Norge kan få fire nye nasjonalparker

En nasjonalpark er et større områdevern som staten iverksetter for å ta vare på viktige naturverdier som har stor nasjonal eller internasjonal verdi. 

Fra før har Norge 47 nasjonalparker, i tillegg til andre verneområder. Rundt 10 prosent av Fastlands-Norge er vernet som nasjonalpark. 

De fire områdene er Sunnmørsalpene i Ørsta i Møre og Romsdal, fjellet Hornelen i Bremanger i Vestland, Masfjordfjella i Alver og Masfjorden i Vestland og Øystesefjella i Kvam, Samnanger og Vaksdal i Vestland.

Sunnmørsalpene 

Sunnmørsalpane omfatter de alpine fjellområdene rundt Hjørundfjorden, Ørsta, Stranda og Sykkylven. Blant kjente fjell finner vi Slogen, Kolåstinden, Hornindalsrokken, Skårasalen og Råna. Det foreslåtte verneområdet består av et alpint fjellandskap med seterdaler på Kolåshalvøya, særprega for fjell- og fjordlandskapet i de midtre fjordbygder. Del av fjord- og fjellandskapet i Sunnmørsalpane, med de karakteristiske Molladalstindane: Ramoen (Jønshorn) 1419 moh, Randers topp 1414 moh. og pinakkelen Bladet. Kolåstinden er høyeste topp på halvøya med sine 1432 moh. 

Her består berggrunnen av gneis, charnockittisk gneis, granulitt, gabbro, eklogitt, eklogitt-amfibolitt, amfibolitt og ultramafitt. Naturbeitemark i mosaikk med boreal hei, rasmarksenger er den dominerende naturtypen i seterdalene. Det er til dels mangelfull kartlegging i området , men det er registrert 24 truede og sjeldne arter som gulbrun narrevokssopp, gulfotvokssopp, grå narremusserong, kvitkurle, bresotmose, praktdraugmose, reinrose, issoleie og alm. Fjellvåk og kongeørn hekker i området, som anses om et nasjonalt viktig friluftsområde.

Trusler: Arealendringer  

Mest aktuell verneform: Landskapsvernområde  

Verneverdi: Stor  

Miljødirektoratets vurdering: Sunnmørsalpane representerer et sterkt oseanisk område som inneholder flere sjeldne arter. Miljødirektoratet anbefaler at det jobbes videre med forslaget gitt kommunal aksept. 

Hornelen 

Hornelen er er den høyeste sjøklippen i Europa, og ligger i Bremanger kommune i ytre Nordfjord. Hornelen består av sandstein fra devontiden, som tilhører et geologisk viktig felt på Vestlandet. Hornelen er et sentralt landemerke i Ytre Nordfjord og for deler av Sunnfjord.  

Det foreslåtte området er et kystlandskap fra fjære til fjell, som blant annet inneholder naturtypen sørvendt berg og rasmark. Området har alpin hei i de ytterste kystseksjonene som utgjør isolerte habitatøyer som bør sikres som et nettverk. De bratte fjellsidene i alle himmelretninger gir grunnlag for stor variasjon i naturtyper, fra edelløvskog i de sørvendte skråningene nede ved fjorden, til oseaniske berg på nordsiden. Naturtyper og vegetasjon i Hornelen-området er ikke godt kartlagt, men i et parti med sørvendte berg ved foten av selve Hornelen er det registrert en rik variasjon av varmekjære, kalkrevende og alpine arter om hverandre. Høyere opp har Hornelen-området alpin hei som her i de ytterste kystseksjonene representerer isolerte habitatøyer. 

De vanskelig tilgjengelige fjellveggene gjør Hornelen til et attraktivt hekkeområde for fuglearter som ønsker å gjøre tilkomsten til reiret så vanskelig som mulig for andre, og det hekker både vandrefalk, havørn og kongeørn i fjellsidene. Oppe på toppen har fuglefaunaen et alpint preg med ringtrost, steinskvett og heipiplerke, men fuglelivet er ikke godt undersøkt verken der eller i de mer skogkledde, nedre delene av fjellsidene.  

Toppen av Hornelen (860 moh.) er hovedattraksjon for både lokalt og regionalt friluftsliv. Det går merket og tilrettelagt sti fra nord (Hornskor), og delvis merket sti fra sørvest (Berlepollen). Reiselivsnæringen anslår at omtrent 2000 personer går til toppen av sjøklippen (860 moh.) hvert år.

Samtidig som arbeidet med nasjonalparkvern pågår, jobbes det med å etablere Via Ferrata Hornelen.

Areal (foreløpig beregning): 21 km2  

Trusler: Arealendringer  

Mest aktuell verneform: Landskapsvernområde  

Verneverdi: Stor  

Miljødirektoratets vurdering: Forslaget bør videreføres. Foreløpige signaler tyder på lokalpolitisk støtte til at et verneforslag kan utredes. 

Masfjordfjella

Masfjordfjella ligger i kommunene Masfjorden og Alver. Det foreslåtte området utgjør et stort naturområde uten tekniske inngrep og der det vernete Eikemo-vassdraget inngår. Området har en svært viktig landskapsøkologisk funksjon som kjerneområde for naturmangfold. Det er aktive støler i drift i området som også har en viktig kulturhistorie.

Området inngår i Nordhordland biosfæreområde. Det er ikke gjennomført systematisk naturtype – eller artskartlegging i området slik at kunnskapen om naturmangfold er noe mangelfull. Det er likevel registrert 10 truede arter i området, bl a bergirisk, sivspurv, ullbakkestjerne og høyfjellsveronika. Berggrunnen er dominert av ulike former for gneis som gir lite plantenæringsstoff og derfor grunnlag for nøysom og artsfattig vegetasjon. Av rovfugler er kongeørn registrert med fast tilhold.  

Bergen og Hordaland Turlag har ei selvbetjent hytte og godt merkede turstier i området, som er mye mindre kjent enn Folgefonna og Hardangervidda, som begge har nasjonalparkområder. Store deler av Masfjordfjella er registrert som svært viktig friluftsområde.  

Areal (foreløpig beregning): 129 km2 

Trusler: Arealendringer 

Mest aktuell verneform: Landskapsvernområde, nasjonalpark  

Verneverdi: Stor  

Miljødirektoratets vurdering: Området vil utvide vernet areal i en region med relativt liten vernedekning i dag og vil bidra til et mer robust nettverk. Området inneholder høydegradienter fra 300 til 600 moh. Forslaget bør videre utredes gjennom en verneplanprosess hvor en også bør se på mulige utvidelser mot Osterfjorden, noe som vil øke høydegradientene vesentlig, eventuelt i kombinasjon med frivillig vern av skog. Foreløpige signaler tyder på lokal støtte til forslaget om videre utredning. 

Øystesefjella  

Øystesefjella ligger i Kvam, Vaksdal og Samnanger kommuner. Det foreslåtte området er et stort sammenhengende fjellområde uten inngrep og det foreslås også verne øvre deler av Øystesevassdraget som ble varig vernet fra 12.03.2019.

Området inneholder blant annet viktige naturtyper som fossesprøytsone, bekkekløft og bergvegg. Fyksesund naturreservat ligger i nærheten av det foreslåtte området. Det er ikke gjennomført systematisk naturtype – eller artskartlegging i området slik at kunnskapen om naturmangfold er noe mangelfull. Det er likevel registrert 16 truede og sårbare arter her, bl a vipe, bergirisk sivspurv og bakkesøte.  

Berggrunnen er variert og består stedvis av relativ store arealer med grønnstein, fyllitt og grønnskifer som gir kalkrike vekstforhold. Utover det har berggrunnen både intermediært og fattig kalkinnhold.  

En naturtypelokalitet er registrert i forbindelse med konsekvensutgreiing for ny kraftlinje Sima-Samnanger som «kalkrike områder i fjellet» sør for Torefjell. I tillegg er setermjelt, som i hovedsak er en østlig fjellart, observert her. Dette er derfor en av de vestligste utpostene for arten. I dette området er det også registrert rik flora knytt til fuktige sig og snøleiesamfunn. Det foreslåtte området har en tregrense på opp under 600 meter. Derfor vil det selv ved 2,2 graders temperaturøkning på grunn av klimaendringer, likevel være store areal innafor det aktuelle områder som vil være egnet for rødlistede naturtyper som snøleie, våtsnøleie, snøleieberg og rabbe.  

Rein er observert jevnlig i området siden 1980 med siste registrerte observasjon i 2014. Nærmeste leveområde for villrein er på Oksenhalvøya i om lag 25 km unna. Kongeørn, jaktfalk og hubro har fast tilhold i området.  

Bergen og Hordaland Turlag har fire selvbetjente hytter og etablert stinett i området. Store deler av området er registrert som svært viktig friluftsområde.  

Areal (foreløpig beregning): 143 km2 

Trusler: Arealendringer  

Mest aktuell verneform: Nasjonalpark, landskapsvernområde  

Verneverdi: Stor 

Miljødirektoratets vurdering: Området vil utvide vernet areal i en region med relativt liten vernedekning i dag og vil bidra til et mer robust nettverk. Området inneholder også høydegradienter opp mot 1200 moh. Forslaget bør videre utredes gjennom en verneplanprosess hvor en også bør se på utvidelser mot Fyksesundet, noe som vil øke høydegradientene vesentlig, eventuelt i kombinasjon med frivillig vern av skog. Foreløpige signaler tyder på lokal støtte til forslaget om videre utredning.

Det foreslås i tillegg å utvide åtte eksisterende nasjonalparker og noen større landskapsvernområder, som er et mildere områdevern, nest etter naturreservat og nasjonalparker. 

Foreslåtte utvidelser av eksisterende nasjonalparker:

• utvidelse av Rohkunborri nasjonalpark

• utvidelse av Dovre nasjonalpark i Dovre kommune

• utvidelse av Jotunheimen nasjonalpark mot Bygdin og Tyin

• utvidelse av Jotunheimen nasjonalpark mot Langsua

• utvidelse av Jotunheimen nasjonalpark mot Fannaråken og Hurrungane

• utvidelse av Jostedalsbreen nasjonalpark, Svartebotnen

• utvidelse Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark i Lierne kommune

• utvidelse av Raet nasjonalpark med Kvakenes i Arendal kommune

• utvidelse av Femundsmarka nasjonalpark

• utvidelse av Skarvan og Roltdalen nasjonalpark

Foreslåtte utvidelser av eksisterende landskapsvernområder:

• utvidelse av Vesle Hjerkinn landskapsvernområde

• utvidelse av Trollheimen landskapsvernområde i Rindal kommune (Storbekkdalen)

• utvidelse av Trollheimen landskapsvernområde med Okla-Storhornet

• utvidelse av Trollheimen landskapsvernområde ved Gjevilvatnet/Gjevilvassdalen

• utvidelser av Knutshø og Drivdalen landskapsvernområder i Drivdalen, Vinstradalen og Unndalen

• utvidelse Espedalen landskapsvernområde

Miljødirektoratet foreslår videre at det bør vurderes en endring av verneform fra landskapsvernområde til nasjonalpark for følgende områder:

• Lyngsalpan

• Sylan, sammen med Sankkjølen og Rangeldalen naturreservater

• Trollheimen og Innerdalen (deler)

• Ålfotbreen

• Oksøy-Ryvingen

• Flekkefjord og Listastrendene