MALIN JACOB
Malin Jacob (25) er tidligere nestleder av Natur og Ungdom. Som 18-åring ble hun kåret til Norges miljøhelt av Aftenposten. Hun brukte ti år av livet sitt på å kjempe for naturen, før hun innså hvor lite tid hun hadde brukt på å oppleve den. Det er hun i full gang med nå. Hun kaller seg et friluftsnek, men erfaringskurven stiger bratt. Nylig sa hun opp hotelljobben og bestemte seg for å sette statsvitenskapstudiene på vent. Nå skal hun jakte drømmen litt, og vil blogge for oss framover. Malin er en av grunnleggerne til nettsiden gronnejenter.no. Hun har også en egen hjemmeside: malinjacob.no.
Dag Inge Bakke tar meg med opp til Storjuvbreen. Det er han som har lært meg alt jeg kan innenfor friluftsliv. En slags mentor kan vi kalle det. Å ta med seg friluftsnek som meg på tur, er dog ikke det eneste han driver med. Han måler også breene i Jotunheimen for Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE). Denne ganga fikk jeg bli med for å måle. Det står ikke særlig bra til.
Les også: Lofoten på langs – på rulleskøyter
Les også: Når skogen åpner dører
Breene har jevnt trukket seg tilbake de siste 250 årene. Landskapet avslører ganske tydelig breen som lå her før. Den gang da. Moreneformasjoner langs fjellsiden. Stein knust og kvernet av en bevegende is. En is som nå har smeltet. Bre og fonn. Selv trodde jeg det var to ulike ord for samme fenomen. Slik er det ikke. En bre beveger seg. Det gjør ikke en fonn. Det er nok likevel slik at ordene brukes litt om hverandre. For eksempel er Folgefonna en bre. Ironisk nok.
Vi finner referansepunktet fra tidligere målinger. Legger kompasskurs. Det er jo viktig at det måles på samme sted hvert år. Dag Inge kikker gjennom noe som likner en kikkert. En lasermåler. Han skriver, noterer. Jeg får lov til å prøve lasermålerkikkerten, men forstår ikke helt hvordan jeg skal få et lurt resultat. Det må da være enklere å bruke målebånd, tenker jeg for meg selv. Han går bort til brekanten. Markerer ytterste punktet på en GPS.
– Fem meter, sier han. Den har trukket seg tilbake fem meter.
Det er ikke veldig mye, men fremdeles for mye. Gjennomsnittstemperaturen på Juvasshø lå fem grader over normalen i juli. Juvfonna har trukket seg tilbake med førti meter siden i fjor, og fra fonna har det smeltet ut arkeologiske gjenstander som er opp mot 5000 år gamle. Fonna har ikke vært mindre enn på 5000 år.
Holy shit!
Det er rart. Breen er vakker og lunefull, men skuffer meg litt likevel. Den er majestetisk og sabla stusselig samtidig. Det er så tydelig. Klimaendringene. For et sørgelig syn.
