Vet dere om noe sted det går an å overnatte?

Hektisk for redningsmannskapet

Senere skal vi få vite at det har vært fire redningsaksjoner på Trolltunga denne dagen. Blant annet av et ektepar med en baby som ikke rakk ned igjen før det ble mørkt. Det er slike historiene vi stort sett har hørt herfra. Om den nye masseturismen som virker ute av kontroll, forvirrete turister med mål om sommerens store selfie, om rovdrift på den frivillige redningstjeneste og en næringsutvikling der naturen er den store taperen. Det er hva vi har med oss i bakhodet før avmarsj neste dag.

Å starte en turdag i morgensol er oppløftende når du har en 23 kilometers fjelltur foran deg som anslagsvis tar 8 til 12 timer. Starten er bratt med 450 høydemeter før det skal flate ut. tien er bred, om enn litt gjørmete og preget av at mange har gått her før. Vi passerer en gruppe franske ungdommer. 

Ei jente stønner oppgitt. Grønne og rosa sneakers er blitt våte for lengst. Forbi det bratteste partiet har et sør-koreansk par tatt seg en liten stopp.

— Vi var på Island i fjor og har forstått at Norge og Island har en del felles vikinghistorie? Uansett, vi ville gjerne hit, forteller Moon Kon Mike Choi (34).

— Hvorfor?

— Skandinavia begynner å bli kjent i Asia. Først vil man til Paris, London. Neste steg er Skandinavia, vi var i Oslo noen dager først, forteller de.

De synes starten på turen var bratt, men likevel helt ok. Herfra virker det veldig fint.

En eldre herremann med grønn sekk og olabukser. Han gir oss et nikk og fortsetter i en helt annen retning enn turisttraseen til tunga.

Dagen før gikk vi Bjørndalstraversen i Rosendalsalpene og møtte knapt andre enn tre karer fra Bergen og noen sauer. 

Turen til Trolltunga er en ganske annen opplevelse. Påminnende skilt for hver kilometer om hvor langt man har gått og hvor langt man har igjen.

Men fine omgivelser, for all del, at vi ikke har sett flere bilder av dette. Terrenget er lettgått. Stien er ikke til å ta feil av.

Vi passerer et nok et skilt: 4 kilometer gått, 19 kilometer igjen.

Et par kommer joggende forbi i tights og med lett sekk.

– Heisann, sier gutten muntert idet de passerer.

En gutt kysser kjæresten på kinnet. De smiler.

Indiske Sandeep Keshawan (28) og Sudharsan Padmarasu (28) har tatt seg en rast ikke langt fra fire-kilometer-passert-skiltet. De har nettopp avsluttet hver sin doktorgrad i Italia i nanoteknologi og bioteknologi og returnerer til India om noen uker. De ble oppmerksomme på Trolltunga via internett.

– Dette er vår drømmetur før vi reiser tilbake til India. I morgen skal vi videre til Flåm, forteller de.

De har ingenting å utsette på verken Norge eller turen så langt.

– Vi startet tidlig og har hele dagen. Det er ikke noe stress.

Mobilene hviler i hendene deres. Vi spør om de har bestemt seg for hvordan de skal posere ennå.

– Nei, faktisk var det akkurat det vi snakket om, sier Sandeep og ler, jeg tror vi får se på de andre og gjøre noe tilsvarende.

Det er mye snakk om både gondol og helikopterturer, men for oss er det viktig å bevare attraksjonen på best mulig måte. Vi er avhengig av at det for at det fortsatt skal være interessant å komme hit.

Måtte endre PR-strategi

Forrige gang UTE besøkte Trolltunga, var for fem år siden. Guidete turer var lite utbredt og det var stort sett nordmenn som gikk den 8-10 timer lange turen.

I dag er 80 prosent utenlandske turister, mellom 20 og 45 år, og bildet på tunga er det store målet.

I 2011 vedtok Innovasjon Norge å slutte å publisere bilder av dumdristige bilder av folk som balanserte på kanten i 2011. Nå har folket overtatt. Mye av tilretteleggingen handler om å gjøre gapet mellom forventning og realitet mindre.

Det er i hvert fall tydelig å se hvem som er nordmenn. På skotøyet og måten vi går på. Noen smiler og sier hei. Andre lar være.

Det er bare en ting som forstyrrer litt. Alt søppelet.

Bananskall.

Red Bull-bokser.

Snytefiller.

– Det var verre før. Vi har bevisst valgt å ikke sette opp søppelkasser, men har skilt underveis og oppfordrer alle til å ta med seg alt søppel ut. Men vi har effekten av at når noen begynner, så fortsetter andre, sier Erle Hauso. salgs- og markedssjef for Trolltunga Active.

I dag er det masseindustri i Odda med 2500 gjestedøgn og 500 millioner kroner i omsetning. Det jobbes for å få turistene til å bli i Hardanger litt lenger. Med status som Nasjonal Turiststi er traseen blant de utvalgte som får bevilgninger

for nødvendig utbedringer mot slitasje.

– Det meste går veldig bra. Sommeren 2016 var det 95.000 besøkende. 40 redningsaksjoner er naturligvis 40 for masse, men det har blitt mye bedre enn det var for 2-3 år siden. Turistene er bedre forberedt på at det er en lang og krevende tur, de har nok mat og drikke og forstår at de må starte tidlig på dagen. Flere bestiller guidete turer. Vår jobb er å gjøre det vi kan for at turistene får en fin opplevelse. Utfordringen er fremdeles de som ikke har lest informasjonsskriv eller noe som helst. De må vi fortsatt være forberedt på å fange opp, sier Jostein Soldal, leder i Trolltunga Active.

Han vil gjerne understreke at de gjør det de kan for at det skal være en bærekraftig næring for hele Hardanger-regionen, og at de er involvert i veldig mange som ikke hører til det økonomiske.

– Vi plukker søppel og er involvert i veldig mange ting som ikke hører til den økonomiske biten. Vår jobb som guideselskap er først og fremst å forebygge at folk ikke havner i redningsaksjoner, sier han.

Det viktige bildet

På det meste kan det være to timers kø for å få tatt det bildet de aller fleste er ute etter.

Den dagen vi er på tur, er det omtrent en halvtime ventetid. Det er fascinerende opplegg. Den spektakulære vinkelen er ikke like spektakulær om du flytter deg 50 meter.

En voksen mann legger seg på magen og kikker ut på kanten av tunga. Etter ett minutt med ulike poseringer får han en tommel opp, trer tilbake og det er nestemann i køen sin tur. To jenter strekker armene i været. Ei jente kaster seg om halsen på en gutt. Det er ingen behov for verken vakter eller administrering. Dette organiserer seg helt fint selv. De fleste gjør 3-4 poseringer og slipper de neste i køen til. Det kommer stadig nye til. Ingen anløp til dramatikk eller ville stunt.

Tyske Kevin Hübner (31) står litt ved siden og skuer ned på køen med kameraet rundt halsen.

– Jeg venter på broren min. Jeg gidder ikke å gå utpå.

– Du gidder ikke?

– Jeg forstår ikke at det er så mange her. Vi var på Preikestolen før vi kom hit, det var så mye folk. Dette skulle jo en være krevende tur, men likevel er det så mange her? Jeg forstår ikke at det er så mye folk. Hvor skal jeg dra i Norge for å slippe det, spør han.

I morgen har han tenkt seg til Flåm. 

På veien tilbake møter vi fremdeles mange på vei opp. Flere kommer neppe til å rekke skiltet de må passere innen klokka 13 for å være sikre på at de kommer seg ned igjen før det blir mørkt. Noen har med telt for overnatting. Vi passerer et turfølge med musikk-høyttaler bærende

i hånda. Ei med trillekoffert på ryggen. Stadig noen med en røyk. En og annen med hastverk. Og han som nettopp passerte, var det en øl han gikk med i hånda?

På Tripadvisor har 98 prosent gitt Trolltunga høy score. 

«The most incredible hike ever».

«Epic sight».

«DO IT!»

«Long, muddy, wet and AWESOME!».

Samtidig er det en gryende uro, hvis det skulle bli slik at turistene ikke får den opplevelsen de var ute etter. 

– Vi er opptatt av at turen ikke må bli for lett heller. Det skal være en fantastisk tur hvor du har oppnådd noe. Det er mye snakk om både gondol og helikopter-turer, men for oss er det viktig å bevare attraksjonen på best mulig måte. Vi er avhengig av det for at det skal fortsette å være interessant å komme hit, sier Hauso.

Vil campe langs stien

En ny utfordring som har oppstått er det de kaller «villcamping» i fjellet, folk som telter langs traseen. De første fire kilometrene er det ikke lov å campe, og dette forbudet ligger an til å måtte utvides.

– Vi er veldig glad i allemannsretten, men det blir en stor belastning på naturen med leirplasser, toalettbesøk på toppen av alt. Mange tar med engangstelt og lar det stå igjen, forteller hun.

Svein Buer, leder i Odda Røde Kors, mener at det er umulig å si om redningstjenesten er klar for å ta imot en ny turiststsunami i sommer.

– Det er mange faktorer som spiller inn, spesielt været. Men vi synes det ble håndtert på en god måte i fjor, sier han.

Det er en annen dimensjon også. For samtidig som prognosene tilsier at det kommer flere og flere til Trolltunga, øker det også med redningsoppdrag ellers i distriktet. Mens det i 2016 var 40 redningsaksjoner på Trolltunga, var det 72 aksjoner for totalområdet. Det er forholdsvis høyt sammenlignet de de andre distriktene til Røde Kors.

Ruster opp rundt Preikestolen

Preikestolen kan skilte med topprangeringer internasjonalt, blant annet av Lonely Planet og CNN. 

De neste 10 årene planlegges det investeringer for langt over 100 millioner kroner for å kunne takle turiststrømmen til Lysefjordens attraksjoner. Stien ved Preikestolen får i disse dager utbedret stien av sherpaer. Sanitæranlegg og parkeringsplasser og ny kai. I år ventes 300.000 besøkende til Preikestolen.

– Det er veldig positivt at flere og flere kommer seg ut, det er vi glad for. Samtidig så må lengre og lengre inn på vidda på de ulike aksjonene, og til alle årstider. Uhell skjer, noen blir skadet, andre har ikke planlagt godt nok, blir usikre og har stolt litt for mye på ting som krever batteri. Samtidig så blir det slitasje på mannskap og utstyr, sier han.

Som ny leder i hjelpekorpset er han takknemlig for at det er økning i både rekrutteringen og oppslutning om redningstjenestene. Han tolker det som et signal på at flere skjønner verdien av innsatsen de gjør, og er glad for at det heller øker av folk som vil bistå enn at de trekker seg unna.

– Vi snakker om frivillige som har en spesialkompetanse. Det innebærer også å konstant være forberedt på en telefon. Det er klart det blir en belastning for familieliv og med barn som blir urolige. Det kommer til ikke å bli mindre behov for beredskap framover. Uhell skjer, selvsagt men det er nok mange som har gaper over litt for mye. Unngår folk å gjøre det i sommer, så blir turen mye kjekkere, sier Buer.

Det er ingen tegn på at trafikken på Trolltunga kommer til å bli mindre i år, tvert i mot.

– De siste årene har veksten på guidete turer vært på 30-40 prosent årlig. Foran årets sesong er det 250 prosent vekst i antall guidete turer sammenlignet med i fjor, forteller Soldal.

– Det høres helt enormt ut?

– Ja, på en måte er det fantastisk, men vi vet ennå ikke om det medfører at de fleste turer nå blir med guide, eller om det betyr at det også vil komme enda flere «vanlige turister».

– Vi vet hvordan vestlandssommeren kan være. Hvis det blir mye nedbør, sleipt, gjørmete og vått, hva da?

– Blir det dårlig vær, blir det gjerne flere som ender opp med å ikke gå. Det er nesten verre om det blir en kjempesommer, for da blir det enda flere i fjellet. Dette snakker vi veldig mye om, hvordan vi skal regulere dette, sier Soldal.