Hvem er for ung til å huske Sverre M. Fjelstad?
Den ivrige, nysgjerrige stemmen som åpnet opp dyrenes forunderlige verden for den norske offentligheten? Ikke elefanter, tigre og løver, men de som labber, lusker og piler rundt i vår egen nordiske skog.
Han som kunne imitere gulspurven, som teller til sju?
Det å samles foran tv-skjermen og se ville dyr og natur, var Sverre M. Fjelstad en tidlig tilrettelegger for.
For folk flest har Sverre M. Fjelstad vært en inspirasjon for offentligheten til å oppleve naturen på nært hold, både gjennom tv-programmer, filmer og bøker.
Raskt ute
Allerede i barneårene på Bekkelagshøgda i Oslo kjente Sverre Martin Fjelstad seg mer hjemme i skogen enn i sivilisasjonen. Så snart skolen var slutt, har han fortalt at løp han hjem, tok med nistepakken og fulgte stier og dyretråkk. Han var aldri redd for mørket, for naturen var ikke ukjent og fremmed. Han gikk heller inn i den. «Jeg er trygg som reven», sa Fjeldstad.
Som ungdom leverte han tekster til lokalavisen, og gikk senere over til å fotografere, og til sist til å filme – for å dokumentere og gi en mest mulig livaktig skildring av naturens mangfold.
For NRK alene har han laget et tresifret antall fjernsynsfilmer. Mest kjent ble han gjennom Naturmagasinet, som pågikk i perioden 1966-74. Han har vært kritisk til kommersialismen i naturprogrammer, med dramatiske scener, framfor enn å skildre skjønnhet og samspill med naturen.
Men han ble borte fra offentligheten så lenge.
Hvor ble han av?
Det falske bjørnebildet
I 1992 avslørte VG en reportasje som dokumenterte et påstått bilde av vill bjørn i Trysil var bløff. At det må ha vært fra en dyrepark. Bjørnebildet var publisert to år tidligere i VG. Allerede da fikk avisen tips og antydninger om at bildene ikke var tatt i Trysil, og at VG var blitt lurt.
Som i de fleste kjernemiljøer, er også naturfotografer, og særlig innen fakta- og dokumentarsjangeren, nådeløs mot snarveier. Juks er ikke akseptert. VG-journalisten Tor Hartvig Bondø mottok SKUP-diplom for avsløringen.
NRK ikke kunne bruke Fjelstads bilder lenger.
Hendelsen rystet den norske offentligheten, og siden har Fjelstad holdt en lav profil blant folk og medier. Hadde det ikke vært for avsløringene, hadde han antakelig vært mye mer fremtredende naturprofil, også de siste tretti årene.
Nå som han blir tildelt Friluftslivets Hederspris, skjer det på bakgrunn av det som han har stått for i alle år, og som overskygger fadesen.
Sverre M. Fjelstad er for mange fremdeles en Norges mest betydningsfulle formidlere av dyreliv og natur gjennom flere tiår. Generasjoner etter han av norske naturfotografer holder høyt, internasjonalt nivå.
I juryens begrunnelse heter det at «Sverre M. Fjelstad har betydd mer for friluftlivsinteressen for de aktuelle generasjonene i løpet av tre tiår enn de aller fleste. Mange av disse har igjen inspirert nye generasjoner. Friluftslivstradisjonen står sterkt i Norge. Dette kan Fjelstad ta en del av æren for».
Barna kommer
Når prisen deles ut på festivalen Friluftsliv for alle på Raufoss 11. september, blir den tatt imot av hans to eldste barn.
Selv om 90-åringen fremdeles går sine turer i Østmarka, har korona-pandemien plassert han i risikogruppen under pandemien, som vanskeliggjør tilstedeværelsen under tildelingen.
– For en hyggelig overraskelse. Dette blir en god oppmuntring på videre ferder. En liten porsjon stolthet ligger på lur, uttaler Fjelstad i pressemeldingen fra Norsk Friluftsliv.
Arne Nævra: – Et idol
I juryen sitter blant andre naturfotograf, filmfotograf og stortingsrepresentant Arne Nævra (SV).
Han besøkte prisvinneren i forkant av tildelingen. Nævra ble forøvrig tildelt samme pris i 2013.
– Det er moro å kunne nevne han som et idol for meg. Han var jo aktiv på slutten i slutten av 60-årene, med sitt månedlige magasin på NRK. Vi var mange som fikk en veldig spirit til å starte sjøl, forteller Nævra til utemagasinet.no.
Han ser på Sverre M. som en foregangsmann og inspirator. Så ble det hans jobb å ta tv-seriene videre. Det første møtet de to hadde, var da NRK-kjendisen kom til Øvre Eiker, i lag med et par ivrige ornitologer på grunn av noen hekkende rosenfinker som skulle foreviges.
– Jeg var 15-16 år på den tiden. Det var stort. Jeg la merke til at Sverre brukte Bolex-kamera. Fem år senere hadde jeg samme kameraet, forteller Arne.
Mindre kjent er det det at de begge har hatt hell med kjærligheten med mår som sjekketriks. Sverres kone, Anne-Kathrin Dahl, tok kontakt og fortalte at hun hadde en mår i en trestamme.
Sverre reiste opp fra Oslo til Hedalen i Valdres for å se etter måren. Men da han kom dit, ble han mer interessert i henne enn måren.
Ville dyr og kulturhistorie
Sverre M. Fjelstad står bak 23 fagbøker, derav en roman, med titler som «På kloss hold» (1962), «Ville venner» (1965) og «Dyrenes forunderlige verden» (2002).
I Aftenpostens A-magasin hadde han egen spalte kalt Naturen rundt oss, i 21 år, inntil magasinet hadde sitt første avbrudd i 1963. Radioprogrammet «Dyreliv på våre kanter» gikk hver lørdag fra 1965-1987. Men naturinteressen hans rommer mer enn villskog, dyrespor og fuglesang.
I årene 1953-1959 fant han 26 helleristningsfelt og flere gravhauger fra bronsealderen på Ekeberg i Oslo. Han deltok senere i utgravninger av flere steinalderboplasser i Troms og Finnmark.
I perioden 1972-1976 var Fjelstad var med i Oslo bystyre, som partiløst medlem. Han ble kumulert inn som representant for vern av natur og miljø. Her tok han initiativ til å få reetablert en beverstamme i Østmarka. I 1975 ble det satt ut to beverpar i Østmarka.
I dag er det nærmere 200 bevere i Østmarka. Han har også har uttrykt glede når det kommer meldinger om ulv i området.
Ja, jeg sier min skog, ikke fordi jeg eier den, men på grunn av den gode tilhørigheten vi opplever i uberørt natur.
Går sine daglige turer
90-åringen går fremdeles sine turer i skogen og er en del av foreningen Østmarkas venner.
I fjor startet den politiske prosessen med å opprette nasjonalpark i Østmarka – et forslag Fjelstad har gitt sin støtte til, ettersom det mangler barskog i samlingen av norske nasjonalparker.
Venstre-politiker Ola Elvestuen sa til samme avis at parken burde hete Sverre M. Fjelstad-parken.
«Jeg stiller gjerne mine filmer, bøker og fotografier til disposisjon, men da må man få fram at det ikke handler om en «naturhelt», men om grunntanken bak, om behovet for å ta vare på naturen», kommenterte Fjelstad dengang til Dagsavisen.
