Denne vinteren har vært ganske stusselig så langt for de som liker snø. Her i Sogndal der vi holder til er det mange år siden sist det var så lite snø i midten av februar som det er nå. Dessverre må vi belage oss på at slike vintre kommer stadig oftere. For når klimaet blir varmere blir det også stadig færre dager med snø i lavlandet, og vi vil måtte reise stadig høyere til fjells for å finne den. I et forskningsprosjekt som Vestlandsforsking gjennomfører i samarbeid med Universitetet i Innsbruck modellerer vi hvordan snøforholdene vil bli for nesten alle norske alpinanlegg fremover i dette århundre. Vi modellerer også forholdene for kunstsnøproduksjon. Modellen tar utgangspunkt i to scenarier for klimagassutslipp og temperaturøkning: Et verstefall-scenarie uten klimatiltak og ett moderat scenarie med klimatiltak.
LES OGSÅ: Lei av snøfattige skisentre
Når det gjelder naturlig snø er våre funn i tråd med det vi har sett før, som innebærer at snøen blir nesten helt borte fra store deler av landet – med unntak av høyfjellsområder - mot slutten av dette århundret om utslippene av klimagasser fortsetter å øke som i dag. Dette er trist å tenke på, men det som skjer på slutten av dette århundre er det faktisk mulig å gjøre noe med: Vi må kutte utslippene av klimagasser. Om vi får til dette viser modellen at en god del flere skisteder får beholde snøen, om enn en del kortere enn i dag. Siden de færreste av oss får oppleve slutten av dette århundre har vi også modellert hva som skjer i 2030. Her er det liten forskjell på verstefall scenariet og det med klimatiltak, for klimaendringene er her allerede, og uavhengig av hva som skjer med utslipp av klimagasser vil de neste ti-årene bli varmere enn i dag. De høytliggende skianleggene på Vestlandet kommer ganske godt ut, Sogndal og Sogn skisentre forventes å tape bare 8-10 dager av sesongen, Myrkdalen noe mer (ca 20 dager) og Røldal noe mindre (ca. 7 dager), fra et utgangspunkt på mellom 150 og 170 dager. De lavereliggende skianleggene på Vestlandet forventes imidlertid å få problemer allerede i 2030. Harpefossen i Nordfjord og Eikedalen på Kvamskogen forventes å miste mellom 30 og 40 prosent av skidagene frem mot 2030. Skianleggene er stort sett avhengig av å starte sesongen før jul for å berge omsetningen. Modellen viser at fra og med 2030 vil bare 58 prosent av skianleggene i Norge være 90 prosent sikre på å kunne ha åpent i juleferien, trass produksjon av kunstsnø. De store skianleggene på Østlandet er allerede i dag helt avhengig av kunstsnøproduksjon for å ha en tilfredsstillende lengde på sesongen. Modellen viser at de fleste av disse vil klare å kompensere for et varmere klima med å øke kunstsnøproduksjonen, men det er en stor økning som skal til. Totalt må norske skianlegg øke kunstsnøproduksjonen med 81 prosent allerede innen 2030 selv med det moderate scenariet – noe som vil få en konsekvens når det gjelder både kostnader og energibruk.
LES OGSÅ: Alpinanleggene lanserer skiinfo- konkurrent
«De lavereliggende skianleggene på Vestlandet forventes imidlertid å få problemer allerede i 2030. Harpefossen i Nordfjord og Eikedalen på Kvamskogen forventes å miste mellom 30 og 40 prosent av skidagene frem mot 2030.
Selv om en del lavereliggende skisteder må sette kroken på døra (med mindre snøproduksjonen ved varmegrader blir en økonomisk og miljømessig forsvarlig teknologi – noe som blant annet forutsetter at man kan bruke overskuddsvarmen til oppvarming av for eksempel nærliggende hoteller og hytter), ser det enda verre ut i Alpene. Vår kollega Robert Steiger og har ved hjelp av samme modell funnet ut at drøyt halvparten av skistedene i Østerrike må stenge innen midten av dette århundre, på tross av gode anlegg i dag for snøproduksjon. Det samme er antagelig tilfelle i de andre alpelandene. Norge kan derfor bli et mer attraktivt land for skiferier i fremtiden.
Samtidig vil både økning i kunstsnøproduksjon, og å måtte reise lenger etter snøen, stille oss som er glad i skikjøring overfor et viktig sklimaparadoks: Skal vi berge klimaet må energiforbruket og utslippene av klimagasser ned. Hva blir løsningen? Hvis vi ikke bor i nærheten av fjell med snø, må vi nok belage oss på færre skidager. Men vi som velger å bo i nærheten av snøen kan ta bena fatt og gå til der den fine snøen er å finne.
Skal skianlegg i fremtiden kunne konkurrere mot andre aktiviteter i å trekke til seg folk må de utvikle attraktivitet som ikke utelukkende bygger på natursnø. For de fleste skianlegg er familier den mest ønskede gruppen de ønsker å tiltrekke seg, og for denne gruppen betyr puddersnø utenfor de preparerte løypene lite. På den annen side ønsker tilreisende turister at det er snø der de bor, og det å oppleve vinter kan være en viktig del av reisemotivasjonen. I prosjektet vi vil nå se videre på hvordan skianlegg kan tenke nytt for å utvikle attraktivitet for å møte en fremtid med mer usikre snøvintre.
LES OGSÅ: Mot normalt
LES OGSÅ: Forsvarer heiskortprisen i Oslo vinterpark
Kronikk
Halvor Dannevig er forsker ved Vestlandsforskning, som i et prosjekt med Universitetet i Innsbrück og universitetet Waterloo fått utarbeidet scenarier for fremtidig snøsikkerhet for mange norske skianlegg. Funnene presenteres på et seminar i Sogndal i dag i forbindelse med Fjellsportfestivalen
