Det beste for både villrein og folk vil være om veien fra Hjerkinn og fram til turisthytta Snøheim på Dovrefjell består, og at besøkende blir fraktet med buss. Det klare rådet kommer fra forskere ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Norsk senter for bygdeforskning, som har sett på hvordan samspillet mellom villrein og mennesker er i fjellområdene i og omkring Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark.
– Det vi ser er at ved å beholde Snøheimvegen som i dag, og kanalisere all transport inn og ut av området ved foten av Snøhetta med buss, vil vi få en todelt effekt som alle vil tjene på. Villreinen vil lettere kunne krysse veien for å nå fram til sine vinterbeiter på Hjerkinn-platået, sier Frode Flemsæter, seniorforsker hos Norsk senter for bygdeforskning.
Kartlegging av gamle fangstanlegg, observasjoner og GPS-overvåking har avslørt hvilke områder villreinen bruker til ulike tider av året. GPS-data, ferdselstellere i naturen, observasjoner og spørreundersøkelser er brukt for å vise hvordan folk bruker områdene. Basert på dette har forskerne fått et grunnlag for å vurdere hvilke effekter inngrep, bruk og ferdsel har på villreinbestanden.
– Våre data fra GPS-overvåkingen av villrein i Snøhetta-området viser at den krysser Snøheimvegen i august og september på sin vandring fra sommerbeitene i vest til vinterbeitene i øst. Dette sammenfaller med høysesongen for fotturisme innover til Snøheim og Snøhetta-området. En lignende studie fra Rondane viser at villreinen ikke krysser veien fra nasjonalparkgrensa og inn til Rondvassbu, selv om folk kun ferdes til fots langs denne strekningen. Dersom Snøheimvegen får utvikle seg til en lignende barriere, vil dette få store negative konsekvenser for bestanden, sier NINA-forsker Olav Strand.
Det er ventet en stor økning i ferdselen mellom Hjerkinn og Snøhetta på grunn av gjenåpningen av Snøheim. I Snøhettaområdet er villreinen i dag avhengig av å krysse to av de viktigste ferdselsårene for turfolk for å få tilgang til viktige beiter. Forskerne advarer om at for stor trafikk i ferdselsårene kan begrense eller helt stenge villreintrekket i kritiske tider av året. Likevel mener de at det er mulig å forene ulike hensyn, og finne vinn-vinn-løsninger for både villrein og folk. Ved å styre all trafikk inn og ut av området med bussene, vil villreinen spares for mange møter med mennesker, og man får økt kontroll med turfolket i området, mener forskerne.
LES OGSÅ: Villrein ga turavslag
– Det må være et grunnleggende prinsipp at ferdsel og menneskelig aktivitet ikke ødelegger for villreinens mulighet til å overleve i området. Samtidig er området viktig for både friluftsliv og lokalsamfunn, og vi kan ikke stenge folk ute. Da er det en god tanke å lete etter kompromisser som er baserte på kunnskap og som er bærekraftige på sikt, sier Janne Sollie i Direktoratet for Naturforvaltning (DN).
Forskningsprosjektet blir et viktig grunnlag for arbeidet som nå starter opp med regional plan for Dovrefjell og verneplanen for det restaurerte skytefeltet. Forsvarets skytefelt på Hjerkinn er i ferd med å bli tilbakeført til slik det var før skytefeltet ble anlagt. Beslutningen fra 1999 skapte debatt om Snøheimveien også bør fjernes eller kan brukes videre. Spørsmålet om en gjenåpning av turistforeningshytta Snøheim har også skapt diskusjon. Miljøverndepartementet godtok Snøheim, som ble utvidet og gjenåpnet i 2012, mens det ikke er endelig konkludert om veiens framtid. Dette spørsmålet skal legges fram for Stortinget.
Forskningsprosjektet har også vurdert en rekke andre områder innenfor Dovrefjell-Sunndalsfjella der det er eksisterende eller mulige konflikter mellom villrein, ferdsel og inngrep, såkalte fokusområder. For noen av disse foreslås det konkrete tiltak, mens andre vurderes som uproblematiske, for eksempel ski- og hytteområdene på Bjorli i Lesja.
