Hedres for innsats mot naturtap

Årets fjellgeit går til NRKs største digitale suksesser i 2024. Prisen deles ut under Norsk Fjellfestival.

Sist oppdatert: 3. juli 2024 kl 07.59
bård tufte johansen
OPPSYNSMANNEN: FN har pekt på tap av natur som en av vår tids største utfordringer. Bård Tufte Johansen viste hvordan det står til med naturen i Norge. Foto: NRK
Lesetid: 3 minutter

Prisen Årets fjellgeit skal gå til en person eller organisasjon som har satt fokus på de positive sidene ved å ferdes i fjell og natur.

I 2024 får NRK hederspisen for sitt arbeid med å dokumentere og formidle nedbygging av norsk natur, både gjennom dokumentaren Norge i rødt, hvitt og grått og for programserien Oppsynsmannen.

Ved hjelp av satellittbilder og AI-modeller avslørte Norge i rødt, hvitt og grått» hvordan nedbygging av norsk natur foregikk i raskt tempo.

Programserien med Bård Tufte Johansen i hovedrollen har registrert én million seere.

«NRK har gitt et solid bidrag til at vi sammen kan få til en kursendring, der den urørte naturen blir tillagt den verdien den må ha. NRKs dokumentasjon viste at vi mister natur i et omfang som er stikk i strid med uttalte ambisjoner om at hensynet til natur må danne rammen for all politikk. De to satsingene henger sammen, og var en av de største digitalsuksessene i NRKs historie», heter det blant annet i juryens begrunnelse.

Anerkjenner prisen

En av dem som fulgte med på serien var Anne Rudsengen, som jobber som naturoppsyn i Jostedalsbreen nasjonalpark.

– Det var et veldig bra grep NRK gjorde der. Oppsynsmann eller oppsynskvinne er ingen beskyttet tittel, alle kan kalle seg det. Forskjellen overfor oss som jobber i Statens naturoppsyn, er at vi må være nøye med å følge lover og forskrifter. Vi kan ikke mene så mye, enten det handler om vindmøller eller oppdrettsanlegg. Bård Tufte Johansen mente veldig mye, og det synes jeg han fikk godt fram, sier Rudsengen.

anne rudsengen tuftebreen
PASSER PÅ: Anne Rudsengen, her fra Tuftebreen. Foto: Privat

I over 20 år har hun sørget for at statlige bestemmelser blir overholdt, på vegne av natur og dyreliv. Sommeren er ingen rolig periode på breene og Vestlandet.

– Utfordringene handler mest om at vi må være på mange steder samtidig, og det å forklare på en måte som gjør at folk forstår ansvaret de også selv har. Både allemannsretten og pliktene med den. Ved Nigardsbreen har vi gjennom mange år har vi hatt skilt, tau og kjettinger, sier Rudsengen.

HITRA-NATUREN: Vindturbinene strekker seg høyt over furuskogen på Hitra. Foto: Unni Skoglund
Les også
fjelltur i olden stryn
BRIKSDALSBREEN: Et lite stykke Norge, som er i ferd med å trekke seg tilbake. Foto: Line Hårklau

Jostedalsbreen er Europas største fastlandsbre. Selv om den krymper, er den fortsatt et yndet reisemål for tusenvis turister.

– Som gruppe er vi nok mer individualister enn før, uten at vi nødvendigvis at vi bryr oss om det som er rundt. Mye folk på små steder skaper et press på naturen. Konsekvensen blir mer selvtekt og lokale forskrifter. Ved Lovatnet i Stryn måtte kommunen gå så langt at de har stengt for telting. Samtidig merker jeg med bussgruppene med sør-europeere, at de har en opplevelse når de ser Briksdalsbreen. Kanskje gir det dem noen tanker i ettertid. Det er mye å informere om. «Oppsynsmannen» fikk oppmerksomhet for mye som var veldig bra, sier Rudsengen.

Usikkert om det blir en oppfølger

NRK vil foreløpig ikke si om det kommer en Oppsynsmannen 2.

– Vi jobber med det, men men kan ikke si noe sikkert ennå, sier pressesjef Ellen Sporstøl.

Prisen deles ut 4. juli under Norsk Fjellfestival 2024, og er et samarbeid mellom DNT og festivalen.

Årets fjellgeit 2024
Publisert 2. juli 2024 kl 14.54
Sist oppdatert 3. juli 2024 kl 07.59
annonse
Relaterte artikler
annonse

Utemagasinet.no utgis av Fri Flyt AS | Postboks 1185 Sentrum, 0107 Oslo

Ansvarlig redaktør og daglig leder: Anne Julie Saue | Redaktør: David Andresen Vesteng | Journalist: Gunhild Aaslie Soldal | Tips til redaksjonen

Kommersiell leder: Alexander Hagen