Forbudet kom overraskende på flere, da Brann- og redningsetaten i Oslo la ut en melding på twitter om at det var ulovlig med bål i marka etter mørkets frambrudd.
– Når folk ser at det brenner etter at det er blitt mørkt i marka, ringer de inn bekymringsmeldinger og vi må gjøre en uttrykning. Vedtaket ble gjort på bakgrunn av unødvendig bruk av ressurser, forklarte seksjonsleder Erik Lerfald til utemagasinet.no.
Les også: Forbudt med bål på kveldstid
Han viste til et vedtak gjort av Oslo brannstyre i 1972, med hjemmel i Lov om brannvern av 29. mai 1970.
Åpner for tolkning
Marianne Reusch, jurist og ekspert på allemannsretten, stiller imidlertid spørsmål om hvorvidt bestemmelsen fortsatt gjelder.
– Vedtak og forskrifter faller i utgangspunktet bort når hjemmelsloven oppheves. Brannvernloven fra 1970-tallet er opphevet, sier Reusch.
Av og til finnes det overgangsregler som gjør at de eldre vedtektene sikres videre liv. En slik overgangsregel finnes i brann- og eksplosjonsvernloven fra 2002, § 44: Forskrifter, vedtekter og andre bestemmelser gitt i medhold av lov 21. mai 1971 nr. 47 om brannfarlige varer samt væsker og gasser under trykk, lov 14. juni 1974 nr. 39 om eksplosive varer og lov 5. juni 1987 nr. 26 om brannvern m.v. Den gjelder inntil videre i den utstrekning de ikke strider mot loven her, eller bestemmelser gitt i medhold av den.
– Det gamle vedtaket må altså tolkes, det er ikke gitt at det fortsatt gjelder. Men det kan tenkes at det som følge av overgangsbestemmelsen fortsatt er gyldig. Uansett er det etter min oppfatning svært dårlig praksis å håndheve en bestemmelse som ikke på noen måte er kunngjort eller kommunisert i nyere tid. I dag skal slike vedtak gjøres som en «lokal forskrift» som blant annet innebærer at det skal kunngjøres, og gjøres elektronisk tilgjengelig gjennom Lovdata, sier Reusch.
Vil undersøke nærmere
Det er Byrådet for miljø og samferdsel som er ansvarlig for bestemmelsen. Byråd Ola Elvestuen (V) medgir at dette ikke er noe han kjenner godt til.
– Bakgrunnen for vedtaket er å slippe unødvendige uttrykninger, ikke for å hindre folk å steke pølser. Det har heller ikke vært noen negative sanksjoner, men derimot en mild håndhevelse og henstilling om å ta hensyn, sier Elvestuen.
Han innser likevel at det er behov for en opprydning i hva som er lov og ikke.
– Når det er tvil om bestemmelsen, må vi finne ut av det rent juridiske og om det fortsatt er hensiktsmessig. Generelt ønsker vi å begrense antall utrykninger, og slik sett synes jeg ikke Brannvesenets argumenter er urimelige, sier Elvestuen.
