torvmosens fantastiske egenskaper

Artikkelforfatterne er forskere ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Vårt langstrakte land dekker alt fra hyperfuktig kystklima til tørre, kontinentale forhold, og med Svalbard langt mot nor, har vi et stort utvalg voksesteder å tilby torvmosene. Det er først og fremst i myra de trives best og det er torvmosene som ligger som et teppe under moltene vi sanker. I Norge har vi (faktisk) 55 av 58 arter som er funnet i Europa.

Torvmosene er lette å kjenne igjen. De har en stengel med et hode i toppen. Langs stengelen er greinene festet i knipper. Skuddene står tett sammen og det er hodene vi ser ned på. Europas nyeste torvmoseflora har fått navnet ‘Stars of the European mires’. Ikke bare ligner hodene deres på stjerner, de er superstjerner. Deres særegne egenskaper er nærmest som superkrefter.

Superkraft #1: De suger

Torvmosekroppen består av to typer celler. Den ene er den normale plantecellen som driver fotosyntese og metabolismen. Men, den andre cellen er stor, død og innhul. I celleveggen her er det flere hull, kalt porer, og gjennom disse porene kan vannet strømme ut og inn. Akkurat som en svamp. De suger såpass bra at de har blitt testet i bleieproduksjon, men antakeligvis av estetiske grunner blitt forkastet til fordel for syntetiske stoffer.

Superkraft #2: De er antibac

Eller, ikke direkte, men fordi bakterier og sopp trives dårlig med torvmoser, har de en slags antiseptiske effekt. Tidligere brukte vi torvmoser til å beskytte grønnsaker mot forråtnelse gjennom vinteren. Under første verdenskrig brukte de torvmoser som bandasje på skadede soldater. Neste gang du går tom for dopapir på tur, finn deg litt torvmose!

Superkraft #3: De flyr

Mosenes avkom er sporer som er bittesmå og tåler tørke. Disse kan reise med vinden og krysse verdenshav. Dersom de lander på et passende sted, vokser de opp til nye moser. Disse kan igjen formere seg og danne kapsler med sporer. Torvmosenes kapsler stikker opp fra hodet og når det er tørr luft, trigges en luftgeværmekanisme som skyter sporene opp i lufta. Treffer utskytningen med et forbipasserende vinddrag, kan de fly over store avstander. Derfor har mange torvmoser vid utbredelse. Europa deler mange av sine arter med Nord-Amerika, og drar vi mot øst kan vi finne dem hele veien til Stillehavet.

Superkraft #4: De fanger karbon

I myra der torvmosene vokser står vannet høyt og oksygen er en mangelvare. Det gjør at nedbrytning av gamle planterester går uhyre sakte. Planteproduksjonen går derimot som normalt. Derfor blir det et overskudd av døde planterester i myra og disse pakkes sammen som karbonrik torv under bakken. Siden dette karbonet ikke slippes ut igjen i atmosfæren, bidrar torvmosene til å fange karbon og holde jordkloden kald. Fordi torvmosene bygger karbonrik torv i myr, har de også bidratt til å kjøle ned jordkloden til det gunstige klimaet vi har hatt inntil nå.

Superkraft #5: De arkiverer

Det er ikke bare døde planter som bevares i torv. Det som havner i myra blir bevart der, og torvlaget kan fungere som et historisk arkivskap. Utrolig morbide funn har blitt gjort – etterlevninger av om lag 1400 menneskekropper har blitt funnet i torvmasser. Mange av disse menneskene levde i jernalderen. Noen av kroppene har vært så godt bevart i torva at de som har funnet dem først har trodd de var ganske ferske lik, og dermed mistenkt mord. Faktisk er det nok også dødsårsaken iblant, og vi kan kose oss med å løse tusen år gamle mordgåter.

Vi har store, globale utfordringer vi skal løse på kort tid. Nå taper natur i et tempo som ligner en masseutryddelse og klimaendringene er ikke lengre noe som hører framtida til.

Internasjonalt har vi satt oss ambisiøse mål for å stanse tap av naturmangfold og bremse global oppvarming.

I Norge har vi verdens beste utgangspunkt for å ta vare på Europas torvmoser og levestedene deres.

Klarer vi det, vil denne gjengen med superhelter fortsette å holde karbon i bakken og dempe effektene av klimaendringer.

Torvmosene er vår nasjonalskatt, og vi bør behandle dem deretter.