Endringene i friluftsloven utvider og presiserer allemannsretten.Telt må i utgangspunktet settes opp mer enn 150 meter fra bebodd hus og hytter, men fra 1. januar i år kan Miljøverndepartementet (MD) tillate telting også nærmere enn 150 meter. Dette er aktuelt i sterkt nedbygde områder langs kysten, hvor det kan være vanskelig å finne egnede områder for telting.
For oss som utøvere av friluftsliv har det skjedd en viktig endring ved at skogplantefelt nå har gått over fra å være innmark til å bli utmark. Tidligere har skogplantefelt bare vært tillatt å ferdes i etter at plantene har nådd knehøyde.
– Nå kan vi oppholde oss og gå på ski eller til fots i disse områdene hele året. En viktig årsak til denne endringen er at plantefelt ofte er gode bærplasser. Her trives både blåbær og tyttebær, sier seksjonssjef Roar Skuterud ved friluftslivseksjonen i Direktoratet for naturforvaltning.
Utmark blir lettere tilgjengelig
En annen lovendring gjør det mulig å sykle, ri og utøve lignende aktiviteter på vei og opparbeidet sti i innmark, når veien eller stien fører ut i utmarka. Hensikten med bestemmelsen er å øke muligheten for å drive friluftsliv i tilfeller hvor landbrukslandskap danner en buffer mellom offentlig veinett og utmarksområder.
– Utvidet rett til å bruke stier og veier i kulturlandskapet vil gjøre disse områdene lettere tilgjengelig. Retten gjelder ikke for organiserte tiltak som sykkelløp og aktiviteter i regi av rideklubber. Grunneier kan dessuten nekte slik ferdsel når den kan føre til nevneverdig skade, sier Skuterud.
Høstingsretten var tidligere lovfestet i straffeloven, men den er nå en del av friluftsloven. På dette området er det ikke gjort noen endringer, men retten til å plukke multer i de tre nordligste fylker er nærmere presisert.
MD har også foreslått en forskrift som nærmere definerer god ferdselskultur, og da særlig i forhold til ferdsel i skogplantefelt og ferdsel på vei og opparbeidet sti gjennom innmark som fører til utmark.
Les mer på www.dirnat.no
